Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 382 til 1 391 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Lader til bærbar pc
Hei!
Jeg har en bærbar pc. Denne brukes som en stasjonær pc.
Hvor mye strøm bruker laderen på denne. Bruker den like mye strøm når den lader batteriet, som når den står uten at batteriet lader, altså når batteriet er fullt?
M.G. (30.03.2007)
Svar:
Hei !
Antenneforsterker, telefonsvarer, transformere til halogenlamper, modem, ISDN, trådløs telefon, laddere til diverse småapparater (som mobiltelefoner, batterilader, osv.):
Standby-forbruket til slike småapparater er ganske lavt og varierer mellom 2 og 7 W.
Dersom en ladder står på 24 timer et døgn: 5 W x 24 h = 120 Wh/dag
Og videre 100 dager i året: 120 Wh x 100 dager = 12000 Wh = 12 kWh/år
Torben SøraasSvartjenesten enova (02.04.2007)
Drivhuseffekten
Hei, jeg skal ha et engelsk framføring om hvordan drivhuseffekter påvirker norge alene på alle mulige måter. Så det er spm mitt: Hvordan påvirker drivhuseffekten norge?
N.N (30.03.2007)
Svar:
Hei !
Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus.
Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.
Her finner du mer: http://no.wikipedia.org/wiki/Drivhuseffekt
Torben SøraasSvartjenesten enova (02.04.2007)
Solfangere
Jeg finner ikke noe stoff om historien til solfangere. Når den ble først oppfunnet, av hvem osv? Har du noe svar på det?
C. (29.03.2007)
Svar:
Hei !
Her finner du stoff om historien til solfangere i Norge:
http://www.solenergi.no/e_m_nr_1_2000.PDF
http://www.solenergi.no/facts.html
Og her er noen andre linker:
http://www.solarnor.no
http://www.norsksolfangerindustri.no/
http://www.enova.no/?itemid=4205
Torben SøraasSvartjenesten enova (30.03.2007)
Kostnad, solenergi
Hei
Jeg lurte på hvorfor man ikke bruker mer av solenergi i Norge og verden? Hvor mye koster det egentlig?
S. (29.03.2007)
Svar:
Hei !
Det stemmer nok vi til nå i liten grad har tatt i bruk solenergi i Norge. Dette skyldes sikkert at vi har hatt svært billig vannkraft og at solenergi har vært ganske dyr. Men nå er den blitt billigere og ifølge Solarnor ligger prisen rund 50 øre/kWh, se linken under:
http://www.solarnor.no/forsiden/solvarme/oekonomi
Les mer om solenergi her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1014
Torben SøraasSvartjenesten enova (30.03.2007)
Fordeler og Ulemper
Hva er fordelene og Ulempene med Vind energi? må ha svar snart! håper dere kan svare på det!
M. (29.03.2007)
Svar:
Hei !
Fordeler med vindkraft:
- Den lager strøm uten å slippe ut CO2
- Dermed skader det ikke klimaet
- Det er mye vind mange steder
- Det er mest vind på vinteren, når vi trenger mest kraft
- Vind er gratis
- Teknologien er godt utprøvd men gir også noen "bivirkninger" (se nedenfor)
Ulemper med vindkraft:
Først noen praktiske ting som forstyrrer strømproduksjonen:
- Det slutter plutselig å blåse, og da slutter også mølla brått å lage strøm.
- Man kan ikke bestemme når det skal begynne å blåse
- Man kan ikke ha vind "på lager", som man kan med vann
Skadelig for fugler:
- Vindmøller dreper en del fugler; ørn og andre rovfugler har vært utsatt
Mange liker ikke å se og høre vindmøllene:
- Vindmøllene er store, ofte 120 meter høye, og kan ses på 10-talls kilometers avstand.
- Vindmøllene lager høy lyd ganske mange timer i året.
- Vindmølleparker med mange vindmøller trenger mye plass
- Noen synes de forstyrrer folk når de "vifter med bladene sine" i naturen, slik at man legger merke til dem og må se på dem hele tiden.
Les mer generelt om vindenergi her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026
Torben SøraasSvartjenesten enova (30.03.2007)
Arbeidsplan i naturfag1
Hvordan lager man CO2?
B. (29.03.2007)
Svar:
Hei !
Ved forbrenningen av ikke-fornybare (fossile) energikilder avgis det store mengder CO2 til atmosfæren.
Mer om dette:
http://www.skoleforum.com/stiler/annet/det.aspx?id=2735.
(Gå nedover til Fossil energi)
En anser at bærekraftig forbrenning av biobrensel er CO2-nøytral, dvs. at ny tilvekst tar opp like mye CO2 som det som slippes ut gjennom forbrennigen.
Torben SøraasSvartjenesten enova (30.03.2007)
Enregikilder
hei. Hvilken energikilder fins de som kan gi endring i klimaet på jord??
N.N (29.03.2007)
Svar:
Hei !
