Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 1 488 til 1 497 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

Kjernekraft og vindkraft

Kan dere fortelle litt om disse to energikildene, og fordeler og ulemper med de?? Vi holder på med et prosjekt om energikilder og det er vanskelig å finne stoff som er relevant! Det hadde vært fint om vi kunne ha fått svar i morgen, mandag før klokken 1400

C.M.O.L. (04.03.2007)

Svar:

Hei!
Dessverre får dere ett "seint" svar på spørsmålet.

ATOMKRAFT
De vanskelige sidene ved atomkraft (eller kjernekraft) er det å håndtere og kontrollere radioaktivitet. Atombomben kan stå som et bilde på den ukontrollerte radioaktiviteten, mens i et atomkraftverk balanserer man "bomben" slik at den "eksploderer sakte nok". Etterpå sitter mann igjen med radioaktive restprodukter (atomavfall, kjølevann) - som fortsatt er livsfarlig for allt levende.

Atomavfallet vil fortsette å være livsfarlig i mange tusen år. Dermed må dine tippoldebarn levere videre til sine tippoldebarn store mengder med livsfarlige stoffer som vår tid produserte. (Hva koster det nå egentlig å leie et vaktselskap til å passe på dette i 1000 år?)
Og slik vil det forstette - samtidig som omfanget øker hvis vi fortsetter med kjernekraftverk som nå.

Når alt går bra, er dette eneste ulempen. Kjernekraft forurenser ikke lufta med skumløe utslipp - som lager global oppvarming - og den legger ikke store områder under vann (som vannkrafta gjør).

VINDKRAFT
Fordeler med vindkraft:
- Den lager strøm uten å slippe ut CO2
- Dermed skader det ikke klimaet
- Det er mye vind mange steder
- Det er mest vind på vinteren, når vi trenger mest kraft
- Vind er gratis
- Teknologien er godt utprøvd og gir kun noen få "bivirkninger" (se nedenfor)


Ulemper med vindkraft:

Først noen praktiske ting som forstyrrer strømproduksjonen:

- Det slutter plutselig å blåse, og da slutter også mølla brått å lage strøm.
- Man kan ikke bestemme når det skal begynne å blåse
- Man kan ikke ha vind "på lager", som man kan med vann


Skadelig for fugler:

- Vindmøller dreper en del fugler; ørn og andre rovfugler har vært utsatt

Mange liker ikke å se og høre vindmøllene:

- Vindmøllene er store, ofte 120 meter høye, og kan ses på 10-talls kilometers avstand.
- Vindmøllene lager høy lyd ganske mange timer i året.
- Vindmølleparker med mange vindmøller trenger mye plass
- Noen synes de forstyrrer folk når de "vifter med bladene sine" i naturen, slik at man legger merke til dem og må se på dem hele tiden.

(CO2 - karbondioksid - er den gassen som er viktigste årsak til global oppvarming som endrer klimaet. Gassen kommer ut av nesten alt som brenner - også forbrenningen i vår kropp. Vi og alle andre dyr, puster ut CO2 og vanndamp)

Ha en fin dag,
Mikael af Ekenstam
PS:
Hvis dere søker med ordet "atomkraft" eller "vindkraft", vil dere finne mange tidligere svar som dere kunne brukt i prosjektet.
Dette er oftest den raskeste måten å få de svarene man trenger.
På denne siden blir det ikke svart spesielt raskt eller etter tidsfrister. Dette spørsmålet nådde f.eks. oss i dag, tirsdag.
Trenger man rask leksehjelp, kan man også prøve www.puggandplay.no
DS.

Svartjenesten enova (06.03.2007)


Permanent lenke

nyskjerrigpeer?!?!?

Hvordan brukes olje, kull, gass til å prod. el. energi?

N.N (04.03.2007)

Svar:

Hei!

