Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 469 til 477 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Drivhuseffekten framtidsutsikter
Hei.
Hva er framtidsutsiktene for drivhuseffekten?
M. (22.03.2009)
Svar:
Hei Maren!
Ja, den som kunne gi et godt svar på dette spørsmålet...
FN's klimapanel, som består av flere tusen forskere, kommer stadig med dessverre mer dystre tall etter hvert som nye målinger og statistikk foreligger. Spørsmålet som diskuteres er hvor mye av den globale oppvarmingen som kalles drivhuseffekten som er menneskeskapt.
Konsekvensene av drihuseffekten er flere: Først og fremt en stigning av havnivået etter hvert som de store isansamlingene på Grønland og Sydpolen smelter og havtemperaturen øker. Dette vil føre til at lavereliggende landskap blir ubeboelige, og dette vil føre til en enorm bølge av klimaflyktninger til andre land og områder.
Oppvarmingen fører til mer intense uvær, sykloner og flom mange steder, mens andre områder vil få mer tørke og vannmangel.
Skal vi begrense disse skadene, sier FN's klimapanel at vi må kutte de menneskapte utslippene kraftig. Se mer om dette på http://www.sft.no/nyheter/dokumenter/ippc_faktaark_delrapport1_020207.pdf. Om endringene etter 2007, se http://www.bellona.no/nyheter/nyheter_2009/Faretruende_nye_prognoser.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (23.03.2009)
Hva er fordeler og ulemper med å bruke olje til å lage elektrisk strøm?
Hei!
Hva er fordelene og ulempene med å bruke olje til å lage elektrisk strøm? Det hadde vært fint om det kunne gått litt fort med svar.
K. (20.03.2009)
Svar:
Hei Kevin!
En må se fordeler og ulemper i forhold til alternativene, som oftest er kull, gass, vann eller kjerneenergi.
Fordeler i forhold til kullkraftverk er i første rekke mindre utslipp av CO2 og andre forurensninger til luft. Dessuten er olje hittil en lett tilgjengelig vare.
Så var det ulemper: Alle andre energikilder for kraftverk unntatt kull vil ha lavere CO2-utslipp. I tillegg slippes det ut en del svovel og nitrogenholdige gasser (NOx).
Kjernekraftverk kommer i en særstilling p.g.a. faren for radioaktive utlipp og håndtering av radioaktivt avfall.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (23.03.2009)
Hei
Tjener du mye penger på tidevannsenergi i forhold til Gasskraftverk? I tilfelle hvorfor?
T.S. (12.03.2009)
Svar:
Hei Trond!
Jeg kjenner ikke til noen kalkyler for tidevannsenergiverk som kan gi et sammenligningsgrunnlag i forhold til gasskraftverk. Verken det ene eller det andre gir i dag konkurransedyktige priser i forhold til markedsprisen på strøm. Slike verk må derfor bygges med støtte fra staten. Innen 2020 mener Statkraft at tidevannskraftverk kan bli lønnsomme. Se http://www.statkraft.no/Images/Marine%20NO%20v2_tcm3-9637.pdf.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (16.03.2009)
Vannkraft
Hei! Vi har et prosjekt om vannkraft på skolen, og så lurte jeg på om dere kunne fortelle meg litt om vannkraft i verden generelt ?
I.O. (10.03.2009)
Svar:
Hei Ida!
Vannkraft utgjør bare en liten dal av den totale energiproduksjonen i verden, ca 2,2% i 2004. Av elektrisitetsproduksjonen kommer ca 19% fra vannkraft.
De viktigste vannkraftprodusentene er Kina, Kanada, Brasil, USA, Russland og Norge, som alle produserer over 100TWh i året.(1 TWh = 1.000.000.000 kWt)
Nesten all elektrisk produksjon i Norge (98 - 99%) kommer fra vannkraft, og gjør Norge enestående i verdenssammenheng. Brasil, Venezuela og Kanada produserer også mer strøm fra vannkraft enn fra andre kilder, som f.eks. kull og kjerneenergi.
Det er ikke så mye norskspråklig stoff på nettet om emnet, men se f.eks. http://www.sffe.no/energi/vann/index.htm
Hilsen Kåre J pettersenSvartjenesten enova (12.03.2009)
Hei.
