Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 281 til 2 290 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
CO2
Hvorfor danner CO2 Drivhusefekten?
C.M. (23.01.2006)
Svar:
Hei Christer Marius!
CO2 virker slik at den varmen som stråler inn mot jorda fra sola ikke slipper like lett ut igjen. Mye av denne gassen i atmosfæren gjøre at virkningen blir større. Det er omtrent som med vanndampen. Vanndamp i form av skyer har en mye sterkere drivhusvirkning. Når vanndampen kondenseres og lager skyer, dempes varmetapet ut mot verdensrommet om natta. Det har du sikkert erfart. Metangass har sterkere drifhuseffekt, men det er de store utslippene av CO2 fra fossile brensler som gjør at denne gassen ofte er i fokus når det gjelder drivhuseffekten.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (23.01.2006)
Vannhjul
Hvordna går vannhjulet rundt?
S. (18.01.2006)
Svar:
Hei!
Vannhjulet går rundt ved at en vannstråle treffer hjulet. I en kraftstasjon kalles vannhjulet for en turbin. Turbinen er driver en dynamo eller generator. Her blir energien i vannstrålen gjort om til elektrisk energi, eller strøm. Fra kraftstasjonen går strømmen ut i kraftledninger til de som bruker strømmen.
Dersom du tenker på vannhjul til annen bruk, må du bare komme tilbake.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (23.01.2006)
skole oppgave
1) Olje, kull og gass er ikke fornybarer ressuser, hva skjer når d et går tommt for disse ressusene?
2) hvordan ser olen ,kull og gassens fremtid ut?
M. (21.01.2006)
Svar:
Hei Maren!
Først må jeg opplyse om at vi i denne spørrespalten ikke besvarer skoleoppgaver slik at det bare er å klippe og lime og levere læreren. Men vi kan gi en del underlag for et svar.
For å ta det siste først: De fossile ressursene olje, gass og kull vil en gang ta slutt. Oljen først, så gass, og til sist kull, om det da er mulig å utvinne reservene som ligger under havbunnen. Det er gjort mange beregninger på hvor lang tid dette vil ta, og etter noen år kommer det nye beregninger. I følge noen beregninger vil reservene med dagens forbruk være omtrent slik: Olje: 40 60 år, Gass: Om lag 60 år, Kull: Flere hundre år. Etter dette er det oppdaget nye olje- og gassfelt, og dermed er tida strukket ut, spesielt for gass. Informasjon med lettfattelig grafer kan du laste ned fra kap 12 i boka Drivhuseffekten som du finner på http://www.fys.uio.no/biofysikk/norsk/kap12.pdf .
Hva som da skjer, er ikke godt å si, men punktvis kan jeg nevne:
1. Utslipp av CO2, andre drivhusgasser og forurensninger fra disse kilden er stoppet. Hvor langt miljøforurensningene da har kommet, og hvilken effekt dette så langt har hatt på klimaet, vil ha mye å si for hvordan dette vil virke på klimaet videre framover.
2. Sannsynligvis (i allfall forhåpentligvis) har en for lengst tatt i bruk andre energibærere, der antakelig hydrogen ligger i fremste rekke. Også utnyttelsen av solenergi og vindenergi må antas å ha kommet langt. Dessuten andre fornybare energikilder. Du kan finne mye bra om dette i nevnte bok.
3. Det er mulig at kjernekraftverk er kommet tilbake for fullt.
Håper dette er til litt hjelp!
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (23.01.2006)
Sur nedbør
Hvorfor blir det sur nedbør? Hva gjør det med naturen?
M. (23.01.2006)
Svar:
Hei Mikkel:o)
Jeg har svart på dette spørsmålet tidligere, men her kommer det på nytt.
Utslipp til luft kan transporteres over tusener av kilometer. Ved forbrenning av kull og olje slippes det ut bl. a. svoveldioksid og nitrogenoksider til luften. Disse stoffene tas opp i skydråpene og danner henholdsvis svovelsyre og nitrogensyre og felles ut som sur nedbør.
I tillegg blir noe avsatt ved bakken som tørravsetning. Ved utilstrekkelig mengde av basemateriale i jordsmonnet, blir ikke surhetsgraden i nedbøren redusert nevneverdig på veien til elver eller innsjøer. Dermed øker surheten i disse vannmagasinene. Sur nedbør forsurer overflatevannet og påvirker derfor både de biologiske og kjemiske egenskapene til jordsmonnet. De mest påvirkede områdene finner vi i nordøstre deler av USA og nordøstre deler av Europa.
Effekten av sur nedbør:
Sur nedbør påvirker både dyre- og plantelivet på flere ulike måter:
1. Forsuring av innsjøer dreper direkte alger, dyr og fisk. Resultatet er krystallklare innsjøer, men døde.
2. Utvasking av næringsstoffer fra jordsmonnet. Sur nedbør løser opp viktige næringsstoffer, inklusive kalsium og kalium, og reduserer derfor tilgjengeligheten for planter. Den sure nedbøren dreper også mikroorganismer. Dette medfører redusert nedbrytningen av organisk materiale og tilbakeføring av næringsstoffer til plantene.
