Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 436 til 1 445 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
HJELP!
hei. jeg har et naturfags prosjekt, hva bruker vi olje/gass til?
N.N (16.03.2007)
Svar:
Hei Stine!
Oljen bearbeides eller raffineres til ulike oljeprodukter i oljeraffinerier. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
Mer om olje finner du også her: http://no.wikipedia.org/wiki/Petroleumsgeologi#Oljeproduksjon
Gassen brenner vi for eksempel, og da blir det varmt!
Varmen kan brukes direkte til å varme oss selv og husene våre.
Varmen kan også brukes til å koke vann som kan drive dampturbiner - som igjen kan drive generatorer og skaffe strøm.
Varmen kan også brukes i motorer for å drive biler, busser og båter.
Bare for å nevne noe...
Håper du fikk svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (16.03.2007)
Hvor skjer produksjonen?
heihei! jeg går på oslo handelsgymnasium og har et prosjekt om fossilt brensel: olje. Mitt spørsmål er: hvor skjer olje produksjonen?
N.N (15.03.2007)
Svar:
Hei.
En grei framstilling om oljeutvinning finner du på http://www.daria.no/skole/?tekst=1231.
Oljen bearbeides eller raffineres til ulike oljeprodukter i oljeraffinerier. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
Mer om olje finner du også her: http://no.wikipedia.org/wiki/Petroleumsgeologi#Oljeproduksjon
Ha ei fin helg!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (16.03.2007)
Spørsmål:
2) Hvor utbredt er de nye fornybare energikildene som vindkraft, osmose (også kalt saltgradienter) og tidevannskraft i dag?
N.N (16.03.2007)
Svar:
Hei!
Hvis vi holder oss til Norge, så er vindkraften den mest "kurrante" av de tre du nevner, og vindkraften er allerede godt igang med sin oppbyggingsfase her i landet.
For å få vite status over ferdigstilte, planlagte og konsesjonssøkte vindkraftanlegg, har NVE som fagmyndighet en god oversikt over dette:
Se: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
Tidevannskraft er så langt bare satt i drift ett sted i Norge, og det er i Kvalsundet i Finnmark (Kvalsund kommune, innenfor Hammerfest). Se:
http://www.bellona.no/norwegian_import_area/energi/fornybar/31311
http://www.tidevannsenergi.com/index.htm
I tillegg vet vi at blant andre Troms Kraft har planer om tidevannskraft i Rystraumen i Tromsø kommune.
Saltgradienter forskes på og testes ut i Norge av Statkraft. Du finner mer informasjoner om saltkraft på Statkrafts sider:
http://www.statkraft.no/pub/innovasjon/saltkraft/index.asp
Håper dette kan være til hjelp!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (16.03.2007)
Energiballanse
Hav kommer det av at jorden tilføres mer varme enn det som slipper ut?
Er det ikke slik at klimaforandringer har forekommet på planeten tellus siden "the big bang"?
N.N (16.03.2007)
Svar:
Hei!
Nå er det vel tvilsomt om planeten Tellus var på plass akkurat de første timene etter "the big bang", men jo:
Det har forekommet klimaforandringer underveis i klodens historie tidligere også. Etter som millioner av år har gått, har kloden likevel "funnet formen" på mange vis etter de første "fødsels-millionårene".
De senere årene har man lært seg å kikke historien litt i kortene, blant annet gjennom kjerneboring i Grønlandsisen og isen på Sydpolen. Gjennom denne forskningen har man påvist at CO2-nivået i atmosfæren og temperaturen på kloden har fulgt hverandre helt parallelt gjennom de siste 600.000 år som man har undersøkt.
Samtidig har man funnet ut at temperaturen har gått ganske brått opp noen grader og ganske brått ned noen grader også i enkelte perioder tidligere, med påfølgende istider og tørketider som resultat. Nå viser målingene helt tydelig at den temperaturstigningen vi har hatt de siste årene er den bratteste vi noen gang har hatt på de siste 600.000 år.
Samtidig viser målingene av CO2-nivået i atmosfæren at de siste 100 år representerer den aller bratteste stigningen på CO2 nivå på 600.000 år. Som om ikke det er nok, så har CO2-nivået aldri vært høyere enn nå innenfor den samme perioden. CO2-nivået er allerede langt høyere enn man har målt de andre 600.000 årene, og det vil fortsette å stige (på grunn av "treghet i systemet" enda i mange år - selv om vi bråbremser utslippene nå. Mange forskere er redd vi nærmere oss brått et punkt for "no return", og at vi kanskje har 10-15 år på oss til å gjøre dramatiske reduksjoner i utslippene.