Hvor i verden er bølgeenergi mest vanlig, og hvorfor?
V. (10.03.2009)
Svar:
Hei Vilde!
Bølgeenergi brukes idag på enkelte plasser i verden, blant annet på Azorene og i Irskesjøen. Men det er fortsatt en umoden teknikk, og energiprisen fra bølgekraft er ofte dyrere enn den fra andre energikilder, blant annet for at det er mye slitasje og vedlikehold på disse anleggene. Men potensialet er stort og bølgeenergi vil helt sikkert bli mye mer brukt i fremtiden. Du kan lese mer om konkrete eksempler på bølgekraftverk her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=92
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (12.03.2009)
Spørsmål:
hvor mye energi produserer oljen?
E. (11.03.2009)
Svar:
Hei Even!
Energiinholdet i råoljen ligger på rundt 10 kWh pr liter.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (12.03.2009)
Francis-turbin
Korleis finner ein ut frekvensen på ein francis-turbin gitt utifrå fall og vannmengde?
M. (10.03.2009)
Svar:
Hei Magnus!
Frekvensen på en Francisturbin er den samme hele tida, dvs. nøyaktig 50 omdreininger pr sekund. Frekvensen holdes automatisk på samme nivå ved hjelp av en regulator som påvirkes av belastningen på generatoren. Denne belastningen varierer hele tida, med større utslag når mange bruker mye strøm samtidig, f.eks. om morgenen, eller hvis en storforbruker slår av og på strømmen.
Med belastningsvariasjonene reguleres skovlene til å åpne for mer eller mindre vanngjennomstrømning etter behov.
Det er først og fremst størrelsen på turbinen som beregnes etter fallhøyde og vannmengde.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (10.03.2009)
Hvordan lagres/fraktes energien fra bølgekraften?
Lagres energien fra bølgekraft i batterier, eller fraktes de i ledninger? Er det forskjellig fra type til type (type konstruksjon til å utnytte bølgekraften).
Og et ekstraspørsmål: Hvilken er den mest effektive måten å utnytte bølgekraft, og hvorfor?
H.H. (10.03.2009)
Svar:
Hei Heljar!
Energien fra bølgekraftverk må nok sendes direkte på nettet gjennom strømledninger og brukes i samme øyeblikk som den produseres. Batterilagring er bare hensiktsmessig fra svært små anlegg, f.eks. solcelleanlegg beregnet på hytter.
Det er forskjellige måter å utnytte bølgekraft på (se http://www.skoleforum.com/stiler/artikkel/det.aspx?id=5213), og det forskes hele tida på effektive og ikke minst, installasjoner som tåler de enorme fysiske påkjenningene. Løsninger med dypereliggende installasjoner er en del av dette bildet. Se en norsk løsning på dette på http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article624016.ece
Enda mer på f.eks. http://www.tu.no/energi/article60322.ece
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (10.03.2009)
Soloppvarming
Hvordan bruke solvarme som alternativ til tradisjonelle energiformer?
A.K. (05.03.2009)
Svar:
Hei Anders!
En solfanger omgjør solenergi til nyttbar varme. Den kan benyttes i kombinasjon med en annen varmekilde som en biokjele eller en varmepumpe for å få varmt vann på en miljøvennlig måte når sola ikke gir nok energi.
Innretningen består i hovedsak av et flatt, vannfylt panel som fortrinnsvis monteres på et sydvendt skråtak på boligen. Dette for å fange opp mest mulig av energien i solinnstrålingen. Derfra ledes det oppvarmede vannet i rør ned til en varmtvannsbereder for tappevann der varmen fra solfangeren forvarmer det kalde vatnet, slik at det bare blir et lite temperaturløft fra annen varmekilde (f.eks. elkolbe) til høy nok temperatur er oppnådd.
Varmen fra solfangeren kan også brukes direkte til boligoppvarming i vannbårne anlegg, f.eks. golvvarme. Tappevannsoppvarming eventuelt i kombinasjon med boligoppvarming vil være mest aktuelt i Norge. Slike løsninger kan dekke opp til 50% av det totale oppvarmingsbehovet.
Se mer om dette på http://no.wikipedia.org/wiki/Solfanger og på http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1014. Gjerne også http://www.norsksolfangerindustri.no/myter_om_solfangeranlegg.htm
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (09.03.2009)