Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 429 til 1 438 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
Hei. Har et prosjekt på skolen om alternative energikilder. Vet du om et sted jeg kan få tak i brosjyrer som jeg kan ha med? Få tilsendt eller lignende
A. (19.03.2007)
Svar:
Hei Anita!
På Enova sin hjemmeside finner du mye info om energikilder, f.e. her: http://www.enova.no/?pageid=763
Sender også ved noen linker til brosjyrer om alternative energikilder:
SOL
http://www.solenergi.no/e_m_nr_1_2000.PDF
http://www.solenergi.no/Solenergi_gratis_lys_varme.pdf
VIND
http://www.nve.no/admin/FileArchive/287/Rapp%2019-1998%20Innforing_vindkraft.pdf
BIOENERGI
http://www.celsico.com/Default.asp?ID=870
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (20.03.2007)
Drivhuseffekten
hva er egentlig drivhuseffekten? og hvordan funker det?
N.N (19.03.2007)
Svar:
Hei!
Her får du masse info om drivhuseffekten.
Drivhuseffekt er effekten av at atmosfæren kan begrense energiutstrålingen fra en planet. Ved en gitt solinnstråling vil overflatetemperaturen være høyere for at planeten som helhet skal kunne utstråle tilstrekkelig varme. Betegnelsen drivhuseffekt er et bilde på at atmosfæren i likhet med drivhus holder energien innefanget. I politiske diskusjoner blir det ofte skilt mellom en naturlig og en menneskeskapt drivhuseffekt.
Naturlig drivhuseffekt
Drivhuseffekten er i utgangspunkt en naturlig prosess i enhver atmosfære som inneholder drivhusgasser. I solsystemet er drivhuseffekten sterkest på planeten Venus. Bakketemperaturen på 467°C skyldes at atmosfæren til Venus nesten bare består av karbondioksid (CO2). Uten drivhusgasser ville overflatetemperaturen vært −42°C. Planeten Mars har også drivhuseffekt.
Derimot har Titan den motsatte effekten. Der er bakketemperaturen lavere enn det ville vært uten atmosfære. En slik situasjon kunne også oppstå på jorden under en såkalt atomvinter.
I jordens atmosfære er vanndamp, karbondioksid, ozon, lystgass, metan og klorfluorkarboner (sortert etter viktighet) de viktigste drivhusgassene. Dersom det ikke hadde eksistert noen drivhusgasser, ville gjennomsnittstemperaturen på jorden vært ca. −20°C istedenfor dagens +15°C.
Menneskeskapt drivhuseffekt
Den menneskeskapte eller antropogene drivhuseffekten er en vanlig betegnelse for den økningen i drivhuseffekten som skyldes menneskelig aktivitet. Ved å øke andelen av naturlige klimagasser i atmosfæren (CO2 og metan) og å syntetisere kunstige klimagasser (KFKer), har mennesker i løpet av de siste omlag 200 årene forsterket den i utgangspunktet naturlige drivhuseffekten. Andelen av karbondioksid har for eksempel på grunn av bruk av fossile energikilder økt fra 0,028 % til 0,038 % fra begynnelsen av den industrielle revolusjon til i dag. Man regner med at den førindustrielle konsentrasjonen av karbondioksid vil fordobles til firedobles i løpet av det innevære århundret. Ifølge FNs klimapanel er det ikke lenger tvil om at temperaturøkningen i løpet av 1900-tallet er en konsekvens av den menneskeskapte drivhuseffekten.
Drivhuseffekten og klimapolitikk
Den naturlige og den menneskeskapte drivhuseffekten er altså ikke to adskilte prosesser, men den sistnevnte er en forsterkning av den førstnevnte. Derfor er det ikke noe mål for klimapolitikken å «avskaffe» drivhuseffekten. Man har snarere som mål å redusere den menneskelige påvirkningen av klimaet. At mange av klimagassene også forekommer naturlig, betyr ikke at de menneskeskapte utslippene er ufarlige. Vil man unngå eller i det minste begrense en menneskeskapt klimaendring, må andelen av klimagasser i atmosfæren reduseres, optimalt sett ned til det førindustrielle nivået. Grunnen til dette er at det ikke er gassene selv som er farlige, men hvorvidt deres konsentrasjon i atmosfæren ligger over det naturlige nivået. I og med at det er vanskelig eller umulig å gjøre noe med de naturlig forekommende drivhusgassene, tar altså klimapolitikken sikte på å redusere de menneskeskapte utslippene av disse.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (20.03.2007)
Energikull
Hei
jeg har fått oppgave fra skolen om energi kull og kan ikke så mye om det og håper du hjelper meg:)
* jeg skal finne verdens energi behov?
