Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 79 til 87 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
hva bestemmer konsistensen på en oljefraksjon
N.N (18.05.2011)
Svar:
Hei!
Råolje er oljen slik den er når man henter den opp fra jordskorpa. Råoljen sendes til oljeraffineri der man skiller ut de forskjellige bestanddelene som man igjen bruker slik vi kjenner oljeproduktene.
Bensin er blant de aller tynneste bestanddelene, og blant disse finner du også diesel og parafin/lett fyringsolje. Deretter kommer forskjellige typer smøreolje og tyngre fyringsolje. Blant de aller tjukkeste oljene finner vi bunkersolje (slik de store båtene bruker) og aller tjukkest er asfaltolja.
Alle disse er såkalte "fraksjoner" (dvs. deler) av råolja. Oppgaven til raffineriene er nettopp å raffinere (foredle) fram de enkelte bestanddelene (fraksjonene) som man til enhver tid ønsker.
Av råolje benyttes ofte krakking for å spalte opp råolja til andre typer oljefraksjoner- Krakking er nedbryting av store molekyler til mindre lettere biter. Denne metoden brukes ofte å bryte ned store tunge oljemolekyler slik at det dannes lettere stoffer av råolja. Den tunge oljen varmes opp under høyt trykk. Oljemolekylene kolliderer i hverandre og brytes opp. Disse bitene danner nye lettere molekyler. Ved denne metoden kan tung råolje dannes via krakking til lettere stoffer. For eksempel bensin.
Bruk linkene under for å få mere utfyllende info:
http://www.snl.no/cracking
http://no.wikipedia.org/wiki/Krakking
http://energilink.tu.no/leksikon/krakking.aspx
http://www.daria.no/skole/?tekst=9431
Mvh StigSvartjenesten enova (27.05.2011)
Oljefraksjon
hei!
jeg lurer på hva en oljefraksjon er
N.N (18.05.2011)
Svar:
Hei!
Råolje er oljen slik den er når man henter den opp fra jordskorpa. Råoljen sendes til oljeraffineri der man skiller ut de forskjellige bestanddelene som man igjen bruker slik vi kjenner oljeproduktene.
Bensin er blant de aller tynneste bestanddelene, og blant disse finner du også diesel og parafin/lett fyringsolje. Deretter kommer forskjellige typer smøreolje og tyngre fyringsolje. Blant de aller tjukkeste oljene finner vi bunkersolje (slik de store båtene bruker) og aller tjukkest er asfaltolja.
Alle disse er såkalte "fraksjoner" (dvs. deler) av råolja. Oppgaven til raffineriene er nettopp å raffinere (foredle) fram de enkelte bestanddelene (fraksjonene) som man til enhver tid ønsker.
Av råolje benyttes ofte krakking for å spalte opp råolja til andre typer oljefraksjoner- Krakking er nedbryting av store molekyler til mindre lettere biter. Denne metoden brukes ofte å bryte ned store tunge oljemolekyler slik at det dannes lettere stoffer av råolja. Den tunge oljen varmes opp under høyt trykk. Oljemolekylene kolliderer i hverandre og brytes opp. Disse bitene danner nye lettere molekyler. Ved denne metoden kan tung råolje dannes via krakking til lettere stoffer. For eksempel bensin.
StigSvartjenesten enova (27.05.2011)
Spørsmål:
på hvilken måter produseres energian??
Hva koster energian?kan den konkurrere med prisenpå annen energi?
Planlegges det nye anlegg av denne typen i Norge?Hvor da?
Hvor mye energi av denne typen produseres i norge idag?
Kan dere svare meg på alle disse spørsmåler:)
A. (18.05.2011)
Svar:
Hva er energian?
Dette er noe jeg ikke har hørt om.
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (25.05.2011)
Solinnstråling
Hva var solinnstrålingen i W/m^2 klokken 13.00 den 3. og 28. mars i Kristiansand i år?
M. (16.05.2011)
Svar:
Hei
Den oversikten har vi ikke.
Det er mulig at metereologisk institutt kan gi svar.
www.met.no
Vennlig hilsen
Trond PaascheSvartjenesten enova (25.05.2011)
Bølgkraft
Er bølgekraft bærekraftig ? hvorfor/hvorfor ikke?
L. (16.05.2011)
Svar:
Hei!
Verdenskommisjonen for miljø og utvikling beskrev bærekraftig utvikling som en utvikling som ivaretar dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov.
I miljøsammenheng benyttes begrepet bærekraftig om ressurser som er fornybare og som kan benyttes om og om igjen. Bølgeraft er en 100 % fornybar ressurs og vil derfor i denne sammenhengen være et bærekraftig alternativ sammen med andre fornybare energiressurser.
StigSvartjenesten enova (16.05.2011)
Kull , olje og gass..
Hei !
hvilke viktigste miljøproblemene oppstår ved bruk av gass, kull og olje?
kan dere svare på mail også, så hadde det vært veldig fint !!:)
A. (13.05.2011)
Svar:
Hei!
Når vi forbrenner fossile energikilder som olje, kull og gass, slipper de ut klimagasser som jordas naturlige karbonsyklus ikke klarer å absorbere. Dermed øker konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren.
Dette forsterker drivhuseffekten, ved at en større del av varmerefleksjonen fra jorda holdes innenfor atmosfæren og vi får en global oppvarming.
Konsekvensene av global oppvarming kan blant annet bli stigende havnivå og mer ekstremvær.
StigSvartjenesten enova (13.05.2011)
Varmekraftverk
Hvor mange varmekraftverk finnes det i verden?
Hvilke land har flest og størst varmekraftverk?
J.J. (12.05.2011)
Svar:
Hei!
"Varmekraftverk" er et fellesnavn for alle kraftverk som omformer termisk energi (varme-energi) til elektrisk energi. Et varmekraftverk baserer seg altså på at man har noe svært varmt slik at man kan koke vann - eventuelt at man bruker forbrenningsgassene direkte. Dermed kan vanndamp/forbrenningsgass under trykk drive en turbin (ikke ulik en jet-propell) som igjen driver en elektrisk generator.
I et varmekraftverk basert på fossilt brennstoff er det altså forbrenning av for eksempel kull eller olje som gjør at man kan koke vannet eller drive en gassturbin.
Oversikt over varmekraftverk.
http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_verdens_st%C3%B8rste_varmekraftverk
StigSvartjenesten enova (12.05.2011)
Elektrisk energi
Hvordan kan man produsere elektrisk energi fra råolje og naturgass og hva brukes det til?
N.N (11.05.2011)
Svar:
Hei!
Olje og gass kan benyttes til å produsere elektrisitet i kraftverk. De kalles da oljekraftverk eller gasskraftverk.
Elektrisk energi (strøm) benyttes som kjent til det meste som til boliger, yrkesbygg, industri, osv.
Her kan du lese mer om hvordan slike kraftverk fungerer:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.naturkraft.no/om-gasskraftverk/
StigSvartjenesten enova (12.05.2011)
Jorda egnet for liv.
Vi har en oppgave om å finne ut hvilke egenskaper jorda har som gjør at den er egnet for liv. Finner ikke noe som gir meg den opplysningen jeg trenger, har du?
L. (09.05.2011)
Svar:
Dette er et spørsmål som ligger utenfor vårt fagfelt.
Her kan du høre med biologilærer.
Se denne nettsiden fra Høgskolen i Oslo:
http://home.hio.no/~knuta/N1komp/Dannelse.html
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (10.05.2011)