Spør en energirådgiver!

Kompetanse og holdning

Jeg leter etter data som viser sammenhengen mellom relevant kompetanse innen klima og forholdet til FN's klimapanels påstand om at dagens klimaendringer i stor grad er menneskeskapte. Har dere noen forslag til hvor jeg lete?

T. (10.12.2009)

Svar:

Hei

Du vil finne svar her fra SFT:
http://miljolare.no/data/inn/?t=sk&q=9&q_id=10415

På denne siden vil du finne også flere lenker.

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (14.12.2009)

Bølgeenergi!

Hvor i norge og verden forøvrig vil det være lønnsomt å utnytte bølgeenergi?

L. (07.12.2009)

Svar:

Hei

jeg vil anbefale deg å finne svaret på disse linknene:

http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1048
http://home.monet.no/abre/owc/oversiktsartikkel_owe.html
http://www.regnmakerne.no/Startside/Underholdning/Konkurranser/navn/Bolgeenergi/

http://www.skoleforum.com/stiler/artikkel/det.aspx?id=5213

http://www.bellona.no/norwegian_import_area/factsheet/energi/1138834321.16

http://www.home.no/vannenergi/bolgekraft.html

Ha en fin dag!


Vennlig hilsen
trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (09.12.2009)

Bølgeenergi

hei! Vi har fått en oppgave om Bølgeenergi og jeg lurer på hvor mye energi produseres i Norge basert på bølgeenergi ? og hva går energi til ?

C. (08.12.2009)

Svar:

Hei

Jer er ikke så sikker på om vi produserer mye bølgekraft i Norge pr i dag. Det er startet opp noe prøveprosjekter.

Se på disse linkene:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1048
http://home.monet.no/abre/owc/oversiktsartikkel_owe.html
http://www.regnmakerne.no/Startside/Underholdning/Konkurranser/navn/Bolgeenergi/

http://www.skoleforum.com/stiler/artikkel/det.aspx?id=5213

http://www.bellona.no/norwegian_import_area/factsheet/energi/1138834321.16

http://www.home.no/vannenergi/bolgekraft.html

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (09.12.2009)

Hvordan grave frem kull?

N.N (07.12.2009)

Svar:

Hei

Se på disse linkene:

http://www.energifakta.no/documents/energi/ressurser/kull.htm

http://www.bellona.no/norwegian_import_area/factsheet/energi/1138834334.67

http://energilink.tu.no/no/kull.aspx

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (09.12.2009)

Hvordan grave frem kull?

Hvordan er det man får gravd frem kull?
Hvilke materialer blir brukt?
Hvor mange mennesker må til for å få gravd frem kull?
Hilsen S (:

S. (07.12.2009)

Svar:

Hei

du kan finne noe informasjon om kulldrift her:

http://energilink.tu.no/no/kull.aspx

http://no.wikipedia.org/wiki/Kullgruvedrift

http://www.bellona.no/norwegian_import_area/factsheet/energi/1138834334.67

http://www.energifakta.no/documents/energi/ressurser/kull.htm

Lykke til!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (09.12.2009)

Havenergi

Hvordan lages det havenergi?

K. (03.12.2009)

Svar:

Hei

Den mest opplagte bruken av bølgeenergi er produksjon av elektrisitet. Det er mange måter å gjøre dette på. Man kan f.eks. bruke energien til å pumpe vann fra havoverflata til et basseng noen meter høyere opp. Ved å la vannet renne tilbake til havet gjennom en vanlig vannturbin, vil bassenget fungere som et energilager.

De fleste foreslåtte bølgekraftverk er imidlertid basert på et eller annet turbin- eller stempelsystem som konverterer energien direkte fra den svingebevegelsen bølgene skaper.

Bølgeenergi kan bli av stor betydning for elektrisitetsforsyning til isolerte øysamfunn eller til offshore-installasjoner som f.eks. oljeindustri eller havbruk. En kommersiell utvikling på dette området kan sammen med videre forskning bidra til å redusere kostnadene, og bølgeenergi kan dermed etter hvert bli et lønnsomt alternativ for alminnelig energiforsyning i de fleste land som har ei kystlinje.

