Spør en energirådgiver!

Hei.

Vann i bevegelse inneholder store mengder energi. Når du ser på et fossefall, kan du se de enorme kreftene i fossen. Det som lager disse kreftene er vannet som faller fra et høyereliggende område til et lavereliggende område.

Nesten all elektrisitet i Norge kommer fra vannkraft. Rennende vann driver en turbin som igjen driver en generator. Slik omdannes bevegelsesenergi til elektrisk energi. Det er vannmengde og fallhøgde som avgjør hvor mye energi vi kan hente ut. For å få en jevn produksjon lager man et vannmagasin ved hjelp av en kunstig demning. Der kan vannet lagres til bruk i tørre perioder. Vannet ledes så i tunneler fra magasinet ned til energiverket.

Vannkraft har mange fordeler: Det er en ren energiform som ikke forurenser. Dessuten er det en fornybar ressurs. Utbygging av vannkraft er likevel omstridt, fordi selve reguleringen av vassdraget fører til store inngrep i naturen. Derfor satses det nå mer på små kraftverk. Målet er å produsere to prosent av landets energibehov på denne måten. Vi kan også produsere mer kraft ved å ruste opp gamle kraftverk.

Problemer med vannkraftverk er at elva blir tørr, at fossen og fisken blir borte eller at store landområder oversvømmes ved oppdemningen i store damanlegg. Verst er det kanskje når man tapper ned de oppdemte vannene, for da kommer ofte store "ørkenområder" til syne, og det er ikke akkurat vakkert. (I disse vannene blir det også dårlig næringsgrunnlag for fisk og andre vanndyr).

Store demninger kan i verste fall ryke, og vannet oversvømme bebodde områder. Det skjer av og til, spesielt i jordskjelvområder, eller der kvaliteten i det utførte arbeidet ikke er god nok.

I varme land med svære damanlegg vil dessuten mye av det oppsamlede vannet fordampe, slik at det ikke kommer til nytte i kraftstasjonene.

Fra kraftanleggene strømmer det store menger ferskvann ut i havet hele vinteren igjennom, og det kan føre til at fjorder fryser til.

Hvis du vil vite mer om norsk vannkraft, er det mye informasjon å hente på nettet.
Her er noen lenker:

http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (29.03.2007)

Hei Ida.

Det er dessverre ikke så enkelt som om at vi bruker mindre vann så kommer dette andre til gode, det vil fortsatt komme like mye nedbør her og tilsvarende lite nedbør i andre land, les mer om vannets kretsløp under.

Vannets kretsløp drives direkte av solenergi.

Når solen varmer opp vannet i hav og overflatevann skjer det en fordamping. Vanndampen stiger inntil det nå kaldere luftlag hvor vannet kondenserer og det dannes skyer. Vannet faller ned igjen i form av regn, hagl eller snø.

Alle organismer ånder, og i denne prosessen vil både planter og dyr produsere vann til atmosfæren. Vann er dessuten en viktig bestanddel i fotosyntesen.

Vannet transporteres på jordoverflaten i bekker og elver, og når til slutt havet hvor det igjen fordamper. Noe vann vil bli transportert ned i bakken hvor det enten transporteres i form av grunnvann til lavereliggende overflatevann som elver, innsjøer eller til havet, eller det transporteres videre ned til dyptliggende grunnvannsreserver.

Vannets kretsløp er er helt sentralt i alle øvrige kretsløp. Vann transporterer ulike stoffer som inngår i disse kretsløpene både i bakken og i luften.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (29.03.2007)

Hei!

Solenergien kan nyttes både direkte i form av for eksempel solvarmeanlegg, som består av solfanger, varmelager og varmefordelingssystem, og solcelleanlegg som produserer strøm. Det siste er svært vanlig på hytter uten innlagt strøm fra nettet.

En solfanger er et vannpanel som fortrinnsvis legges på hustaket eller som en del av fasaden mot syd. Sola varmer opp vatnet som sirkulerer videre ned i et vannlager. Andre energikilder varmer vatnet videre til rett temperatur for formålet, som enten er vannbåren golvvarme, radiatorvarme eller tappevann.

Du kan finne stoff om solfangere på bl.a. disse nettsidene:
http://www.solarnor.no/text/view/2797.html
http://www.norsksolfangerindustri.no/
http://www.enova.no/?itemid=4205

Når sola treffer solcellene i et solcellepanel, går litt av denne energien over til strøm. Hvordan det skjer kan du lese på http://no.wikipedia.org/wiki/Solcellepanel.


Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (28.03.2007)

Hei Miriam!

1. Dersom du med det første spørsmålet mener hvor mye energi som produseres av norske vindmøller, så ble det produsert 507 GWh i 2005, noe som tilsvarer årsforbruket av strøm til om lag 28000 husholdninger. Det utgjør knappe 0,5% av den totale elektrisitetsproduksjonen på 118 TWh i et normalår. I hele EU var produksjonen i 2004 hele 60 TWh, eller halvparten av den norske el-produksjonen. (1 TWh = 1000 GWh, eller 1 milliard kWh).

