Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 466 til 1 475 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Energi
Hvordan kan man utnytte vannenergi på best mulig måte? skriv gjerne ned noen linker!
M.M. (12.03.2007)
Svar:
Hei!
Utnytting av vannenergi har man blitt ganske flinke til i Norge gjennom de siste hundre år. Norske selskaper og teknologer har i disse årene gitt gode bidrag til forskning og utvikling av gode vannturbiner, generatorer, effektive vanneier, dambygging, vannhusholdning og produksjonsplanlegging og atpåtil en egen "børs" for kjøp og salg av elektrisk kraft - slik at man skal være sikker på å få best mulig utnytting av ressursen vannkraft.
Dette betyr at det er forskjellige vinklinger på det å utnytte vannergi på "best mulig måte".
Hvis du vil vite mer om de økonomiske vinklingene, kan du kontakte Den nordiske elbørsen NordPool;
se www.nordpool.no
Hvis du vil vite litt om de tekniske løsningene og hvordan man må tenke og planlegge hvis man vil utnytte en bekk/elv eller et vassdrag i nærområdet, kan du finne ei hel "kokebok" her:
http://kraftverk.net/kokebok.php
Ellers heter den største kraftprodusenten i Norge Statkraft (siden den eies av den norske staten); se www.statkraft.no
og http://www.statkraft.no/pub/vannkraft/kort_forklart/index.asp
Et eget statsforetak tar ansvar for å koordinere all kraftproduksjon og transport av kraft på det norske hovednettet (det elektriske stamlinjenettet kalt Sentralnettet). Dette foretaket heter Statnett SF, og bygger og driver ledninger fra landsende til landsende, og oså mot nabolandene Russland,Finland, Sverige og Danmark (Kabel til Nederland kommer om noen år).
Samtidig må de passe på at det produseres like mye kraft som det brukes, ellers stopper hele kraftsystemet opp. Siden elektrisk kraft er en "ferskvare" som må produseres og brukes helt samtidig, så er dyktighet i systemdriften en svært viktig forutsetning for å utnytte vannenergien best mulig. (Hvis demingene renner over eller elvekraftferkene stopper, så får man ikke utnyttet vannenergien som "stikker av" i mellomtiden.)
Se mer på www.statnett.no
Ellers er det Norges vassdrags- og energiverk, NVE, som er "myndighet" for vannkraftressursen her i landet. (NVE er underlagt Olje- og energidepartementet, som igjen er ansvaret til energiministeren i regjeringen)
Se www.nve.no
Det kan alltid lønne seg å ta kontakt med sine lokale elverk og kraftprodusenter hvis man vil finne ut mer om utnytting av vannenergi.
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (12.03.2007)
SOLENERGI
Hva brukes solenergi til?
A. (12.03.2007)
Svar:
Noen steder på Jorda (som på Island) har man varme kilder, som kommer fra det indre av kloden. Denne energien kommer av massetrykket og tyngdekreftene, og stammer ikke fra sola.
Man kan også få ut store mengder energi gjennom kjernefysiske prosesser i atomkraftverk. Da bruker man det radioaktive stoffet uran som "brensel" og henter ut energien som frigis når uran spaltes. Denne energien har heller ikke direkte noe med sola å gjøre, men gjør bruk av stoffer fra Jorda. (Faktisk kan man også se på sola som et gigantisk kjernekraftverk.)
All annen energi som brukes på Jorda kommer ellers opprinnelig fra sola!
Alle levende vesener, planter og dyr, er avhengig av å få tilført energi for å holde eget "maskineri" igang.
Plantene henter det meste av sin energi rett fra sola, og noe fra jordsmonnet. Dyr på landjorda og i havet er må enten hente sin energi ved å spise plantene eller ved å spise hverandre. Dermed spiser de også energi som først kom fra sola.
Sola er også "motoren" bak havstrømmer, vær og vind. Når vi bruker vannkraft, vindkraft eller bølgekraft, er dette egentlig energi fra sola. Det er sola som fordampet vannet slik at det kunne regne. Det er sola som gjør det varmere noen steder, slik at luften stiger opp og ny (kald) luft må strømme til. Altså er det sola som "lager" vinden. Det samme skjer med de store havstrømmene.
Videre er kull, olje og gass egentlig "gammel solenergi" som er pakket bort i jordskorpa.
Her og når kan også vi mennesker fange solenergi direkte, f.eks. med solcellepanel som lager strøm eller med "solfangere" som fanger solvarme i paneler med vannrør. Denne varmen brukes så til å varme hus eller til å varme tappevann.
Og selvsagt kjenner vi at sola varmer når den skinner inn gjennom vinduene. Denne varmen kommer godt med til husoppvarming når temperaturen ute er litt kjølig. (Men når det er sommer og varmt ute, har vi selvsagt ikke mye bruk for denne solenergien!)