Så hvis du fortsatt skulle være i tvil:
Det er altså i hovedsak de menneskeskapte utslippene av klimagasser (primært CO2) som øker drivhuseffekten og gjør at kloden sakte varmes opp.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (16.03.2007)
hvordan er ett vindkraftverk bygd opp?
hvordan ser et vindkraft erk ut? hvordan er det oppbygd? er det noen tegning av det som kan vise dette?
E.L.D. (15.03.2007)
Svar:
Hei.
Hvis du går inn på www.energifakta.no, også videre inn under emnet "vindkraft" så vil du finne ei skisse av vindmøller der.
I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi gjennom en vindturbin, som består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler som tilkobles eksisterende ledningsnett.
Ha ei energisk helg!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (16.03.2007)
olje
hvilke konsekvenser for mennesker? (positive/negative)
hvilke konsekvenser for energiproduksjonen/forbruket for naturmiljøet?
N.N (15.03.2007)
Svar:
Dei viktigaste miljøproblemane som oppstår når vi brukar fossile brennstoff følger av utsleppa til atmosfæren.
Desse utsleppa vil være bl.a. CO2, NO og NO2 (kjend som NOx), SO2 og HCl
Hei.
Dei mest alvorlige problema har vi nett no med global oppvarming - som i stor grad skriv seg frå dei enorme utsleppa av CO2 som brenning av olje, kull, og gass har resultert i.
Eit anna miljøproblem er sur nedbør, som kjem av dei andre gassane lista opp ovafor.
Litt kjemi frå Wikipedia:
"Sur nedbør er en konsekvens av forurensning i lufta, som kommer ned på jorda sammen med nedbøren. Vi snakker hovedsakelig om tilførsel av to stoffer. Det er svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx). Oksidene reagerer med vanndamp i atmosfæren, og danner svovelsyre (H2SO4) og salpetersyre (HNO3). Dette gjør at vannet blir surt, og inneholder en pH under 5.6, som kjennertegner sur nedbør.
Eks. : SO2 + H2O ↔ H2SO3 (svovelsyrling) SO3 + H2O ↔ H2SO4 (svovelsyre) "
På www.wikipedia.no er det også skrive om skadeverknadene frå sur nedbør:
"Skader påvirket av surt nedbør:
Forsuring av innsjøer dreper alger, dyr og fisk. Dette gjør at vannet ser renere ut, men har da blitt næringsfattig, eller dødt.
Næringsstoffer fra jordsmonnet blir utvasket. Sur nedbør løser opp viktige næringsstoffer, som kalsium og kalium, og reduserer derfor tilgjengeligheten for planter.
Den sure nedbøren dreper mikroorganismer, og det medfører redusert nedbryting av organisk materiale og tilbakeføring av næringsstoffer til plantene.
Sur nedbør oppløser giftige metaller, slik at for eksempel aluminium og kvikksølv blir gjort tilgjengelig for planter og mikroorganismer. "
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (16.03.2007)
olje, kull og gass vil sannsynligvis ta over
hvilken betydning vil det ha for miljøet på jorda at olje kull og gass vil forsvinne og fornybare energikilder vil ta over?
K. (15.03.2007)
Svar:
Hei Kåre!
Miljøet på vil sannsynligvis bli bedre av et skifte fra fossile brensler til fornybare energikilder, men det er vanskelig å si hvordan ille det vil vare når skiftet en gang blir gjort. Du kan lese mer om jordens miljø på http://www.bellona.no/
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (16.03.2007)
Spørsmål:
hei
kan du nevne fordeler og ulemper med atombombe
N.N (14.03.2007)
Svar:
Hei!
Fordelene med å bruke en atombombe er mindre en ulempene, precis som for de fleste vapen. Når USA bombet byen Hiroshima i Japan i slutten av andre verldenskrig dog 60 000 personer i strålesyke innen året var omme. Leukemi og andre typer av kreft har økt betraktelig i detta området etter atombomben. Les mer her: http://no.wikipedia.org/wiki/Atombombene_over_Hiroshima_og_Nagasaki
Atombomber og andre massødeleggelsevåpen kan brukes for å ende en krig, men det er stor risiko at kriget blir utviklet enda mer og at kriget ødelegger jordkloden og dreper en stor del av menneskene på den.
Sånn sett er fordelene betraktelig mindre en ulempene. Men for atomkraft, der man får energi av å klyve atomer, er det vanskeligere å si om fordelene er større en ulempene. Hvis du vil vete mer om atomkraft kan du sende et nytt spørsmål eller søke i gamle spørsmål.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (16.03.2007)
olje, kull og gass
mot slutten av dette århundret vi olje, kull og gass sannsynligvis forsvinne som energi kilder og fornybare energikilder vil overta. Hvorfor vil dette skje, og hvilken betydning vil det ha for miljøet på jorda?
K.M.M. (14.03.2007)
Svar:
Hei.
