Spør en energirådgiver!

Hei Helene!

Vindmølle og vindturbin er samme sak. Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner med tilhørende interne elektriske anlegg. I tilfeller der vindkraftverket består av flere turbiner, kalles det gjerne en vindpark.

En vindturbin består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler. Vindkraftverk må tilkobles eksisterende ledningsnett.

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

PS. Hvis du trenger enda kjappere svar er det lurt at søke på gamle svar her: http://www.miljolare.no/tema/energi/sporsmal/ DS.

Svartjenesten enova (12.03.2007)

Hei !

På side 9 og 10 i veilderen fra NVE under finner du slike økonomitall:
http://www.nve.no/admin/FileArchive/287/Rapp%2019-1998%20Innforing_vindkraft.pdf

Her er NVEs oversiktsside om vindkraft:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497

Torben Søraas

Svartjenesten enova (09.03.2007)

Hei !

Det var ikke så lett å finne historien til solenergi, men denne danske linken var vel den beste:
http://da.wikipedia.org/wiki/Tidslinje_for_solenergi

Her er noen flere norske generelle linker:
http://no.wikipedia.org/wiki/Solenergi
http://www.solenergi.no/
http://www.sparenergi.no/solenergi.htm

Torben Søraas

Svartjenesten enova (09.03.2007)

Hei !

I løpet av dette århundret forventer IPCC at den globale gjennomsnittstemperaturen kan øke med mellom 1,4 og 5,8 grader på grunn av menneskenes bidrag. Dette bygger på forventninger til utviklingen i globale utslipp dersom det ikke gjennomføres nye klimatiltak.

En slik temperaturøkning vil få store konsekvenser for dyre- og planteliv, jordbruk og bosettinger mange steder i verden. Havnivået kan stige med mellom 9 og 88 centimeter det neste hundreåret, noe som vil gjøre mennesker i lavtliggende kystområder mer utsatt for storm, oversvømmelser og sykloner.

I mange områder som allerede mangler ferskvann ventes økt fare for tørke og vannmangel. Andre steder kan flom og oversvømmelser bli et større problem. Med temperaturøkning og økt nedbør følger spredning av sykdommer som malaria i fattige land med liten kapasitet til å bekjempe smitten. Ved en moderat oppvarming kan noen områder (som Norge) oppleve fordeler som bedre betingelser for jordbruk og planteliv, mens andre får dårligere vilkår for dyrking av mat. For flertallet av verdens befolkning ventes konsekvensene å bli negative. Ved en høy utslippsvekst og en kraftig oppvarming vil konsekvensene bli langt mer alvorlige, og sannsynligheten for uventede og brå skifter i klimaforhold øker.
Det er jordas fattige som vil rammes hardest av klimaendringene, fastslår IPCC. Det skyldes dels at de tropiske områdene hvor mange utviklingsland ligger er utsatt for klimaendringer. I mange av disse landene vil betingelsene for jordbruket forverres. Fattige er dessuten spesielt utsatt fordi de ofte ikke har penger til å tilpasse seg til klimaendringer og små muligheter til å flytte. De fattige landene vil derfor ha behov for støtte fra industrilandene for å kunne tilpasse seg klimaendringer. I rike industriland er det større muligheter for å beskytte seg, for eksempel ved å forsterke bygninger, veier og andre anlegg mot vær og vind.


Torben Søraas

Svartjenesten enova (09.03.2007)

Hei.

Dette ligger nok noe utenfor vårt fagområde, slik at jeg har ikke noe godt svar å komme med, men du kan se om du finner noen tips i lenkene under:

- http://www.bt.no/klima/article337948.ece?start=1
- http://www.bjerknes.uib.no/pages.asp?kat=3&lang=1
- http://www.met.no/aktuelt/nyhetsarkiv/2005/slikvar2005.html

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (09.03.2007)

Hei !

Dette kan du lese mer om her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Elektrisitet

Elektrisitet kan ledes og lagres:
Engelskmannen Stephen Gray (1670-1736) oppdaget at enkelte stoffer kunne lede elektrisitet, mens andre ikke kunne. Han valgte å kalle disse for ledere og isolater. Etter hvert fant han at enkelte stoffer ledet strøm bedre enn andre og at det ikke kun var snakk om ledere og isolater men om gode og dårlige ledere. Dermed kunne man tenke seg at det neppe fantes stoffer som var fullstendig ute av stand til å lede strøm. Benjamin Franklin benyttet kunnskapen om at en tråd kan lede strøm, da han i sitt kjente eksperiment sendte opp en drage i tordenvær. Forsøket skulle vise sammenhengen mellom lyn og elektrisitet. Dragen ble truffet av lynet og tråden ledet lynet ned i en leidnerflaske. Leidnerflasken var en oppfinnelse gjort av Peter van Musschenbroek (1692 – 1761), da han jobbet i Leiden i midten av 1740-årene. Leidenglasset ble den første kondensatoren. Kondensatorer har evnen til å lagre elektrisk strøm, men er ikke like stabilt å bruke som batteriet, som kom senere. Franklin viste også noe John Michell (1724-1793) hadde gjort før han: Elektrisitet kan magnetisere og avmagnitisere jernnåler.