Se også:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1048
http://home.monet.no/abre/owc/oversiktsartikkel_owe.html
http://www.regnmakerne.no/Startside/Underholdning/Konkurranser/navn/Bolgeenergi/

http://www.skoleforum.com/stiler/artikkel/det.aspx?id=5213

http://www.bellona.no/norwegian_import_area/factsheet/energi/1138834321.16

http://www.home.no/vannenergi/bolgekraft.html


Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (07.12.2009)

Kjøling av bolig

Hei
Kan dere enkelt forklare hvor mye energi som må til for å kjøle ned 1M2 når utetemp = 35 grader og man ønsker 20 grader inne. U verdi = 0,5.

N.N (06.12.2009)

Svar:

Hei

Forrige svar fikk mange rare tegn.
Vi prøver på nytt.

Formel for å regne på effektbehovet er:
Q=(U×A)×(Ti-Tu) = W
Ti=Innetemperatur
Tu=Utetemperatur

Effektbehovet for å holde 1 m2 flate på 20 C innetemperatur med 35 C utetemperatur og med en U-verdi på 0,5 [W/m2K]:

Q=0,5 W/(m2 C)×1m2×(20C - 35C)= 7,5 W

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (07.12.2009)

Bølgeenergi!

Hei! Jeg lurte på et par ting om bølgeenergi!
Hva koster bølgeenergi? Kan det konkurrere med annen elektrisk energi? Hvor i Norge og verden for øvrig vil det være lønnsomt å utnytte bølgeenergi?
Og hva er fordelene og ulempene med bølgeenergi?

H. (30.11.2009)

Svar:

Hei

Pr i dag er bølgekraft ulønnsomt på grunn av lave strømpriser. Ved å gi støtte til bølgekraftverk vil dette stimulere til flere aktører som er villige til å forske på bølgekraft. Dette vil igjen medføre at effektiviteten på kraftverkene øker slik at lønnsomheten øker. Men ved å subsidiere slike kraftverk, og dermed stimulere til bygging av et tilstrekkelig antall, vil man også bidra til å gjøre dem stadig mer kostnadseffektive på lengre sikt. Kostnadsestimater tyder på at dersom et 5 MW kraftverk kan produsere energi til f.eks. 2 kr/kWh i dag, vil energikostnaden forventes å gå ned til under 40 øre/kWh før totalt installert effekt (i alle kraftverkene tilsammen) passerer 250 MW.

Kystnære anlegg kan bli synlige fra land, og kysttrafikken setter begrensninger på arealutnyttelsen. Ved kysten er energitettheten i bølgene dessuten mindre enn lenger ute til havs. Investeringer i ilandføringsanlegg blir imidlertid lavere enn ved off shoreanlegg, og atkomst for tilsyn og vedlikehold er enklere, selv om utnyttelse av storskalaeffekt kan bli vanskelig. Anlegg på land kan innebære betydelige inngrep i kystlandskapet.

Se mer på:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1048
http://home.monet.no/abre/owc/oversiktsartikkel_owe.html
http://www.regnmakerne.no/Startside/Underholdning/Konkurranser/navn/Bolgeenergi/

http://www.skoleforum.com/stiler/artikkel/det.aspx?id=5213

http://www.bellona.no/norwegian_import_area/factsheet/energi/1138834321.16

http://www.home.no/vannenergi/bolgekraft.html

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche

Svartjenesten enova (03.12.2009)

Karbon

hva er karbonatomet og hvordan er det med det....
og karbontskretsløp?

N.N (30.11.2009)

Svar:

Hei

Mer enn 95 % av alle kjente stoffer inneholder karbon.

