Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 469 til 1 478 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
vannenergi
hvordan produseres elektrisk energi av vannkraft??
håper på hurtig svar :)
A. (10.03.2007)
Svar:
Hei!
Nedenfor finner du to generelle forklaringer vi har sendt ut før om hvordan man lager strøm i et vannkraftverk:
FORKLARING 1:
Kort fortalt er det bevegelsesenergien til vann - eller trykket fra vann (som helst kommer høyest mulig fra) som driver rundt en turbin (et vannhjul)og omformes til bevegelsesenergi i vannhjulet. Turbinen driver i sin tur rundt en elektrisk generator. Her blir bevegelsesenergien (rotasjonsenergien) fra turbinen omformet til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.
Du kan se nærmere på siden om vannkraftverk hos miljolare.no:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/ressurs/vr11/?vis=ressurser
Statkraft har også noen sider:
http://www.statkraft.no/pub/vannkraft/kort_forklart/index.asp
FORKLARING 2:
Et vannkraftverk består i hovedsak av:
1. Magasin som samler opp regnvann og smeltevann fra is og snø.
2. Tilførselstunnel for vannet fra magasinet som fortsetter i en bratt trykksjakt ned til selve
3. Kraftstasjonen, der strømproduksjonen foregår.
Kraftstasjonen består litt forenklet av en turbin og en generator.
Turbinen består av et hjul med skovler. Når vatnet treffer skovlene presses turbinhjulet rundt. Turbinen er forbundet med generatoren gjennom en turbinaksling, som er ei kraftig stang som turbinen og generatoren dreier seg rundt.
En generator kan sammenliknes med en sykkeldynamo, hvis du husker slike. Den består av en rotor (som går rundt) og en stator som omgir rotoren. Ved hjelp av magneter og viklinger av kobbertråd omdannes energien i vatnet til elektrisk energi (strøm).
Håper du fikk svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (12.03.2007)
brenselcelle
hvordan produseres elektrisk energi fra brenseceller????
N.N (11.03.2007)
Svar:
I prinsippet fungerer en brenselcelle som et batteri. Hovedforskjellen er at energien i et batteri må lades opp igjen når lageret et tømt, mens en brenselcelle får kontinuerlig påfyll av energi fra tilført brensel. Brenselcellen omdanner kjemisk energi i brenslet til elektrisk energi. De fleste brenselcelletyper må ha ren hydrogen som brensel.
Følger du lenkene nedenfor, finner du gode illustrasjoner på hvordan den kjemiske prosessen foregår
(I tillegg er det gode forklaringer som går dypere enn den du fikk her):
--http://www.zero.no/fossil/co2/teknologi/fangst/oxygen/20040813-7
--
http://www.zero.no/transport/hydrogen/verktoy/slik-virker-en-brenselcelle
Ha en fin dag!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (12.03.2007)
Vindmølle
Hva heter de delene som en vindmølle består av, og hva er forskjellen på en vindmølle og en vindturbin, trenger et kjapt svar.
Påforhånd takk. :)
H. (09.03.2007)
Svar:
Hei Helene!
Vindmølle og vindturbin er samme sak. Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner med tilhørende interne elektriske anlegg. I tilfeller der vindkraftverket består av flere turbiner, kalles det gjerne en vindpark.
En vindturbin består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler. Vindkraftverk må tilkobles eksisterende ledningsnett.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam
PS. Hvis du trenger enda kjappere svar er det lurt at søke på gamle svar her: http://www.miljolare.no/tema/energi/sporsmal/ DS.Svartjenesten enova (12.03.2007)
Vindmølle
Kan du si en eksakt pris på en vindmølle, å hvor mye det koster å ha den i bruk?
M.R. (09.03.2007)
Svar:
Hei !
På side 9 og 10 i veilderen fra NVE under finner du slike økonomitall:
http://www.nve.no/admin/FileArchive/287/Rapp%2019-1998%20Innforing_vindkraft.pdf
Her er NVEs oversiktsside om vindkraft:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
Torben SøraasSvartjenesten enova (09.03.2007)
solenergi
hei kan du fortelle meg litt historie om solenergi?? hvor gamml er teknologien? og solpanel? hvem oppfant den??
L. (09.03.2007)
Svar:
Hei !
Det var ikke så lett å finne historien til solenergi, men denne danske linken var vel den beste:
http://da.wikipedia.org/wiki/Tidslinje_for_solenergi
Her er noen flere norske generelle linker:
http://no.wikipedia.org/wiki/Solenergi
http://www.solenergi.no/
http://www.sparenergi.no/solenergi.htm
Torben SøraasSvartjenesten enova (09.03.2007)
plantelivet i norge ved auka CO2 utslepp.
Hva vil skje med plantelivet i NORGE ved auka drivhuseffekt?
N.N (09.03.2007)
Svar:
Hei !
I løpet av dette århundret forventer IPCC at den globale gjennomsnittstemperaturen kan øke med mellom 1,4 og 5,8 grader på grunn av menneskenes bidrag. Dette bygger på forventninger til utviklingen i globale utslipp dersom det ikke gjennomføres nye klimatiltak.
En slik temperaturøkning vil få store konsekvenser for dyre- og planteliv, jordbruk og bosettinger mange steder i verden. Havnivået kan stige med mellom 9 og 88 centimeter det neste hundreåret, noe som vil gjøre mennesker i lavtliggende kystområder mer utsatt for storm, oversvømmelser og sykloner.
