Spør en energirådgiver!

strøm

hvem fant opp strømen vi bruker i huset

A. (08.03.2007)

Svar:

Hei !

Følgende fant jeg fra http://no.wikipedia.org/wiki/Elektrisitet

Historie
Tyskeren Otto von Guericke (1602 – 1686) fant en metode for å forsterke den elektriske virkningen. Han plasserte en jernstang med håndtak gjennom en svovelkule. Ved å dreie på håndtaket roterte kula. Dersom man holdt en tørr hånd på kulen, ble kulen elektrisk. Guericke gjorde deretter noen interessante oppdagelser: Et dun ble tiltrukket av kulen. I det dunet traff kulen, ble dunet igjen frastøtt. Dermed hadde Guericke oppdaget at det ikke bare eksisterte elektrisk tiltrekning, men også elektrisk frastøting. Charles Du Fay (1698–1739) oppdaget i 1730-årene at dette skyldtes to typer elektrisk ladning, som oppførte seg ganske likt de magnetiske polene: Like ladninger frastøtte hverandre og ulike ladninger tiltrakk hverandre. Senere var det Benjamin Franklin (1698 – 1790) som ga disse ladningene navnene positive og negative ladninger.

Elektrisitet kan ledes og lagres
Engelskmannen Stephen Gray (1670-1736) oppdaget at enkelte stoffer kunne lede elektrisitet, mens andre ikke kunne. Han valgte å kalle disse for ledere og isolater. Etter hvert fant han at enkelte stoffer ledet strøm bedre enn andre og at det ikke kun var snakk om ledere og isolater men om gode og dårlige ledere. Dermed kunne man tenke seg at det neppe fantes stoffer som var fullstendig ute av stand til å lede strøm. Benjamin Franklin benyttet kunnskapen om at en tråd kan lede strøm, da han i sitt kjente eksperiment sendte opp en drage i tordenvær. Forsøket skulle vise sammenhengen mellom lyn og elektrisitet. Dragen ble truffet av lynet og tråden ledet lynet ned i en leidnerflaske. Leidnerflasken var en oppfinnelse gjort av Peter van Musschenbroek (1692 – 1761), da han jobbet i Leiden i midten av 1740-årene. Leidenglasset ble den første kondensatoren. Kondensatorer har evnen til å lagre elektrisk strøm, men er ikke like stabilt å bruke som batteriet, som kom senere. Franklin viste også noe John Michell (1724-1793) hadde gjort før han: Elektrisitet kan magnetisere og avmagnitisere jernnåler.


Torben Søraas

Svartjenesten enova (09.03.2007)

Brennselceller

Hei!
Lurer rett og slett bare på hva brennselceller er?

R. (05.03.2007)

Svar:

Hei Regine.

I prinsippet fungerer en brenselcelle som et batteri. Hovedforskjellen er at energien i et batteri må lades opp igjen når lageret et tømt, mens en brenselcelle får kontinuerlig påfyll av energi fra tilført brensel. Brenselcellen omdanner kjemisk energi i brenslet til elektrisk energi. De fleste brenselcelletyper må ha ren hydrogen som brensel.

--http://www.zero.no/fossil/co2/teknologi/fangst/oxygen/20040813-7
--
http://www.zero.no/transport/hydrogen/verktoy/slik-virker-en-brenselcelle

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (09.03.2007)

energi

Hvorfor bør produsenter opplyse om hvor mye energi som går med til å produsere en vare?

N.N (07.03.2007)

Svar:

Hei.

Jeg har ikke vært borti at dette er vanlig, men i enkelte sammnehenger kan det være interessant å vite dette av blant annet miljømessige årsaker. Utover dette så er energimerkes hvitevarer for at du som forbruker skal kunne se hvor mye elektrisitet hvert enkelt produkt bruker. Da kan du sammenligne elektrisitetsbruken til ulike produkter, og få lavere strømregning ved å velge det mest energieffektive produktet.

Målet med energimerkeordningen er å stimulere forbrukerne til å velge hvitevarer i de beste energiklassene, og samtidig stimulere produsentene til å kontinuerlig forbedre hvitevarenes energieffektivitet.

Ha ei energisk helg!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (09.03.2007)

Problemstilling

Hei. Jeg bare lurte på om du viste hvor mye strøm en gjennomsnitts familie i norge forhold en gjennomsnitts familie i Kina? Jeg fant ikke dette på nette, så jeg er veldig takknemlig om du finner det ut?

O.A.B. (09.03.2007)

Svar:

Hei !

Jeg fant dessverre bare disse tallene for Norge og alle OEVD-landene. Dette kan du finne her i tabellen på side 33 i kap 3:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/veiledninger_brosjyrer/2006/Faktaheftet-EV-2006.html?id=88442

Tips for å lete videre etter tall om Kina:
http://no.wikipedia.org/wiki/Kina
http://www.ssb.no/emner/01/03/10/energi/

Torben Søraas

Svartjenesten enova (09.03.2007)

Hvordan lages elektrisitet?

