Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 28 til 36 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Lysår
Hva måler vi med enheten lysår ?
K. (19.01.2012)
Svar:
Hei!
Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien. Det er den distansen lyset tilbakelegger på et år.
Les mer her:
http://snl.no/lys%C3%A5r
NijlasSvartjenesten enova (20.01.2012)
Den industrielle revlosjonen
Fortell om den første dampmaskinen og hva den etterhvert kunne brukes til
I. (16.01.2012)
Svar:
Hei
Kikk på nettsiden http://no.wikipedia.org/wiki/Dampmaskin da vil du finne svar der på dine spørsmål.
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (19.01.2012)
Kull
Hva bruker vi kull til og på hvilken måte er kull en kilde til forurensinig?
A. (11.01.2012)
Svar:
Hei
Kull har ulike bruksområder. Før oljeproduksjonen kom i gang var det kull som sørget for det meste av energien i verden. Da den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet, vokste de store kullgruvene fram. Tungarbeidet i gruvene ble gjort av dampmaskiner som brukte kull som energikilde. De første togene ble også drevet av dampmaskiner som ble drevet på samme måten. I dag blir fremdeles mange kraftverk drevet av kullkraft, til tross for at denne måten å produsere elektrisk energi på er svært ødeleggende for miljøet. Et annet viktig bruksområde er i metallindustrien. Noe kull videreforedles til koks som brukes blant annet i produksjon av stål.
Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo. Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.
Bruken av kull fører til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (12.01.2012)
Stikkontakt
Bruker man strøm når stikkontakten er koblet til støppslet uten at enheten kontakten er koblet til, er på?
A. (09.01.2012)
Svar:
Hei!
Er ikke helt sikker på hva du mener. Antar at du spør om hvis f.eks. en lampe står i kontakten og ikke er slått på, bruker den strøm da? Svaret er for lampen er, nei det brukes ikke strøm.
Derimot er det mange apparater som bruker strøm selv om de er "slått av". Et godt eksempel her er TV'er. Selv om du slår av TV'en med fjernkontrollen, slik at TV'en er i standbymodus, vil den fortsatt bruke strøm. Men ikke like mye som den bruker når den er slått på.Svartjenesten enova (10.01.2012)
Energiform
hvilke energiform ble brukt her i lands i vikingtida, omtrent 1000 e.kr.
S. (02.01.2012)
Svar:
Hei
Vikingene brukte ved til oppvarming og til matlaging. Av fett/talg/olje fra planter og dyr samt veke kunne de lage lamper som ga lys. De fleste bodde i langhus. Ofte plasserte de huset i lengderetning slik at det ene mønet var der vinden var mest vanlig. Her plasserte de dyrene. Dette medførte at dyrene var med på å varme opp resten av langhuset. Vinden dro gjennom "fjøset" og inn til boligseksjonen. Jeg regner med at det ikke luktet noe særlig godt :-). Vikingeskipene ble drevet av vindkraft via seil og ren muskelkraft når de måtte ro ved vindstille vær. Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (02.01.2012)
Hei
hvordan blir tidevann laget, lagret og utnyttet, hvordan er Tidevannskraft i fremtiden og hva er fordelene med tidevann?
N. (18.12.2011)
Svar:
Hei!
Dette temaet er godt forklart på denne siden:
http://vannstand.no/index.php/nb/fakta/tidevann/20-fakta-tidevann-introduksjon
Tidevann kan være en viktig energiressurs i fremtiden. Utfordringen er å utvikle robuste systemer som takler store påkjenninger og krefter i naturen.
Tidevann er en fornybar ressurs (kan ikke brukes opp) og det er svært vikig med hensyn til fremtidens energibruk at vi benytter fornybare energiressurser. Eksempler på energiressurser som ikke er fornybar er olje, kull og gass.
Lykke til!
Mvh StigSvartjenesten enova (19.12.2011)
Hydrokarboner
hvordan kan man knytte olje og gass til begrepet hydrkarboner
S.G. (07.12.2011)
Svar:
Hei
Olje og gass går under begrepet hydrokarboner siden de er satt sammen av hydrogen- og karbonatomer:
Eksempel på molekylet til metangass, CH4:
H
│
H-C-H
│
H
Her ser vi at 4 hydrogenatomer kobler seg til ett karbonatom.
Metan er det vi også kjenner som "naturgass".
Metan er den gassen som frigis fra råtnende skog, myrer og søppelfyllinger - men også som promp og fjert fra både mennesker og dyr.
Neste i "rekka" er etan, C2H6:
H H
│ │
H-C-C-H
│ │
H H
Propan, C3H8, som vi kjenner fra gasskomfyren på hytta, har 3 karbonatomer og hydrogenatomene fordelt rundt på samme måten som ovenfor:
H H H
│ │ │
H-C-C-C-H
│ │ │
H H H
Deretter følger Butan, pentan, heksan, oktan osv.
Oljeforbindelsene er lengre og mer kompliserte, men er bygd opp med samme typer kobling av hydrogen- og karbonatomer. Derfor altså hydrokarboner.
PS! "Molekyltegningene blir forskjøvet på nettsiden. Hydrogen (H)binder seg til Karbon (H).
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (12.12.2011)
Fossile brennstoffer i Norge
Hei. Vi er to jenter som skal ha om fossile brenstoffer på skolen. Og vi har et spørsmål, vi ikke finner svar på.
Hvor stor del av energiforbruket i Norge er basert på fossile brennstoffer?
A.V. (09.12.2011)
Svar:
Hei
Dere vil finne statistikker over energibruk hos Statistisk Sentralbyrå. Se: http://www.ssb.no/energi/ Se også i tabeller som dere finner på høyre side på nettsiden.
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (12.12.2011)
Krakking i et oljeraffineri..
Hva er en av grunnene til at man driver med krakking i et oljeraffineri??
K. (06.12.2011)
Svar:
Hei
Av råolje benyttes ofte krakking for å spalte opp råolja til andre typer oljefraksjoner- Krakking er nedbryting av store molekyler til mindre lettere biter. Denne metoden brukes ofte å bryte ned store tunge oljemolekyler slik at det dannes lettere stoffer av råolja. Den tunge oljen varmes opp under høyt trykk. Oljemolekylene kolliderer i hverandre og brytes opp. Disse bitene danner nye lettere molekyler. Ved denne metoden kan tung råolje dannes via krakking til lettere stoffer. For eksempel bensin.
Se linkene:
http://www.snl.no/cracking
http://no.wikipedia.org/wiki/Krakking
http://energilink.tu.no/leksikon/krakking.aspx
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarerSvartjenesten enova (07.12.2011)