* hvor mye er kull ? 10%?
* Hvor mya var kull for 100år siden (hvor mange %)
* hvorfor farlig?
* hvor mye kullreserve?
* hvordan omdanner vi kull til energi = strøm?
jeg håper jeg får svar så fort som mulig..:)
K.L. (19.03.2007)
Svar:
Hei Kenneth!
Kull er det eneste fossile brenslet som det fortsatt finnes mye av. Derfor er det sannsynlig at bruken av kull vil kunne øke i framtiden, till tross for at det ikke er en miljøvennlig energikilde. Du finner mye info om verdens energibehov og bruk av kull på desse linker: http://www.eia.doe.gov/oiaf/ieo/world.html
http://www.worldcoal.org/pages/content/index.asp?PageID=107
1 quadrillion Btu er 1,055 exajoule (EJ). Exa er en ettall med 18 nuller etter.
Du finner også mye info om verdens kullreserver her:
http://www.worldenergy.org/wec-geis/publications/reports/ser/coal/coal.asp
Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Bruken av kull fører til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.
Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/
Håper du fikk svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (20.03.2007)
Om briketter
Hei!
Vet du noen ulemper og fordeler med briketter?
D. (18.03.2007)
Svar:
Hei Dejan!
Briketter er en form av bioenergi, som er en fornybar energikilde. Vi har tilgang på biomasse så lenge vi ikke tar ut mer enn naturens bæreevne. Der har bioenergi en stor fordel i forhold til lagerressurser som olje, gass, kull og uran, som vil ta slutt en gang i framtida. En risiko med bioenergi er at vi tar ut mer biomasse enn bærevnen tillater, da vil det kunne føre til avskoging og dårligere jordkvalitet.
Du vet sikkert at pellets og briketter er tilvirket av trerester fra sag- og skogsindustrien, som sagspon, kutterspon, bark eller lignende. Dette benyttes til oppvarming på samme måte som f.eks. en vedovn, men det har mange fordeler fremfor ved:
- bedre reguleringsmuligheter
- høyere energiinnhold per volumenhet gir lavere transportkostnader og mindre lagervolum. osv.
Briketter blir som regel brukt i større fyringsanlegg, men kan også brukes i vedovner. Bruk av briketter i vedovn krever aktsomhet; man må forsikre seg om at ildstedet tåler den temperaturen som brenning av aktuell brikett medfører. Svært tørt brensel med høy tetthet gir høye temperaturer. Det finnes eksempler på ildsteder som har sprukket som følge av brenning av briketter.
Håper du fikk svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (20.03.2007)
Spørsmål:
nenm fleire døme på fossilt brensel
B. (18.03.2007)
Svar:
Hei!
Fossilt brensel er en fellesbetegnelse på kull, olje og naturgass. De består av såkalte hydrokarboner, dvs en blanding av stoffene hydrogen og karbon. Fossilt brensel er rester av døde plante- og dyrerester som er lagret og omdannet i jordskorpen under høyt trykk over en lang tid.
Du kan finne mye stoff om dette på nettet. Du kan bl.a. begynne med å slå opp på: http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel
Håper du fikk svar på det du lurte på.
MVH V. JohansenSvartjenesten enova (19.03.2007)
olje kull og gass
Hei, jeg lurer bare på hvordan oljen utvinnes fra sjøen?:)
E. (18.03.2007)
Svar:
Hei!
Jeg går ut fra at du mener hvordan oljen utvinnes fra havbunnen. Slipper oljen ut i sjøen har vi et stort miljøproblem!