2. De vindmøllene som er tatt i bruk, utnyttes nok maksimalt, men det er plass til mange flere anlegg, avhengig av hvor mye folk flest og politikere vil godta ulempene med disse. Det er jo få som vil ha dem i nærheten av der de selv bor.

3. Vindenergi vil absolutt være en av flere fornybare energikilder. Spesielt er det muligheter med anlegg til havs, der vindforholdene er gode, og anleggene ikke syns godt fra land. Dermed har jeg også svart på sp. 4.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (28.03.2007)

Hei!

Kullreserver er naturlige lagre av kull i jordskorpa, og som ennå ikke er hentet fram. De største reservene fins i Russland, USA og Kina.

Det er ingen andre fossile brensler (olje og gass) det er så store lagre av som kull, men heller ikke noe som forurenser mer i bruk.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (28.03.2007)

Hei Mari!


Hvis du går inn på www.energifakta.no, også videre inn under emnet "vindkraft" så vil du finne ei skisse av vindmøller der.

I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi gjennom en vindturbin, som består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler som tilkobles eksisterende ledningsnett.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (28.03.2007)

Hei Sunniva!

Går ut fra at du tenker på vassdrag som er regulert (utbygd med vannkraftverk).

Problemer med vannkraftverk er at elva blir tørr, at fossen og fisken blir borte eller at store landområder oversvømmes ved oppdemningen i store damanlegg. Verst er det kanskje når man tapper ned de oppdemte vannene, for da kommer ofte store "ørkenområder" til syne, og det er ikke akkurat vakkert. (I disse vannene blir det også dårlig næringsgrunnlag for fisk og andre vanndyr).

Store demninger kan i verste fall ryke, og vannet oversvømme bebodde områder. Det skjer av og til, spesielt i jordskjelvområder, eller der kvaliteten i det utførte arbeidet ikke er god nok.

I varme land med svære damanlegg vil dessuten mye av det oppsamlede vannet fordampe, slik at det ikke kommer til nytte i kraftstasjonene.

Fra kraftanleggene strømmer det store menger ferskvann ut i havet hele vinteren igjennom, og det kan føre til at fjorder fryser til.

Hvis du vil vite mer om norsk vannkraft, er det mye informasjon å hente på nettet.
Her er noen lenker:

http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (28.03.2007)

Hei Synne!

Hei.

Du kan lese om bølgekraftverk og blgeenergi på disse nettstedene: http://www.enova.no/?itemid=3946 og http://www.enova.no/?itemid=106.

Det er både fordeler og ulemper ved bølgekraft. Først om fordeler:
*Bølger er en fornybar ressurs. Det finnes mer energi i verdens bølger enn det hele verden har behov for.
*Det er mest bølger om vinteren da vi også trenger energien mest.
*Bølgekraftverk slipper ikke ut klimagasser eller andre forurensninger.

Så noen ulemper:
*Bølgekraftverk er blitt ødelagt av storm og uvær. Ved å senke pumpene som benyttes et godt stykke under overflaten kan en få bukt med disse problemene. Se http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article624016.ece
*Store variasjoner i kraftleveranser kan være et problem.

Norge med sin lange kyststrekning vil ha store muligheter for å utnytte bølgeenergien, det har både vært i gang og er i gang prosjekter på området. Om mulighetene i Norge kan du lese på http://www.enova.no/?itemid=4207

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (28.03.2007)

Hei Line!

Når biologisk avfall brytes ned (råtner) uten tilgang på oksygen dannes de såkalte biogassene. Biogassen inneholder 40 til 70 % metan (CH4), vann, karbondioksid (CO2) og lystgass (N2O).
Der bioavfallet samles opp i avfallsdeponier, samt i kloakkanlegg, kan en utnytte gassen til produksjon av varme og elektrisk energi. Biogassen kan brennes direkte for å produsere varme,
men kan også brukes som et alternativ til naturgass (eller simpelthen tilføres et naturgassnett). I slike tilfeller må gassen renses slik at den oppfyller standarden for naturgass.

Du kan lese mer om dette på http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1020 . Last ned heftet om bioenergi i pdf-format, og gå til s. 29.
Du finner også stoff på http://www.enova.no/?itemid=2787 , samt på http://web3.aftenbladet.no/innenriks/okonomi/article369194.ece

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (28.03.2007)

Hei !

Følgende fant jeg fra http://www.solvind.com/solvind
"Alene fra 1997 til i dag har verdens installerte effekt doblet seg fra 7500 MW til 15300 MW. Det gir en momentan årlig produksjon på verdensbasis på ca. 40 TWh."

Verdens energiforbruk:
http://www.eia.doe.gov/oiaf/ieo/world.html

Her er noen flere linker:
http://www.solvind.com/solvind/
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
http://www.enova.no/?itemid=119
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026

Torben Søraas

Svartjenesten enova (27.03.2007)