Kraftverk som bruker olje, kull eller gass kan vi med et felles navn kalle "Varmekraftverk". I tillegg er atomkraftverkene egentlig bare en spesiell type varmekraftverk.
Alle varmekraftverk har det til felles at man bruker den aktuelle energikilden til å koke vann. Deretter driver vanndampen rundt en dampmaskin (eller dampturbin)- som igjen driver en elektrisk generator. Generatoren produserer i sin tur strømmen som går ut på ledningsnettet.

Det er altså stort sett det samme hva man varmer vannet med, bare man får kokt det slik at man får damp til turbinene. Det som skiller varmekraftverkene er ellers hvordan man oppbevarerer og håndterer drivstoffet (energikilden) som man bruker for å koke vannet.

Du kan se litt om dette på Kraftskolen:
(Her velger du film 4 Fossile brensler (se etter 3 min.)
og film 5 - Atomkraft)
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html

eller på denne lenken fra www.Puggandplay.no:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm
(Merk deg gjerne forskjellen på dampturbin og gassturbin)

Håper du fikk svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (06.03.2007)


Permanent lenke

transistor

Hvilke fordeler har en transistor i forhold til radiorør?

N.N (04.03.2007)

Svar:

Hei!

Transistoren har samme egenskaper som radiorøret, men er mindre, billigere å produsere, bruker mindre strøm, og trenger ikke varmes opp før de virker.
Transistoren gjorde det mulig å produsere datamaskiner i mye mindre format enn i gamle dager, samtidig som de ble mer pålitelige og man slapp og ha en teknikker som løp rundt inne i maskinen for å bytte ødelagte radiorør hele tiden.

Ha en fin dag,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (05.03.2007)


Permanent lenke

Gasskraftverk

Kan du forklare fordelene og ulempene med utbygging av gasskraftverk i Norge?

N.N (04.03.2007)

Svar:

Hei og takk for spørsmålet!

FORDELER MED GASSKRAFVERK:

Generelt:
Varmekraftverk har klare fordeler, dersom man har god tilgang på den aktuelle varmekilden. De har også klare ulemper når den globale oppvarmingen nå "tar helt av", men det kan du lese mer om hos Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Zero eller Bellona (for å nevne noen).


Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)

* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.

Staten har opprettet sitt eget Gassnova, som du også kan kontakte for mer informasjon;
Se http://www.gassnova.no


Noen ulemper:
1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.

2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.

3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.


Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (05.03.2007)


Permanent lenke

Batteri

Hva skjer egentlig inne i et batteri??

T.H.L. (03.03.2007)

Svar:

Hei Thomas!

Et batteri virker som en kjemisk pumpe som "produserer" et overskudd av elektroner i den delen av batteriet som er minuspol. I et vanlig 1,5 volts batteri er plusspolen gjerne en kullstav og minuspolen en kappe av sink. Sinken går over til sink-ioner og vi får frigitt 2 elektroner for hvert sink-atom. Batteriet "trekker" elektroner fra den ene enden av en leder til den andre, hvoretter det "skubber" dem tilbake igjen. Energien til å drive denne bevegelsen kommer fra kjemiske reaksjoner inne i batteriet (derfor betegnelsen ”kjemisk pumpe”).

Kanskje du har lyst å prøve deg med et lite forsøk? På nettstedet http://fuv.hivolda.no/prosjekt/aasjoas/batteri.htm#batteritopp viser en hvordan du kan lage et batteri ved hjelp av sitroner.

En mer fyldig forklaring (dansk) finner du på http://www.dr.dk/opfinder/udfordring/batteri2.asp

Ha en energirik dag!
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (05.03.2007)


Permanent lenke

rensing av co2

Hei!
Jeg trenger all informasjon jeg kan få om generelt rensing av co2! og jeg trenger det veldig fort:S

K. (01.03.2007)

Svar:

Hei !