Det å hente olje opp fra de store havdypene er en teknisk og svært vanskelig prosesses. I prinsippet er oljeboring enten det foregår på land eller til havs to like prosesser, men når man borer på store havdyp så blir dette ekstra vanskelig og det stiller støre krav til de som skal utføre dette. Dersom det skjer oljeutslipp fra en borebrønn til havs så blir ofte miljøkonsekvensene størr enn om dette hadde skjedd på land. Derfor kreves det ekstra forsiktighetsregler til havs.
Dersom du gåt til nettstedet: http://no.wikipedia.org/wiki/Oljeboring kan du lese mye om oljeboring og hvordan dette foregår.
MVH V. JohansenSvartjenesten enova (19.03.2007)
Vannkraft
Hei! Har et prosjekt om vannkraft.. Og bare lurte på hva bærekraftig ressursbruk/ ressursuttak og arealkonflikter er i den sammenhengen? Finnes det noen steder jeg kan finne noe stoff om det?
I. (17.03.2007)
Svar:
Hei!
På nettet finner du masse stoff om vannkraft og konfliktområder i forbindelse med utnyttelse av vannkraft.
Jeg vil foreslå et du begynner å søke informasjon på nettstedet http://www.vassdragsvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=5037&visdybde=2&aktiv=5037
På det nevnte stedet finner du mye informasjon om det du spør om. I tillegg finner du flere linker som du kan folfølge og på det viset finne enda mer stoff om saken.
Med vennlig hilsen
V. JohansenSvartjenesten enova (19.03.2007)
HJELP!
hei. jeg har et naturfags prosjekt, hva bruker vi olje/gass til?
N.N (16.03.2007)
Svar:
Hei Stine!
Oljen bearbeides eller raffineres til ulike oljeprodukter i oljeraffinerier. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
Mer om olje finner du også her: http://no.wikipedia.org/wiki/Petroleumsgeologi#Oljeproduksjon
Gassen brenner vi for eksempel, og da blir det varmt!
Varmen kan brukes direkte til å varme oss selv og husene våre.
Varmen kan også brukes til å koke vann som kan drive dampturbiner - som igjen kan drive generatorer og skaffe strøm.
Varmen kan også brukes i motorer for å drive biler, busser og båter.
Bare for å nevne noe...
Håper du fikk svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (16.03.2007)
Hvor skjer produksjonen?
heihei! jeg går på oslo handelsgymnasium og har et prosjekt om fossilt brensel: olje. Mitt spørsmål er: hvor skjer olje produksjonen?
N.N (15.03.2007)
Svar:
Hei.
En grei framstilling om oljeutvinning finner du på http://www.daria.no/skole/?tekst=1231.
Oljen bearbeides eller raffineres til ulike oljeprodukter i oljeraffinerier. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
Mer om olje finner du også her: http://no.wikipedia.org/wiki/Petroleumsgeologi#Oljeproduksjon
Ha ei fin helg!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (16.03.2007)
Spørsmål:
2) Hvor utbredt er de nye fornybare energikildene som vindkraft, osmose (også kalt saltgradienter) og tidevannskraft i dag?
N.N (16.03.2007)
Svar:
Hei!
Hvis vi holder oss til Norge, så er vindkraften den mest "kurrante" av de tre du nevner, og vindkraften er allerede godt igang med sin oppbyggingsfase her i landet.
For å få vite status over ferdigstilte, planlagte og konsesjonssøkte vindkraftanlegg, har NVE som fagmyndighet en god oversikt over dette:
Se: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
Tidevannskraft er så langt bare satt i drift ett sted i Norge, og det er i Kvalsundet i Finnmark (Kvalsund kommune, innenfor Hammerfest). Se:
http://www.bellona.no/norwegian_import_area/energi/fornybar/31311
http://www.tidevannsenergi.com/index.htm
I tillegg vet vi at blant andre Troms Kraft har planer om tidevannskraft i Rystraumen i Tromsø kommune.
Saltgradienter forskes på og testes ut i Norge av Statkraft. Du finner mer informasjoner om saltkraft på Statkrafts sider:
http://www.statkraft.no/pub/innovasjon/saltkraft/index.asp
Håper dette kan være til hjelp!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (16.03.2007)