Ikke-fornybare energikilder er kilder det har tatt naturen millioner av år å lage. De ligger lagret i jorda. Så når vi har brukt opp dem, sier det seg selv at det vil ta alt for lang tid å lage nye. Noen av kan vi riktignok lage selv, ved hjelp av kjemiske prosesser. Men vi vil aldri klare å lage nok.
De fleste ikke-fornybare energikilder kan også kalles fossil energi. Dette er olje, naturgass og kull, som er rester etter planter og dyr som levde for flere millioner år siden.
Atomenergi er også en ikke-fornybar energikilde. For å lage atomenergi trenger vi uran, et metall som det finnes mye av på jorda, men som heller ikke varer evig.
De ikke-fornybare energikildene forurenser ved at de slipper ut mye CO2 og er derfor hovedårsaken til den økte drivhuseffekten på jorda.
Fornybare energikilder er kilder som stadig fornyes uten at det går for lang tid, slik at vi kan nyttiggjøre den samme energien i løpet av en menneskealder eller kortere tid.
Noen av disse energikildene får vi mer eller mindre konstant tilførsel av, som f.eks solenergi (nyttigjøres i solceller og solfangere) og vindenergi (vindmøller).
Vannkraften fornyes helt eller delvis hvert eneste år, avhengig av hvor mye nedbør som faller i forhold til produksjonen.
Andre kan bruke lenger tid på å fornyes, som bioenergi (trevirke og annet plantemateriale). Sager vi opp skog til ved, fornyes den ikke før mange år er gått, men sager vi med fornuft, vokser det opp like mye hele tida som det vi bruker. Vi sier derfor at den er betinget fornybar.
Andre fornybare energikilder er tidevannsenergi, energi i havstrømmer, bølgeenergi, saltgradienter (osmotisk energi der ferskvann møter saltvann) og geotermisk energi (jordvarmeenergi).
Miljøkonsekvenser: ttp://www.miljostatus.no/templates/themepage____2775.aspx
Håper dette kan hjelpe deg videre!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (16.03.2007)
Vindkraft
Hei. Jeg lurer på hvor vindkraft kommer fra? Hvor det produseres? Hvem produserer? Hvor produksjonen skjer? Hvor finnes ressursen i Norge/Internasjonalt? Hva annet en vindmøller bruker man for å utnytte vindkraft?
O. (15.03.2007)
Svar:
Du finner et kart over norske vindkraftanlegg, både igangsatte og planlagte (konsesjonssøkte) på http://www.nve.no/FileArchive/308/Kart%20vindkraftprosjekter%20januar%202006.pdf . Se mer på http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/Norsk%20vindkraft_Status%20janar%202005.pdf .
Utenfor Norge bygges det vindmøller i en rekke land. Alle kjenner til vindmøllene i Danmark, men også i Sverige, Tyskland, England, USA og en rekke andre land er i ferd med å bygge ut vindkraft i stor stil, men noe kart over plasseringen har jeg ikke sett.
Åpne, flate områder med mye vind er best egnet. Dersom områdene er tett befolket eller naturskjønne, vekker utbyggingen ofte motstand. Derfor er det flere steder aktuelt å bygge store vindparkanlegg til havs.
Vindkraft brukes hovedsaklig til å produsere elektrisitet (strøm), som mates inn på det alminnelige strømnettet. I og med at det kan skift fort mellom vind og stille, egner vindkraft seg godt i Norge, som produserer strøm i vannkraftanlegg som lett lar seg regulere opp eller ned etter behov.
I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi gjennom en vindturbin, som består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler som tilkobles eksisterende ledningsnett.
VINDKRAFT
Fordeler med vindkraft:
- Den lager strøm uten å slippe ut CO2
- Dermed skader det ikke klimaet
- Det er mye vind mange steder
- Det er mest vind på vinteren, når vi trenger mest kraft
- Vind er gratis
- Teknologien er godt utprøvd og gir kun noen få "bivirkninger" (se nedenfor)
Ulemper med vindkraft:
Først noen praktiske ting som forstyrrer strømproduksjonen:
- Det slutter plutselig å blåse, og da slutter også mølla brått å lage strøm.
- Man kan ikke bestemme når det skal begynne å blåse
- Man kan ikke ha vind "på lager", som man kan med vann
Skadelig for fugler:
- Vindmøller dreper en del fugler; ørn og andre rovfugler har vært utsatt
Mange liker ikke å se og høre vindmøllene:
- Vindmøllene er store, ofte 120 meter høye, og kan ses på 10-talls kilometers avstand.
- Vindmøllene lager høy lyd ganske mange timer i året.
- Vindmølleparker med mange vindmøller trenger mye plass
- Noen synes de forstyrrer folk når de "vifter med bladene sine" i naturen, slik at man legger merke til dem og må se på dem hele tiden.
Les mer her:
-
www.energifakta.no
-http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (16.03.2007)