Her finner du mer info om CO2-rensing:

http://www.tu.no/nyheter/miljo/article45455.ece
http://www.tu.no/energi/article67297.ece
http://www.bellona.no/subjects/1138831369.22


Torben Søraas

Svartjenesten enova (02.03.2007)


Permanent lenke

Energi i Norge

hei. jeg bare lurte på et spørsmål, for vi skal skrive en oppgave om energi i Norge...vet du hvor jeg kan finne litt stoff om det?

K. (01.03.2007)

Svar:

Hei !

Her kommer noen linker. De to første viser til statens offisielle oversikt: Fakta 2006 "Energi og vannkraftressurser i Norge".


http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/veiledninger_brosjyrer/2006/Fakta-2006.html?id=88435

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0002/ddd/pdfv/278474-fakta-nyn2.pdf

http://www.energiveven.no/
http://www.kraftskolen.no/

Torben Søraas

Svartjenesten enova (02.03.2007)


Permanent lenke

Strømforbruk

hvem bruker mest strøm i Norge?

A. (01.03.2007)

Svar:

Hei !

Jeg er litt usikker på hva du er ute etter, men...
På side 34 i linken under finner du en figur som viser energiforbruk i 2005 fordelt på sektorer. Og her kan vi se at husholdninger og tjenesteyting står for den største bruken av elektrisitet:

Fakta 2006 "Energi og vannressurser i Norge":

http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/veiledninger_brosjyrer/2006/Fakta-2006.html?id=88435

Torben Søraas

Svartjenesten enova (02.03.2007)


Permanent lenke

Batteri

Hei! Jeg lurte på hva som skjer med strømmen i en elektrisk krets dersom man seriekobler to batterier? Er det mulig at biler kan gå på batteri? Eller blir det El-biler?

N.N (01.03.2007)

Svar:

Hei !



Elbiler har elektrisk motor, og drives av energi lagret i store batterier. Fordelen med elbiler er at de ikke forurenser, og kan dermed bidra til å begrense miljøbelastningen fra transportsektoren.
Linker vedr. elbiler:
http://www.bellona.no
http://www.sparenergi.no/elbil.htm

Andre linker:
http://www.kraftskolen.no/
http://www.energiveven.no/

Torben Søraas

Svartjenesten enova (02.03.2007)


Permanent lenke

Skole prosjekt

Hei!
Vi er noen ungdomer fra karmsund VGS haugesund , vi lurte på om dere kunne hjelpe oss litt med å finne noen sider?

Om dere kunne Funnet bare info om Vann kraft og sol pallepanel.

Vår oppgave er å lage et anlegg som kan holde strøm for 10 privat personer.

Det vi da lurte på var en side eller info om hvor mye et slikt anlegg ville koste , det skal være et mini kraft verk med nok produksjon til:
230Volt 25 ampare men vi vil ha litt å gå på så Vi vil har 28Ampare til å gå, hos være person altså

Pr hus skal ha en effekt på 6.4KW pr
Sammen lagt 64KW. (10 priv, personer)

Vet dere hvor stort anlegg vi eventuelt må velge og hvor mye Penger vi må beregne?

En liten ting til;
Er det billigest for oss og sette strøm nettet i jord eller i luft?

Vi har lett på nettet men alle levrandører har ingen priser vist på sidene.

Vår plan til nå er å,
Ha et Micro kraft verk 100KW
Og et sol panel som skal lade battrier i tilfelle Det blir mangel på vann eller det er for lite vann til at turbinen får nok rotasjon, slik at vi har litt reserve strøm som vi kan holde oss med et par dager.

Vi har lagt en plan om å ha battrier som skal lades av vann kraften som skal holde strøm om natta eller til et nød tilfelle EvT vis vann krafta svikte så har vi litt strøm til reprasjon eller noen i den duren.

Takker for alle svar.

Mvh
Vidar, Daniel og Bjørn

V.O.B. (01.03.2007)

Svar:

Hei ungdommer!
Her er noen linker dere kan benytte.

http://www.energiveven.no/

http://www.kraftskolen.no/

Se på disse og prøv.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (01.03.2007)

««første 1 488 - 1 497 av 2 375 siste»»