Torben Søraas

Svartjenesten enova (09.03.2007)

Hei.

Forurensning er utslipp av skadestoffer fra naturlige og menneskeskapte prosesser. Stoffene slippes ut i miljøet og bringes blant annet videre i næringskjeden ved opptak av mat. De synlige og estimerte skadevirkningene på menneske og miljø øker eksponentielt (overproporsjonalt) med den menneskelige aktivitet.

I balansegangen mellom å ivareta samfunnets behov utbygges det lovverk som setter grenser for hva som er tillatte utslipp for spesifikke prosesser. I Norge er det interesse knyttet til forurensning i nordområdene og havområdene.

Forurensning foregår enten ved et jevnt utslipp eller ved store enkelt-utslipp i forbindelse med katastrofer. Utslippene forurenser luft, vann og hav.

Mengden av miljø-forurensning måles i CO2 og NOx. Størst bidrag får vi fra

Bil
Fly
Industri
Hus-oppvarming

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (09.03.2007)

Hei.

Ikke-fornybar energi er energi som baserer seg på ressurser som ikke kan fornyes og som en dag vil ta slutt. Slike ressurser kalles også lagerressurser. Eksempler på ikke-fornybar energiressurser er kull, olje, naturgass og uran.

Les mer feks her: http://no.wikipedia.org/wiki/Ikke-fornybar_energi

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (09.03.2007)

Hei !

Følgende fant jeg fra http://no.wikipedia.org/wiki/Elektrisitet

Historie
Tyskeren Otto von Guericke (1602 – 1686) fant en metode for å forsterke den elektriske virkningen. Han plasserte en jernstang med håndtak gjennom en svovelkule. Ved å dreie på håndtaket roterte kula. Dersom man holdt en tørr hånd på kulen, ble kulen elektrisk. Guericke gjorde deretter noen interessante oppdagelser: Et dun ble tiltrukket av kulen. I det dunet traff kulen, ble dunet igjen frastøtt. Dermed hadde Guericke oppdaget at det ikke bare eksisterte elektrisk tiltrekning, men også elektrisk frastøting. Charles Du Fay (1698–1739) oppdaget i 1730-årene at dette skyldtes to typer elektrisk ladning, som oppførte seg ganske likt de magnetiske polene: Like ladninger frastøtte hverandre og ulike ladninger tiltrakk hverandre. Senere var det Benjamin Franklin (1698 – 1790) som ga disse ladningene navnene positive og negative ladninger.

Elektrisitet kan ledes og lagres
Engelskmannen Stephen Gray (1670-1736) oppdaget at enkelte stoffer kunne lede elektrisitet, mens andre ikke kunne. Han valgte å kalle disse for ledere og isolater. Etter hvert fant han at enkelte stoffer ledet strøm bedre enn andre og at det ikke kun var snakk om ledere og isolater men om gode og dårlige ledere. Dermed kunne man tenke seg at det neppe fantes stoffer som var fullstendig ute av stand til å lede strøm. Benjamin Franklin benyttet kunnskapen om at en tråd kan lede strøm, da han i sitt kjente eksperiment sendte opp en drage i tordenvær. Forsøket skulle vise sammenhengen mellom lyn og elektrisitet. Dragen ble truffet av lynet og tråden ledet lynet ned i en leidnerflaske. Leidnerflasken var en oppfinnelse gjort av Peter van Musschenbroek (1692 – 1761), da han jobbet i Leiden i midten av 1740-årene. Leidenglasset ble den første kondensatoren. Kondensatorer har evnen til å lagre elektrisk strøm, men er ikke like stabilt å bruke som batteriet, som kom senere. Franklin viste også noe John Michell (1724-1793) hadde gjort før han: Elektrisitet kan magnetisere og avmagnitisere jernnåler.


Torben Søraas

Svartjenesten enova (09.03.2007)

Hei Regine.

I prinsippet fungerer en brenselcelle som et batteri. Hovedforskjellen er at energien i et batteri må lades opp igjen når lageret et tømt, mens en brenselcelle får kontinuerlig påfyll av energi fra tilført brensel. Brenselcellen omdanner kjemisk energi i brenslet til elektrisk energi. De fleste brenselcelletyper må ha ren hydrogen som brensel.

--http://www.zero.no/fossil/co2/teknologi/fangst/oxygen/20040813-7
--
http://www.zero.no/transport/hydrogen/verktoy/slik-virker-en-brenselcelle

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (09.03.2007)