Grunnstoffet karbon har atomnummer 6. Det betyr at karbonatomet har to elektroner i det innerste skallet og fire i skall nummer to. Karbonatomet binder seg til andre atomer med elektronparbindinger. Med fire ytterelektroner kan hvert karbonatom være med å dannes fire elektronparbindinger. Det gir karbonatomene mange muligheter til å binde seg både til hverandre, slik som i diamant og grafitt, eller til atomer av andre grunnstoffer.

Karbonkretsløpet
Fra Wikipedia

Atmosfære–hydrosfære
Det Karbon forekommer i luften i form av karbondioksid (CO2), der det (før de menneskelige påvirkningene) utgjorde ca. 0,028 % av luftens volum. Luftens karbondioksid står i en dynamisk likevekt med CO2 i oseanenes vannmasser, der CO2 løser seg i havvannet (og derved blir til kullsyre, H2CO3). Mengden CO2 som til enhver tid kan løse seg i havene, er bl.a. påvirket av havtemperaturen (i varmt vann kan det løse seg mindre CO2). Men grovt sett er mengden CO2 som havene opptar fra atmosfæren, like stor som mengden CO2 atmosfæren tar opp fra havene.

Atmosfære–biosfære–pedosfære
Karbondioksid tas også opp av planter og andre fotosyntetiserende organismer. Fotosyntese er en prosess der (bl.a.) planter omdanner karbondioksid pluss vann (H2O) til sukker (f.eks. C6H1206) pluss oksygen (O2). Luftens karbon blir derved omdannet til organisk karbon – først og fremst sukker, som i sin tur kan omdannes til andre karbohydrater, proteiner eller fett. Disse organiske karbonforbindelsene føres så videre oppover i næringskjeden, når planter spises av dyr, og disse igjen av andre dyr osv. De aller fleste organismer (unntatt enkelte bakterier) dekker sitt energibehov ved å forbrenne disse karbonforbindelsene (med oksygen) til karbondioksid (og vann). På denne måten blir den samme mengden karbon som plantene har trukket ut av luften, igjen ført tilbake til atmosfæren.
Når planter eller dyr dør, blir deres organiske substans del av jordsmonnet, der det brytes ned av bl.a. sopp og mikroorganismer. Også denne nedbrytingen er kjemisk sett en forbrenning. Et tre avgir altså like mye CO2 som det har tatt opp for å bygge opp sin egen biomasse – uansett om treet spises opp av en planteeter, om det dør og forråtner, eller om det forbrennes i en skogsbrann eller som fyringsved.
I mindre mengder utvaskes også organisk karbon fra landjorda og havner via elver i havene

Hydrosfæren–litosfæren
I havene synker dødt organisk materialet mot bunnen. Mesteparten av næringsstoffene blir tatt opp av andre organismer før det når bunnen, eller føres bort av havstrømmene og kommer til overflaten igjen ved en oppvelling. En liten del sedimenterer derimot og akkumuleres ved havbunnen. Det er slike organiske karbonavsetninger som i geologisk tid kan omvandles til kull eller olje. Dette såkalte fossile karbonet er blitt en del av jordskorpen (litosfæren).

Menneskets påvirkning av karbonkretsløpet
Mennesket har i den industrielle revolusjonen begynt å brenne fossilt karbon. Dette har ført til en markert endring i karbonkretsløpet, som vises i figur 2. Hovedforskjellen er at det ved brenning av fossilt karbon produseres mer CO2 enn det forbrukes. Dette har i løpet av de siste ca. 200 år ført til at det i dag (2005) finnes 319 gigatonn (10¹² kg) mer karbon i omløp enn før den industrielle revolusjonen. Mesteparten av dette karbonet finnes (som karbondioksid) i atmosfæren, der det forsterker drivhuseffekten og fører til global oppvarming. Omlag 114 gigatonn har havnet i havene, der det (som kullsyre) bidrar til å gjøre vannet surere.

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Karbonkretsl%C3%B8pet»

Se andre lenker:
http://www.greenpeace.org/norway/campaigns/klima/karbonkretslopet

Svartjenesten enova (03.12.2009)