Det er først og fremst økt bruk av fornybare energikildene som kan gi noen endringer her. Enova er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Les mer om fornybare energikilder hos Enova:
www.enova.no
http://minenergi.enova.no/default.aspx
Definisjonen:
http://no.wikipedia.org/wiki/Fornybar_energi
Du kan finne mye generelt stoff om fornybare energikilder i et hefte som kan lastes ned på http://www.kanenergi.no/oslo/kanenergi.nsf//6DDC9BDD406DE099C1257115004021F0/$FILE/Nye+fornybareheftet.pdf
Torben SøraasSvartjenesten enova (30.03.2007)
Svovelsyre....
Hvor mye svovelsyre lager vi her i Norge hvert år?
S. (29.03.2007)
Svar:
Hei, dette ligger litt utenfor vårt fagfelt, men jeg fant ut at følgende var svart tidligere:
"Det foreligger ikke noen offentlig statistikk over norsk produksjon av svovelsyre som jeg kjenner til. Ved Outokumpu Norzink AS i Odda ble det 1 2003 produsert 180.000 tonn svovelsyre. Også noen andre steder er det slik produksjon, gjerne som et biprodukt fra annen virksomhet. Svovelsyrefabrikken ved Borregaard Fabrikker i Sarpsborg ble lagt ned i 2005, uten at jeg kjenner til tall for produksjonen, men utslippsvilkårene for fabrikken svarer til en årlig produksjon på inntil 340.000 tonn svovelsyre.
Svovelsyre er mye brukt i industrien. Størstedelen går til kunstgjødsel- og sprengstoffindustrien, men også svært mange andre industrigreiner, som fargestoff-, glass-, fett-, olje- og rayonindustrien, i tillegg til den organisk-kjemiske industrien."
Vi ser forøvrig at siden naturfagsidene hos "puggandplay" har slike svar: (se lenken:)
http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp
Bruk søkeordet "svovelsyre"
Torben SøraasSvartjenesten enova (30.03.2007)
Vann
hvordan har det seg at det ikke går an å utvinne energi fra rent vann?
H. (29.03.2007)
Svar:
Hei !
Jeg er litt usikker på hva du tenker på, men hvis vi tar noen forutsetninger er dette mulig. Hvis vi f.eks. senker temperaturen i vann fra 10 grader til 5 grader er det mulig å hente ut energi fra dette. Ellers henter vi jo også energi fra vannkraftanleggene, les mer om dette her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraft
Torben SøraasSvartjenesten enova (30.03.2007)
Fordeler VS ulemper ved vasskraftverk
Lurer på kva positive og negative sider det er ved eit vasskraftverk.
N.N (28.03.2007)
Svar:
Hei.
Vann i bevegelse inneholder store mengder energi. Når du ser på et fossefall, kan du se de enorme kreftene i fossen. Det som lager disse kreftene er vannet som faller fra et høyereliggende område til et lavereliggende område.
Nesten all elektrisitet i Norge kommer fra vannkraft. Rennende vann driver en turbin som igjen driver en generator. Slik omdannes bevegelsesenergi til elektrisk energi. Det er vannmengde og fallhøgde som avgjør hvor mye energi vi kan hente ut. For å få en jevn produksjon lager man et vannmagasin ved hjelp av en kunstig demning. Der kan vannet lagres til bruk i tørre perioder. Vannet ledes så i tunneler fra magasinet ned til energiverket.
Vannkraft har mange fordeler: Det er en ren energiform som ikke forurenser. Dessuten er det en fornybar ressurs. Utbygging av vannkraft er likevel omstridt, fordi selve reguleringen av vassdraget fører til store inngrep i naturen. Derfor satses det nå mer på små kraftverk. Målet er å produsere to prosent av landets energibehov på denne måten. Vi kan også produsere mer kraft ved å ruste opp gamle kraftverk.
Problemer med vannkraftverk er at elva blir tørr, at fossen og fisken blir borte eller at store landområder oversvømmes ved oppdemningen i store damanlegg. Verst er det kanskje når man tapper ned de oppdemte vannene, for da kommer ofte store "ørkenområder" til syne, og det er ikke akkurat vakkert. (I disse vannene blir det også dårlig næringsgrunnlag for fisk og andre vanndyr).
Store demninger kan i verste fall ryke, og vannet oversvømme bebodde områder. Det skjer av og til, spesielt i jordskjelvområder, eller der kvaliteten i det utførte arbeidet ikke er god nok.
I varme land med svære damanlegg vil dessuten mye av det oppsamlede vannet fordampe, slik at det ikke kommer til nytte i kraftstasjonene.
Fra kraftanleggene strømmer det store menger ferskvann ut i havet hele vinteren igjennom, og det kan føre til at fjorder fryser til.
Hvis du vil vite mer om norsk vannkraft, er det mye informasjon å hente på nettet.
Her er noen lenker:
http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (29.03.2007)