Fikk dette spørsmålet av læreren min, vi måtte skrive det inn i læringsboka mi, men jeg finner ikke noe konkret og skjønner ikke helt hva jeg skal skrive for noe om det.

V. (07.03.2007)

Svar:

Hei Veronika!
Den vanligste måten å lage elektrisitet er å omforme bevegelsesenergi til elektrisk energi i en generator (også kalt "dynamo" før).
Man trenger alltid en eller annen type kraft for å lage denne bevegelsesenrgien - som dreier rundt generatoren.
Denne krafta kan man f.eks. hente fra vanndamp, som i varmekraftverk - eller man kan hente den fra vannfall som driver rundt et vannhjul (i vannkraftverk).

Selve omformingen i generatoren skjer ved at elektroner i ledningene prøver å motvirke og utjevne at magnetfeltet i generatoren endrer seg. Mangetfeltet endrer seg hver gang man snurrer rundt akslingen på generatoren, og dermed klarer generatoren å omforme bevegelsesenergi til elektristet (elektrisk energi).

Ei solcelle gjør det på en litt annen måte:
Her er det "energipakken" i hvert foton (lyspartikkel) som "slår" elektroner fra ett nivå til et annet. Siden elektronene "vil" tilbake til sitt opprinnelige nivå, lager de ene elektrisk strøm når de så flytter seg tilbake. (Dette kalles "den fotovoltaiske effekt")


Håper det gikk an å forstå noe av dette.

Lykke til!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (08.03.2007)

Miljøproblema olje, kol og gass

Kva er dei viktigaste miljøproblema som oppstår når vi brukar olje, gass og kol?

O.I. (06.03.2007)

Svar:

Hei Oda I.
Dei viktigaste miljøproblemane som oppstår når vi brukar fossile brennstoff følger av utsleppa til atmosfæren.
Desse utsleppa vil være bl.a. CO2, NO og NO2 (kjend som NOx), SO2 og HCl

Dei mest alvorlige problema har vi nett no med global oppvarming - som i stor grad skriv seg frå dei enorme utsleppa av CO2 som brenning av olje, kull, og gass har resultert i.

Eit anna miljøproblem er sur nedbør, som kjem av dei andre gassane lista opp ovafor.
Litt kjemi frå Wikipedia:

"Sur nedbør er en konsekvens av forurensning i lufta, som kommer ned på jorda sammen med nedbøren. Vi snakker hovedsakelig om tilførsel av to stoffer. Det er svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx). Oksidene reagerer med vanndamp i atmosfæren, og danner svovelsyre (H2SO4) og salpetersyre (HNO3). Dette gjør at vannet blir surt, og inneholder en pH under 5.6, som kjennertegner sur nedbør.

Eks. : SO2 + H2O ↔ H2SO3 (svovelsyrling) SO3 + H2O ↔ H2SO4 (svovelsyre) "



På www.wikipedia.no er det også skrive om skadeverknadene frå sur nedbør:

"Skader påvirket av surt nedbør:

Forsuring av innsjøer dreper alger, dyr og fisk. Dette gjør at vannet ser renere ut, men har da blitt næringsfattig, eller dødt.
Næringsstoffer fra jordsmonnet blir utvasket. Sur nedbør løser opp viktige næringsstoffer, som kalsium og kalium, og reduserer derfor tilgjengeligheten for planter.
Den sure nedbøren dreper mikroorganismer, og det medfører redusert nedbryting av organisk materiale og tilbakeføring av næringsstoffer til plantene.
Sur nedbør oppløser giftige metaller, slik at for eksempel aluminium og kvikksølv blir gjort tilgjengelig for planter og mikroorganismer. "


Håper du vert hjulpen av svaret!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (07.03.2007)

Energi fra solcellepaneler til forbrukerne.

Hvordan får vi transportert energi fra solcellepaneler til forbrukerne?
Håper på svar så raskt som mulig!
På forhånd,takk.

K. (07.03.2007)

Svar:

Gjennom elektriske ledninger!

(var dette raskt nok?)

:-) mvh Øistein

Svartjenesten enova (07.03.2007)

energi

hva er energiforbruk?

S. (06.03.2007)

Svar:

Hei!
Energiforbruk er en prosess der energi omformes fra en energiform til en annen.

Grunnregelen er at energi aldri kan oppstå av seg selv, og aldri bli borte - den kan bare omformes.

( I tillegg vet vi etter Einstein at masse (stoff) kan omformes til energi (skjer på sola og i atomkraftverk), og at energi antakelig kan omformes til masse)

Det vanligste er at energien "taper kvalitet" når den omformes, dvs. at den går fra energi av høy kvalitet til energi av lavere kvalitet. Vårt mål på kvalitet er i denne sammenhengen et uttrykk for hvor lett det er for oss å ta energien i bruk.