I mange områder som allerede mangler ferskvann ventes økt fare for tørke og vannmangel. Andre steder kan flom og oversvømmelser bli et større problem. Med temperaturøkning og økt nedbør følger spredning av sykdommer som malaria i fattige land med liten kapasitet til å bekjempe smitten. Ved en moderat oppvarming kan noen områder (som Norge) oppleve fordeler som bedre betingelser for jordbruk og planteliv, mens andre får dårligere vilkår for dyrking av mat. For flertallet av verdens befolkning ventes konsekvensene å bli negative. Ved en høy utslippsvekst og en kraftig oppvarming vil konsekvensene bli langt mer alvorlige, og sannsynligheten for uventede og brå skifter i klimaforhold øker.
Det er jordas fattige som vil rammes hardest av klimaendringene, fastslår IPCC. Det skyldes dels at de tropiske områdene hvor mange utviklingsland ligger er utsatt for klimaendringer. I mange av disse landene vil betingelsene for jordbruket forverres. Fattige er dessuten spesielt utsatt fordi de ofte ikke har penger til å tilpasse seg til klimaendringer og små muligheter til å flytte. De fattige landene vil derfor ha behov for støtte fra industrilandene for å kunne tilpasse seg klimaendringer. I rike industriland er det større muligheter for å beskytte seg, for eksempel ved å forsterke bygninger, veier og andre anlegg mot vær og vind.
Torben SøraasSvartjenesten enova (09.03.2007)
Varme
Kor er det varmest på jorda og kva skjer med mykje av varmen?
N.N (08.03.2007)
Svar:
Hei.
Dette ligger nok noe utenfor vårt fagområde, slik at jeg har ikke noe godt svar å komme med, men du kan se om du finner noen tips i lenkene under:
- http://www.bt.no/klima/article337948.ece?start=1
- http://www.bjerknes.uib.no/pages.asp?kat=3&lang=1
- http://www.met.no/aktuelt/nyhetsarkiv/2005/slikvar2005.html
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (09.03.2007)
Elektrisitet
jeg har oppgave av læreren min om å finne ut hvordan man strøm i en ledning! Jeg finner ikke svare noen steder!
J. (08.03.2007)
Svar:
Hei !
Dette kan du lese mer om her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Elektrisitet
Elektrisitet kan ledes og lagres:
Engelskmannen Stephen Gray (1670-1736) oppdaget at enkelte stoffer kunne lede elektrisitet, mens andre ikke kunne. Han valgte å kalle disse for ledere og isolater. Etter hvert fant han at enkelte stoffer ledet strøm bedre enn andre og at det ikke kun var snakk om ledere og isolater men om gode og dårlige ledere. Dermed kunne man tenke seg at det neppe fantes stoffer som var fullstendig ute av stand til å lede strøm. Benjamin Franklin benyttet kunnskapen om at en tråd kan lede strøm, da han i sitt kjente eksperiment sendte opp en drage i tordenvær. Forsøket skulle vise sammenhengen mellom lyn og elektrisitet. Dragen ble truffet av lynet og tråden ledet lynet ned i en leidnerflaske. Leidnerflasken var en oppfinnelse gjort av Peter van Musschenbroek (1692 1761), da han jobbet i Leiden i midten av 1740-årene. Leidenglasset ble den første kondensatoren. Kondensatorer har evnen til å lagre elektrisk strøm, men er ikke like stabilt å bruke som batteriet, som kom senere. Franklin viste også noe John Michell (1724-1793) hadde gjort før han: Elektrisitet kan magnetisere og avmagnitisere jernnåler.
Torben SøraasSvartjenesten enova (09.03.2007)
hva forurenser mest?
hei. bare lurte på om hva som er de ti tingene som forurenser mest i verden?
N.N (08.03.2007)
Svar:
Hei.
Forurensning er utslipp av skadestoffer fra naturlige og menneskeskapte prosesser. Stoffene slippes ut i miljøet og bringes blant annet videre i næringskjeden ved opptak av mat. De synlige og estimerte skadevirkningene på menneske og miljø øker eksponentielt (overproporsjonalt) med den menneskelige aktivitet.
I balansegangen mellom å ivareta samfunnets behov utbygges det lovverk som setter grenser for hva som er tillatte utslipp for spesifikke prosesser. I Norge er det interesse knyttet til forurensning i nordområdene og havområdene.
Forurensning foregår enten ved et jevnt utslipp eller ved store enkelt-utslipp i forbindelse med katastrofer. Utslippene forurenser luft, vann og hav.
Mengden av miljø-forurensning måles i CO2 og NOx. Størst bidrag får vi fra
Bil
Fly
Industri
Hus-oppvarming
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (09.03.2007)
Til skole prosjektet - ikke fornybare energikilder
Er det kun olje, kull og naturgass som er ikke fornybare energikilder?
N.N (08.03.2007)
Svar:
Hei.
Ikke-fornybar energi er energi som baserer seg på ressurser som ikke kan fornyes og som en dag vil ta slutt. Slike ressurser kalles også lagerressurser. Eksempler på ikke-fornybar energiressurser er kull, olje, naturgass og uran.
Les mer feks her: http://no.wikipedia.org/wiki/Ikke-fornybar_energi
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (09.03.2007)