3. Oppløsning av giftige metaller. Sur nedbør oppløser også giftige metaller i langt større mengder enn det som er vanlig. Giftige metaller som aluminium og kvikksølv blir på denne måten gjort tilgjengelig for planter og mikroorganismer.
Effektene på planter blir derfor:
1. Reduksjon av næringsstoffer.
2. Forgiftning eller redusert motstandsdyktighet mot bakterier, sopp og insekter.
Ha en energisk dag!
Mvh
Line C. LarsenSvartjenesten enova (23.01.2006)
hei
hva kan olje brukes til?
M. (16.01.2006)
Svar:
Hei Mats !
Oljen brukes først og fremt som energibærer (drivstoff til alle typer kjøretøy, båt, fly, oppvarming i bygg og så videre) og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.
Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.
Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere.
Du finner mye interessant om emnet på:
http://www.miljostatus.no/templates/themepage.aspx?id=2129#C
Selve boringen etter olje og produksjonen medfører også utslipp i form av bl.a. olje, kjemikalier, mineraler og gassavbrenning med store CO2-utslipp.
Mvh Reno ElvestadSvartjenesten enova (17.01.2006)
Vindmøller
hvor mye produserer norges største vindmølle?
M.W. (16.01.2006)
Svar:
Hei Marthe !
Vindkraftanlegg er spennende saker - selv om mange ikke synes de er særlig pene å se på i naturen, eller at de er hyggelige å få i hodet for fuglene...
Vindkraftanleggene som planlegges akkurat nå, bygges med en toppeffekt som varierer mellom 6-7 MW og 200-250 MW.
"Effekt" kan forklares som "øyeblikksenergi", og forteller hovr mye energi som leveres på ett sekund.
Effekt måles gjerne i Watt (W), kilo-Watt (kW) eller Mega-Watt (MW).
("mega" betyr "million" og 1 MW = 1000 kilo-Watt."kilo" betyr "tusen" og 1000*1000=1 million)
For å finne ut hvor mye energi vindparken leverer på ett år, kan man vanligvis gange toppeffekten med 3000 timer. Dette betyr at vindkraftanlegget på 7MW vil levere ca 21.000 MWh, eller 21 GWh (Giga-Watt-timer), mens det på 200 MW vil produsere 600 GWh (= 600 millioner kWh!)
Norske husstander bruker mellom 6 og 10 kW når det er som kaldest og juleribba skal stekes samtidig. I løpet av et år bruker husstandene 20-25.000 kWh
Dermed kan anlegget på 7 MW levere kraft til ca. 1000 husstander på det kaldeste (hvis det blåser, da...)
For å finne ut mer om de planlagte vindkraftanleggene, kan du slå opp på NVEs sider under "Aktuelt om vindkraft": http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
Du kan også ringe Enovas svartjeneste
på telefon 800 49003 og spørre direkte om ting dere lurer på.Svartjenesten enova (17.01.2006)
Er vannkraftverk miljøvennlig?
Hei jeg er en elev på 15 år som lurer på om vannkraftverk er miljøvennlig? Og hvis det ikke er miljøvennlig, hva gjør det til at det ikke er det da?
M.R. (16.01.2006)
Svar:
Hei Marius!
Ja vannkraftverk er regnet som svært miljøvennlig målt opp mot alternative kraftverk så som gasskraftverk, kullkraftverk og så videre. Men det er ulemper med det meste og for vannkraftverk er de største ulempene at man griper inn i de naturlige elveløp og demmer opp for langt større vannreservoarer enn hva som naturlig var før utbygging.
Vi har i dag i gang følgende typer energikraftverk i Norge:
1. Vannkraftverk, som er fullstendig dominerende
2. Vindkraftverk, som vil komme i større og større grad
3. Tidevannskraftverk. Det første er bygd i Kvalsundet på Finnmarkskysten.
4. Elektrisitetsproduksjon basert på forbrenning av avfall eller deponigass fins på en del større avfallsmottak
5. Kjernekraftverk (2 forskningsreaktorer i Norge, én på Kjeller og én i Halden
Det er i tillegg vedtatt å bygge gasskraftverk, noe som medfører svært mye spillvarme (som bør utnyttes). Et Kraftproduksjon basert på biobrensel er også en mulighet, men da bør en også her utnytte varmeoverskuddet. Bølgekraftverk er også på trappene.
En god, sammenfattende informasjon kan du hente på http://www.nve.no Se Energi.
I forhold til geografi, miljø og forurensning kan problemområdene være:
1. Naturinngrepene ved både vann- og vindkraftverk kan være svært synlige. Det gjelder anleggsveier, sprengningsmasse fra tunneller, oppdemning av innsjøer m.m. Ved vannkraftutbygginger vil en del av sårene bli mindre synlige med årene.