Solenergien er altså grunnlag for alt liv på jorda - så du kan altså si at vi bruker solenergien til ALT.
Ha en fin energidag!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (12.03.2007)
dampmaskin
hvilke stoffer er det som kmmer ut av en dampmaskin, og hvorfor er de farlige for naturen?
H. (11.03.2007)
Svar:
Hei Hilde!
Hvilke stoffer som kommer ut av dampmaskinen, er helt avhengig av hva man bruker for å koke vannet slik at det blir damp.
Ofte brenner man fossile brensler som kull, olje og gass, og tradisjonelt sett var kull den energikilden man hadde størst tilgang på når James Watt og gjenget utviklet og patenterte dampmaskinen i England i 1769.
Se http://no.wikipedia.org/wiki/Dampmaskin
Kull er fremdeles blant energikildene vi har aller størst reserver av på kloden.
Problemet med kull, olje, og gass (de fossile brenlsene) er at de inneholder store mengder karbon som var tatt ut av det naturlige kretsløpet og stuet bort i jordsorpa.
Når vi nå henter dem fram og brenner dem i enorme mengder, øker dette dramatisk mengden med karbon (i form av spesielt CO2) i atmosfæren.
Når CO2-mengden øker i lufta, øker drivhuseffekten, og da blir kloden sakte men sikkert varmere.
Søk med ordet "drivhuseffekt" på våre sider og se hva vi har skrevet om dette til andre.
I tillegg kan forskjellige typer kulle inneholde mer eller mindre mengder svovel. Spesielt svovel, men også nitrogenet som blir med i selve forbrenningen (danner NOx), er med og danner sure forbindelser - som blir til syre sammen med vann og regner ned som sur nedbør.
Hvis det er noe her som er vanskelig å forstå, er det lurt å spørre en voksen - eller du kan ringe oss på tlf 800 49003 (8-16) og få forklaring.
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (12.03.2007)
vannenergi
hvordan produseres elektrisk energi av vannkraft??
håper på hurtig svar :)
A. (10.03.2007)
Svar:
Hei!
Nedenfor finner du to generelle forklaringer vi har sendt ut før om hvordan man lager strøm i et vannkraftverk:
FORKLARING 1:
Kort fortalt er det bevegelsesenergien til vann - eller trykket fra vann (som helst kommer høyest mulig fra) som driver rundt en turbin (et vannhjul)og omformes til bevegelsesenergi i vannhjulet. Turbinen driver i sin tur rundt en elektrisk generator. Her blir bevegelsesenergien (rotasjonsenergien) fra turbinen omformet til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.
Du kan se nærmere på siden om vannkraftverk hos miljolare.no:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/ressurs/vr11/?vis=ressurser
Statkraft har også noen sider:
http://www.statkraft.no/pub/vannkraft/kort_forklart/index.asp
FORKLARING 2:
Et vannkraftverk består i hovedsak av:
1. Magasin som samler opp regnvann og smeltevann fra is og snø.
2. Tilførselstunnel for vannet fra magasinet som fortsetter i en bratt trykksjakt ned til selve
3. Kraftstasjonen, der strømproduksjonen foregår.
Kraftstasjonen består litt forenklet av en turbin og en generator.
Turbinen består av et hjul med skovler. Når vatnet treffer skovlene presses turbinhjulet rundt. Turbinen er forbundet med generatoren gjennom en turbinaksling, som er ei kraftig stang som turbinen og generatoren dreier seg rundt.
En generator kan sammenliknes med en sykkeldynamo, hvis du husker slike. Den består av en rotor (som går rundt) og en stator som omgir rotoren. Ved hjelp av magneter og viklinger av kobbertråd omdannes energien i vatnet til elektrisk energi (strøm).
Håper du fikk svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (12.03.2007)
brenselcelle
hvordan produseres elektrisk energi fra brenseceller????
N.N (11.03.2007)
Svar:
I prinsippet fungerer en brenselcelle som et batteri. Hovedforskjellen er at energien i et batteri må lades opp igjen når lageret et tømt, mens en brenselcelle får kontinuerlig påfyll av energi fra tilført brensel. Brenselcellen omdanner kjemisk energi i brenslet til elektrisk energi. De fleste brenselcelletyper må ha ren hydrogen som brensel.
Følger du lenkene nedenfor, finner du gode illustrasjoner på hvordan den kjemiske prosessen foregår
(I tillegg er det gode forklaringer som går dypere enn den du fikk her):
--http://www.zero.no/fossil/co2/teknologi/fangst/oxygen/20040813-7
--
http://www.zero.no/transport/hydrogen/verktoy/slik-virker-en-brenselcelle
Ha en fin dag!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (12.03.2007)
Vindmølle
Hva heter de delene som en vindmølle består av, og hva er forskjellen på en vindmølle og en vindturbin, trenger et kjapt svar.
