Spør en energirådgiver!

Hei Kenneth!

Kull er det eneste fossile brenslet som det fortsatt finnes mye av. Derfor er det sannsynlig at bruken av kull vil kunne øke i framtiden, till tross for at det ikke er en miljøvennlig energikilde. Du finner mye info om verdens energibehov og bruk av kull på desse linker: http://www.eia.doe.gov/oiaf/ieo/world.html
http://www.worldcoal.org/pages/content/index.asp?PageID=107
1 quadrillion Btu er 1,055 exajoule (EJ). Exa er en ettall med 18 nuller etter.

Du finner også mye info om verdens kullreserver her:
http://www.worldenergy.org/wec-geis/publications/reports/ser/coal/coal.asp

Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Bruken av kull fører til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.

Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.

Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/

Håper du fikk svar på dine spørsmål!

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (20.03.2007)

Hei Dejan!

Briketter er en form av bioenergi, som er en fornybar energikilde. Vi har tilgang på biomasse så lenge vi ikke tar ut mer enn naturens bæreevne. Der har bioenergi en stor fordel i forhold til lagerressurser som olje, gass, kull og uran, som vil ta slutt en gang i framtida. En risiko med bioenergi er at vi tar ut mer biomasse enn bærevnen tillater, da vil det kunne føre til avskoging og dårligere jordkvalitet.

Du vet sikkert at pellets og briketter er tilvirket av trerester fra sag- og skogsindustrien, som sagspon, kutterspon, bark eller lignende. Dette benyttes til oppvarming på samme måte som f.eks. en vedovn, men det har mange fordeler fremfor ved:
- bedre reguleringsmuligheter
- høyere energiinnhold per volumenhet gir lavere transportkostnader og mindre lagervolum. osv.

Briketter blir som regel brukt i større fyringsanlegg, men kan også brukes i vedovner. Bruk av briketter i vedovn krever aktsomhet; man må forsikre seg om at ildstedet tåler den temperaturen som brenning av aktuell brikett medfører. Svært tørt brensel med høy tetthet gir høye temperaturer. Det finnes eksempler på ildsteder som har sprukket som følge av brenning av briketter.

Håper du fikk svar på ditt spørsmål!

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (20.03.2007)

Hei!

Fossilt brensel er en fellesbetegnelse på kull, olje og naturgass. De består av såkalte hydrokarboner, dvs en blanding av stoffene hydrogen og karbon. Fossilt brensel er rester av døde plante- og dyrerester som er lagret og omdannet i jordskorpen under høyt trykk over en lang tid.

Du kan finne mye stoff om dette på nettet. Du kan bl.a. begynne med å slå opp på: http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel

Håper du fikk svar på det du lurte på.

MVH V. Johansen

Svartjenesten enova (19.03.2007)

Hei!

Jeg går ut fra at du mener hvordan oljen utvinnes fra havbunnen. Slipper oljen ut i sjøen har vi et stort miljøproblem!

Det å hente olje opp fra de store havdypene er en teknisk og svært vanskelig prosesses. I prinsippet er oljeboring enten det foregår på land eller til havs to like prosesser, men når man borer på store havdyp så blir dette ekstra vanskelig og det stiller støre krav til de som skal utføre dette. Dersom det skjer oljeutslipp fra en borebrønn til havs så blir ofte miljøkonsekvensene størr enn om dette hadde skjedd på land. Derfor kreves det ekstra forsiktighetsregler til havs.
Dersom du gåt til nettstedet: http://no.wikipedia.org/wiki/Oljeboring kan du lese mye om oljeboring og hvordan dette foregår.

MVH V. Johansen

Svartjenesten enova (19.03.2007)

Hei!

På nettet finner du masse stoff om vannkraft og konfliktområder i forbindelse med utnyttelse av vannkraft.
Jeg vil foreslå et du begynner å søke informasjon på nettstedet http://www.vassdragsvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=5037&visdybde=2&aktiv=5037

På det nevnte stedet finner du mye informasjon om det du spør om. I tillegg finner du flere linker som du kan folfølge og på det viset finne enda mer stoff om saken.

Med vennlig hilsen
V. Johansen

Svartjenesten enova (19.03.2007)

Hei Stine!