2. Minket vannføring i vassdrag nedenfor magasinene kan ha følger for fiskebestanden. Lokale klimaforhold langs vassdraget kan endres, og isproblemer i fjorder kan oppstå p.g.a. økt ferskvannsføring vinterstid.
3. For øvrig er både vann- og vindkraftverk frie for forurensende utslipp, i likhet med tidevannsbaserte kraftverk.
4. Drift av kjernekraftverk fører til at det produseres store mengder radioaktivt avfall som det kan være vanskelig å finne trygge plasseringssteder for. I Norge står flesteparten av de bestrålte brenselselementene fra forskningsreaktorene våre i to betongbunkere på Kjeller og i Halden
5. Kraftverk basert på forbrenning av avfall eller deponigass. Avfallsforbrenning krever rensing av avgasser. I deponigassanlegg basert på metangass kan det være problemer med å få høyt nok metaninnhold på gassen.
mvh Reno ElvestadSvartjenesten enova (17.01.2006)
Oppvarming av vann?
Hvor lang tid skal det ta å varme opp 1 liter vann fra 5 til 100 grader på en 1200W kokeplate?
Hvordan er formelen om kokeplata er på 1500W
E. (16.01.2006)
Svar:
Hei Eivin !
Varmekapasitet for vann:
Cv = 4187 J/kg oC (I tabeller oftest oppgitt med grader Kelvin; gjerne kJ/kg K - der 1K = 1oC)
Omregning fra Joule til Watt-timer:
* 1J = 1 Ws;
* 3600J = 3600 Ws = 1W * 3600s = 1Wh
* 4189J = (4189/3600)Wh = 1,163Wh
* 1liter vann veier ca. 1,0 kg
Dermed får vi at:
Cv = 1,163055556 Wh/kg oC
Oppvarming av vann fra 5-100 grader C. :
Cv = 1,163 * 1 liter * (100-5)grader C = 110,49 Wh = 0,11049 kWh
Tid ved 1200W:
0,11049kWh/1,2kW = 0,092 h = 0,092 h * 60min/h = 5,52 min
Tid ved 1500W:
0,11049 kWh/1,5kW = 0,07366 h= 0,07366 h * 60 min/h = 4,42 min
NB! Varmetap fra kokeplate til stålplate rundt og til omgivelsene er ikke med i beregningen. Derfor vil sannsynligvis den reelle tiden noe lengere.
Mhv Reno ElvestadSvartjenesten enova (17.01.2006)
fornybare energikilder
hvorfor satses det ikke mer på fornybare energikilder
O. (13.01.2006)
Svar:
Hei !
Det forskes mye på alternative energikilder idag men det kunne selvfølgelig vært brukt mer ressurser til dette. Årsakene til at det ikke gjøres enda mer kan være mange men jeg skal forsøke å gi deg noen svar.
1. Markedet (vi forbrukere) bestemmer mye av utviklingen i den forstand at hvis ikke mange etterspør alternative løsninger som f.eks el-biler vil ikke produsentene bruke så mye penger på forskning og utvikling som om nærmest "alle" etterspør slike løsninger.
2. Er markedet (vi) villig til å betale mer for en alternativ løsning som skåner miljøet...??
3. Alternative energikilder/tekniske løsninger må utvikles, produseres og distribueres slik at den store massen får tilgang og mulighet til økonomisk å skaffe seg den nye teknologien. Nye teknologiske løsninger blir ofte dyrere enn kjent teknologi og er ikke en "global vare".
4. Det kreves ofte en del holdningsendringer hos forbrukere for å ta i bruk alternative energikilder.
5. Myndighetene spiller en vesentlig rolle mht. å gi rammebetingelser og offentlig støtte for utvikling av nye energitekniske løsninger. Dette blir også gjort via Enova idag.
6. En av de viktigste årsakene til at fornybare energikilder ikke er tatt mere i bruk skyldes at prisene på strøm, olje gass og kull holder seg relativt lave sammenlignet med energiprisen fra alternative energikilder. Dette gjør at de fleste forbrukere velger den energikilden som gir laveste årskostnad...
Håper dette ga deg svar på spørsmål, men ditt spørsmål er omfattende og det finnes helt sikkert også mange andre årsaker.
Mvh Reno ElvestadSvartjenesten enova (17.01.2006)
olje!!!
Hva blir olje brukt til?
L. (12.01.2006)
Svar:
Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.
Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.
Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere.
Du finner mye interessant om emnet på:
http://www.miljostatus.no/templates/themepage.aspx?id=2129#C
Selve boringen etter olje og produksjonen medfører også utslipp i form av bl.a. olje, kjemikalier, mineraler og gassavbrenning med store CO2-utslipp.
Mvh Reno ElvestadSvartjenesten enova (17.01.2006)