Elektrisk strøm er et eksempel på energi av høy kvalitet:
I et vannkraftverk "produseres" den ved at kraftmaskinene omformer bevegelsesenergien (fallenergien) i vann til elektrisk energi i generatoren.

Samtidig "forbrukes" kanskje deler av denne energien i ei lyspære. Siden energien ikke blir borte, vet vi at den egentlig omformes i lyspæra når vi sier at den "forbrukes". I lyspæra omformes 1-2 % energien til lys og 98-99 % av energien til varme.

Siden både lys og varme sprer seg og er vanskelig å samle i bøtter og spann, sier vi at energien nå er "forbrukt". Egentlig er den der ennå, og varmen kan vi til dels ha nytte av når det er kaldt, men ellers er energien tapt for oss. Vi klarer ikke lenger å gjøre bruk av energien, og da sier vi at energien er "brukt" eller at den har lav energikvalitet.


Håper dette var mulig å forstå.. :-)


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (07.03.2007)

pris

V. (06.03.2007)

Svar:

Hei Vegar!
Du må huske å stille spørsmålet, også!
:-)

Mvh Øistein

Svartjenesten enova (07.03.2007)

Kjernekraft og vindkraft

Kan dere fortelle litt om disse to energikildene, og fordeler og ulemper med de?? Vi holder på med et prosjekt om energikilder og det er vanskelig å finne stoff som er relevant! Det hadde vært fint om vi kunne ha fått svar i morgen, mandag før klokken 1400

C.M.O.L. (04.03.2007)

Svar:

Hei!
Dessverre får dere ett "seint" svar på spørsmålet.

ATOMKRAFT
De vanskelige sidene ved atomkraft (eller kjernekraft) er det å håndtere og kontrollere radioaktivitet. Atombomben kan stå som et bilde på den ukontrollerte radioaktiviteten, mens i et atomkraftverk balanserer man "bomben" slik at den "eksploderer sakte nok". Etterpå sitter mann igjen med radioaktive restprodukter (atomavfall, kjølevann) - som fortsatt er livsfarlig for allt levende.

Atomavfallet vil fortsette å være livsfarlig i mange tusen år. Dermed må dine tippoldebarn levere videre til sine tippoldebarn store mengder med livsfarlige stoffer som vår tid produserte. (Hva koster det nå egentlig å leie et vaktselskap til å passe på dette i 1000 år?)
Og slik vil det forstette - samtidig som omfanget øker hvis vi fortsetter med kjernekraftverk som nå.

Når alt går bra, er dette eneste ulempen. Kjernekraft forurenser ikke lufta med skumløe utslipp - som lager global oppvarming - og den legger ikke store områder under vann (som vannkrafta gjør).

VINDKRAFT
Fordeler med vindkraft:
- Den lager strøm uten å slippe ut CO2
- Dermed skader det ikke klimaet
- Det er mye vind mange steder
- Det er mest vind på vinteren, når vi trenger mest kraft
- Vind er gratis
- Teknologien er godt utprøvd og gir kun noen få "bivirkninger" (se nedenfor)


Ulemper med vindkraft:

Først noen praktiske ting som forstyrrer strømproduksjonen:

- Det slutter plutselig å blåse, og da slutter også mølla brått å lage strøm.
- Man kan ikke bestemme når det skal begynne å blåse
- Man kan ikke ha vind "på lager", som man kan med vann


Skadelig for fugler:

- Vindmøller dreper en del fugler; ørn og andre rovfugler har vært utsatt

Mange liker ikke å se og høre vindmøllene:

- Vindmøllene er store, ofte 120 meter høye, og kan ses på 10-talls kilometers avstand.
- Vindmøllene lager høy lyd ganske mange timer i året.
- Vindmølleparker med mange vindmøller trenger mye plass
- Noen synes de forstyrrer folk når de "vifter med bladene sine" i naturen, slik at man legger merke til dem og må se på dem hele tiden.

(CO2 - karbondioksid - er den gassen som er viktigste årsak til global oppvarming som endrer klimaet. Gassen kommer ut av nesten alt som brenner - også forbrenningen i vår kropp. Vi og alle andre dyr, puster ut CO2 og vanndamp)

Ha en fin dag,
Mikael af Ekenstam
PS:
Hvis dere søker med ordet "atomkraft" eller "vindkraft", vil dere finne mange tidligere svar som dere kunne brukt i prosjektet.
Dette er oftest den raskeste måten å få de svarene man trenger.
På denne siden blir det ikke svart spesielt raskt eller etter tidsfrister. Dette spørsmålet nådde f.eks. oss i dag, tirsdag.
Trenger man rask leksehjelp, kan man også prøve www.puggandplay.no
DS.

Svartjenesten enova (06.03.2007)