Påforhånd takk. :)
H. (09.03.2007)
Svar:
Hei Helene!
Vindmølle og vindturbin er samme sak. Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner med tilhørende interne elektriske anlegg. I tilfeller der vindkraftverket består av flere turbiner, kalles det gjerne en vindpark.
En vindturbin består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler. Vindkraftverk må tilkobles eksisterende ledningsnett.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam
PS. Hvis du trenger enda kjappere svar er det lurt at søke på gamle svar her: http://www.miljolare.no/tema/energi/sporsmal/ DS.Svartjenesten enova (12.03.2007)
Vindmølle
Kan du si en eksakt pris på en vindmølle, å hvor mye det koster å ha den i bruk?
M.R. (09.03.2007)
Svar:
Hei !
På side 9 og 10 i veilderen fra NVE under finner du slike økonomitall:
http://www.nve.no/admin/FileArchive/287/Rapp%2019-1998%20Innforing_vindkraft.pdf
Her er NVEs oversiktsside om vindkraft:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
Torben SøraasSvartjenesten enova (09.03.2007)
solenergi
hei kan du fortelle meg litt historie om solenergi?? hvor gamml er teknologien? og solpanel? hvem oppfant den??
L. (09.03.2007)
Svar:
Hei !
Det var ikke så lett å finne historien til solenergi, men denne danske linken var vel den beste:
http://da.wikipedia.org/wiki/Tidslinje_for_solenergi
Her er noen flere norske generelle linker:
http://no.wikipedia.org/wiki/Solenergi
http://www.solenergi.no/
http://www.sparenergi.no/solenergi.htm
Torben SøraasSvartjenesten enova (09.03.2007)
plantelivet i norge ved auka CO2 utslepp.
Hva vil skje med plantelivet i NORGE ved auka drivhuseffekt?
N.N (09.03.2007)
Svar:
Hei !
I løpet av dette århundret forventer IPCC at den globale gjennomsnittstemperaturen kan øke med mellom 1,4 og 5,8 grader på grunn av menneskenes bidrag. Dette bygger på forventninger til utviklingen i globale utslipp dersom det ikke gjennomføres nye klimatiltak.
En slik temperaturøkning vil få store konsekvenser for dyre- og planteliv, jordbruk og bosettinger mange steder i verden. Havnivået kan stige med mellom 9 og 88 centimeter det neste hundreåret, noe som vil gjøre mennesker i lavtliggende kystområder mer utsatt for storm, oversvømmelser og sykloner.
I mange områder som allerede mangler ferskvann ventes økt fare for tørke og vannmangel. Andre steder kan flom og oversvømmelser bli et større problem. Med temperaturøkning og økt nedbør følger spredning av sykdommer som malaria i fattige land med liten kapasitet til å bekjempe smitten. Ved en moderat oppvarming kan noen områder (som Norge) oppleve fordeler som bedre betingelser for jordbruk og planteliv, mens andre får dårligere vilkår for dyrking av mat. For flertallet av verdens befolkning ventes konsekvensene å bli negative. Ved en høy utslippsvekst og en kraftig oppvarming vil konsekvensene bli langt mer alvorlige, og sannsynligheten for uventede og brå skifter i klimaforhold øker.
Det er jordas fattige som vil rammes hardest av klimaendringene, fastslår IPCC. Det skyldes dels at de tropiske områdene hvor mange utviklingsland ligger er utsatt for klimaendringer. I mange av disse landene vil betingelsene for jordbruket forverres. Fattige er dessuten spesielt utsatt fordi de ofte ikke har penger til å tilpasse seg til klimaendringer og små muligheter til å flytte. De fattige landene vil derfor ha behov for støtte fra industrilandene for å kunne tilpasse seg klimaendringer. I rike industriland er det større muligheter for å beskytte seg, for eksempel ved å forsterke bygninger, veier og andre anlegg mot vær og vind.
Torben SøraasSvartjenesten enova (09.03.2007)
Varme
Kor er det varmest på jorda og kva skjer med mykje av varmen?
N.N (08.03.2007)
Svar:
Hei.
Dette ligger nok noe utenfor vårt fagområde, slik at jeg har ikke noe godt svar å komme med, men du kan se om du finner noen tips i lenkene under:
- http://www.bt.no/klima/article337948.ece?start=1
- http://www.bjerknes.uib.no/pages.asp?kat=3&lang=1
- http://www.met.no/aktuelt/nyhetsarkiv/2005/slikvar2005.html
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (09.03.2007)