Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 485 til 493 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Europa
i hvilke land i europa finnes det mange varmekraftverk
M. (25.02.2009)
Svar:
Hei!
I denne rapporten finner du oversikt over statusen for utviklingen av varmekraft, eller combined heat and power (CHP) som det heter på engelsk: http://www.localpower.org/documents/reporto_iea_chpwademodel.pdf
Som du ser har for eksempel Danmark mange varmekraftverk.
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (26.02.2009)
Dampturbin
Hvordan kan jeg enkelt lage en dampturbin el dets like som et ekspriment til "hjemmebruk". Er det noen som kan linke meg til en oppskrift?
T.S. (22.02.2009)
Svar:
Hei!
Her er en mulig oppskrift: http://www.energyforkeeps.org/book_chapters/ch2_activities.pdf
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (26.02.2009)
Soloppvarming, husholdninger
Hei!
Jeg lurte på om det fantes noen tilgjengelig statistikk hva gjelder soloppvarming til husholdningsbruk. Tenker både vann- og luftoppvarming.
E. (25.02.2009)
Svar:
Hei!
Hvis du tenker på statistikk for installerte systemer så finner du tall for Norge, og andre land, her: http://www.iea-shc.org/publications/statistics/IEA-SHC_Solar_Heat_Worldwide-2008.pdf
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (26.02.2009)
Fornybare energier.
Hvorfor har vi nesten ikke kommet lenger på å bruke fornybare energier innen de siste årene?
H. (25.02.2009)
Svar:
Hei!
Bruk av fornybare energikilder i verden vokser raskere enn bruk av noen annen energikilde. Men ettersom det har vært mye større bruk av de andre energikildene kan det virke som at det ikke skjer noe som helst.
To ting som gjør at dette tar tid er at fornybare energikilder stort sett er dyrere enn de tradisjonelle energikildene, det må altså til mye tidskrevende forskning og utvikling for å få større lønnsomhet i bruk av fornybar energi. I tillegg øker verdens behov for energi stadig, derfor er det naturlig at man tar i bruk billig og etablert energiteknologi.
Ting tar altså tid, men fornybare energikilder vil spille en alt større rolle i årene som kommer.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (26.02.2009)
Kjernekraft !
Hei! Jeg lurer på miljæaspekter ved kjernekraft,er det miljøvennlig, og hvorfor?
A.L. (25.02.2009)
Svar:
Hei!
Kjernekraft er miljøvennlig hvis man ser til utslipp av klimagasser, i forhold til for eksempel kullkraftverk er det ikke så mye slike utslipp fra kjernekraft. Men restproduktene (det radioaktive avfallet) fra kjernekraft er noe av det minst miljøvennlige som finnes. Og ettersom man fortsatt ikke har klart å løse problematikken rundt lagringen av disse restproduktene kan man neppe si at kjernekraft er miljøvennlig. Men svaret er altså avhengig av hva man sammenligner med og hvilke miljøeffekter man syns er viktige.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (26.02.2009)
Hydrogen
Hvilken miljøaspekter har hydrogen, og er det egentlig noen faremomenter for helse og miljø?
N. (25.02.2009)
Svar:
Hei!
Hydrogen er i utgangspunktet et rent og miljøvennlig brensel. Miljøaspekter og faremomenter er avhengige av hvordan hydrogenet produseres, lagres og brukes. Ved produksjon av hydrogen fra solceller vil det for eksempel kunne knyttes miljøaspekter til materialene som brukes i solcellene. Her kan dere lese mer om hydrogen:
http://www.zero.no/transport/hydrogen
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1062
http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1234130623192&pagename=hydrogen%2FHovedsidemal
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (26.02.2009)
Hydrogen
Hvilken miljøaspekter har hydrogen, og er det egentlig noen faremomenter for helse og miljø?
N. (25.02.2009)
Svar:
Hei!
Hydrogen er i utgangspunktet et rent og miljøvennlig brensel. Miljøaspekter og faremomenter er avhengige av hvordan hydrogenet produseres, lagres og brukes. Ved produksjon av hydrogen fra solceller vil det for eksempel kunne knyttes miljøaspekter til materialene som brukes i solcellene. Her kan dere lese mer om hydrogen:
http://www.zero.no/transport/hydrogen
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1062
http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1234130623192&pagename=hydrogen%2FHovedsidemal
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (26.02.2009)
Svar raskt
hvorfor øker ikke co2 i atmosfæren når vi bruker bioenergi?
R. (24.02.2009)
Svar:
hei !
Fornybare energikilder fører ikke til nye utslipp av CO2. Dermed øker ikke CO2-innholdet i atmosfæren, og drivhuseffekten øker ikke.
Disse energikildene kan du lese mer om her (sol, vind, bølge, bioenergi, tidevann osv): http://www.fornybar.no/
Mvh StigSvartjenesten enova (25.02.2009)
Olje, anvendelse.
Hvordan anvendes råolje? Og hvordan går det fra råstoff til forbrukssvarer? Hvilke kjemiske sammensetninger er det i Olje?
A.G.G. (23.02.2009)
Svar:
Hei !
"Petroleum (fra lat. petra, stein, berg, og oleum, olje), er en samlebetegnelse som brukes om råolje, naturgass, mineralolje og «sort gull». Den er en tykk, mørk brun eller grønn brennbar væske eller gass som består av en kompleks blanding av forskjellige hydrokarboner, for det meste av metan, og kan variere mye i utseende, sammensetning og renhet.
Petroleum finnes i såkalte reservoarbergarter i de øvre lag av jordskorpen. For at en reservoarbergart skal være økonomisk lønnsom, må den være porøs nok til å inneholde mye olje samtidig som den må være permabel slik at petroleumen kan strømme mot brønnen. På norsk sokkel er sandstein den vanligste reservoarbergarten. Reservoaret må ha en såkalt oljefelle, som regel er det en takbergart. Den vanligste oljefellen består av leirskifer. Noen steder lekker fellen, slik at olje eller gass kommer opp mot jordoverflaten. Det aller meste av petroleumet som er dannet på norsk sokkel er ikke akkumulert i felt, men er spredd i sedimentene eller migrert til overflaten og gått tapt. Ved utvinning av petroleumressurser bores det ned i reservoaret og olje/gass strømmer opp på grunn av trykket i reservoaret.
Ved raffinering av råolje fremstiller man forskjellige produkter, i dette tilfelle vil olje fungere som en resurs. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.
Her finner du en skisse på hvordan det fungerer:
http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm
Mvh StigSvartjenesten enova (24.02.2009)