Oljen bearbeides eller raffineres til ulike oljeprodukter i oljeraffinerier. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

Mer om olje finner du også her: http://no.wikipedia.org/wiki/Petroleumsgeologi#Oljeproduksjon

Gassen brenner vi for eksempel, og da blir det varmt!
Varmen kan brukes direkte til å varme oss selv og husene våre.
Varmen kan også brukes til å koke vann som kan drive dampturbiner - som igjen kan drive generatorer og skaffe strøm.
Varmen kan også brukes i motorer for å drive biler, busser og båter.
Bare for å nevne noe...

Håper du fikk svar på dine spørsmål!

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (16.03.2007)

Hei.

En grei framstilling om oljeutvinning finner du på http://www.daria.no/skole/?tekst=1231.

Oljen bearbeides eller raffineres til ulike oljeprodukter i oljeraffinerier. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

Mer om olje finner du også her: http://no.wikipedia.org/wiki/Petroleumsgeologi#Oljeproduksjon

Ha ei fin helg!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.03.2007)

Hei!
Hvis vi holder oss til Norge, så er vindkraften den mest "kurrante" av de tre du nevner, og vindkraften er allerede godt igang med sin oppbyggingsfase her i landet.

For å få vite status over ferdigstilte, planlagte og konsesjonssøkte vindkraftanlegg, har NVE som fagmyndighet en god oversikt over dette:
Se: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497

Tidevannskraft er så langt bare satt i drift ett sted i Norge, og det er i Kvalsundet i Finnmark (Kvalsund kommune, innenfor Hammerfest). Se:
http://www.bellona.no/norwegian_import_area/energi/fornybar/31311
http://www.tidevannsenergi.com/index.htm
I tillegg vet vi at blant andre Troms Kraft har planer om tidevannskraft i Rystraumen i Tromsø kommune.

Saltgradienter forskes på og testes ut i Norge av Statkraft. Du finner mer informasjoner om saltkraft på Statkrafts sider:
http://www.statkraft.no/pub/innovasjon/saltkraft/index.asp

Håper dette kan være til hjelp!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (16.03.2007)

Hei!
Nå er det vel tvilsomt om planeten Tellus var på plass akkurat de første timene etter "the big bang", men jo:
Det har forekommet klimaforandringer underveis i klodens historie tidligere også. Etter som millioner av år har gått, har kloden likevel "funnet formen" på mange vis etter de første "fødsels-millionårene".

De senere årene har man lært seg å kikke historien litt i kortene, blant annet gjennom kjerneboring i Grønlandsisen og isen på Sydpolen. Gjennom denne forskningen har man påvist at CO2-nivået i atmosfæren og temperaturen på kloden har fulgt hverandre helt parallelt gjennom de siste 600.000 år som man har undersøkt.

Samtidig har man funnet ut at temperaturen har gått ganske brått opp noen grader og ganske brått ned noen grader også i enkelte perioder tidligere, med påfølgende istider og tørketider som resultat. Nå viser målingene helt tydelig at den temperaturstigningen vi har hatt de siste årene er den bratteste vi noen gang har hatt på de siste 600.000 år.
Samtidig viser målingene av CO2-nivået i atmosfæren at de siste 100 år representerer den aller bratteste stigningen på CO2 nivå på 600.000 år. Som om ikke det er nok, så har CO2-nivået aldri vært høyere enn nå innenfor den samme perioden. CO2-nivået er allerede langt høyere enn man har målt de andre 600.000 årene, og det vil fortsette å stige (på grunn av "treghet i systemet" enda i mange år - selv om vi bråbremser utslippene nå. Mange forskere er redd vi nærmere oss brått et punkt for "no return", og at vi kanskje har 10-15 år på oss til å gjøre dramatiske reduksjoner i utslippene.

Så hvis du fortsatt skulle være i tvil:
Det er altså i hovedsak de menneskeskapte utslippene av klimagasser (primært CO2) som øker drivhuseffekten og gjør at kloden sakte varmes opp.


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (16.03.2007)

Hei.

Hvis du går inn på www.energifakta.no, også videre inn under emnet "vindkraft" så vil du finne ei skisse av vindmøller der.

I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi gjennom en vindturbin, som består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler som tilkobles eksisterende ledningsnett.

Ha ei energisk helg!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.03.2007)