Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 954 til 1 962 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Svakeste ledd i næringskjeden
Hva er de svakeste ledd i næringskjeden ? Hvor er den naturlige balansen mest utsatt for forstyrrelser ?
I.E.H. (18.09.2006)
Svar:
Hei Ingrid!
Spørsmål om næringskjeder blir litt i utkanten av vår kompetanse som energirådgivere, så her kan det bli litt synsing uten tilstrekkelig dokumentasjon. Når det gjelder miljøpåvirkninger fra forurensende energibruk, kan vi kanskje si litt mer.
Giftstoffer fra ulike utslipp og som tas opp i maten av ulike organismer skilles ikke lett ut og brytes bare sakte ned. Derved hoper de seg opp mer og mer opover i næringskjeden. Svakeste ledd i næringskjeden blir dermed som regel siste ledd. Eksempelvis er isbjørnen på toppen av sin næringskjede svært utsatt. Hos fugler som er toppledd i sine næringskjeder er gjerne egg og unger mest utsatt. Tilsvarende er fiskeyngel ofte svært utsatt, ikke minst for direktepåvirkninger.
Du kan jo lese mer om temaet på NTNU's egne nettsider www.ntnu.no/vmuseet/formidling/utstilling/vitemer/rovfugler.pdf
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (20.09.2006)
Skoleoppg.
Hei! Hvordan funker et vannkraft verk?
N.N (15.09.2006)
Svar:
Hei!
Du kan finne mye om vannkraftverk på nettstedene http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk og http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.09.2006)
Utbygging av oljefyrt varmeenergiverk
Kan dere fortelle oss noen fordeler og ulemper ved utbygging av oljefyrte varmeenergiverk fremfor videre utbygging av vannenergi i Norge?
V.O.P. (15.09.2006)
Svar:
Hei Vidar og Peter!
Det er vanskelig å finne andre fordeler ved å bruke oljebaserte produksjonsverk for elektrisitet enn at en sparer mange flotte elever og vannfall for mer eller mindre ødeleggende naturinngrep. I tillegg kan de erstatte tilsvarende kullbaserte anlegg i utlandet.
Ulempene i forhold til videre vannkraftutbygging vil mange anse som større, spesielt i et globalt perspektiv, etter som olje som energikilde ikke er miljøvennlig av flere grunner:
1. Forbrenning av olje medfører forurensende utslipp av flere stoffer, bl.a. nitrogen og svovel som medvirker til sur nedbør, men først og fremst store mengder CO2, som er en viktig drivhusgass og dermed fører til temperaturstigning på jorda.
2. Oljen er ikke fornybar. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.09.2006)
Klimagasser i nabolandene våre?
Hvordan kan norsk vannenergiproduksjon redusere utslippene av klimagasser i nabolandene våre?
V.O.P. (15.09.2006)
Svar:
Hei Vidar og Peter!
I gode nedbørsår med velfylte vannmagasin produserer Norge mer elektrisitet enn vi selv bruker, og overskuddet selges ut til andre land. Et av landene er Danmark, som produserer strøm i varmekraftverk. De aller fleste energiverkene bruker fossile brensler, der kull nesten har vært enerådende til nå. Gass er på vei inn. Fossile brensler slipper klimagassene karbondioksid (CO2) og nitrogenoksider (Nox), samt svovel i varierende grad. Når Danmark importerer elektrisitet fra norske vannkraftanlegg, kan de tilsvarende redusere egen forurensende produksjon.
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.09.2006)
Vindkraft
Hvilke fordeler opp når vi ved å kombinere vindenergiverk med dieselaggregat?
V.&.B. (15.09.2006)
Svar:
Hei Vegard og Bjørnar!
Fordelen ligger hovedsakelig i at denne kombinasjonen leverer strøm også når det er vindstille. Og det er jo nødvendig dersom en ikke er koblet til fastnettet.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.09.2006)
Energi
hva er en ikke-fornybar energikilde?
M. (13.09.2006)
Svar:
Hei Magnus!
Ikke-fornybare energikilder er naturressurser som ikke nydannes ved naturlige kretsløp eller som nydannes meget langsomt ved geologiske prosesser, og som derfor finnes tilgjengelig i en viss mengde på jorda.
De fossile energikildene, som olje, gass og kull ikke fornybar, og det er heller ikke uran. Det har tatt mange millioner av år å danne disse, og ressursene vil en dag ta slutt.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (13.09.2006)
Atomkraftverk
hei, jeg har et prosjekt på skolen om atomkraftverk!
og jeg lurer på om du kan fortelle meg hvordan de funker?
jeg vil vite noe om atomkreftverkene generelt, hvordan sikkerheten er.
om du kunne svare på dette hadde jeg blitt veldig glad.
og om du hadde hatt noen linker med sider dær vi kunne hente info og bilder så hadde det hjelpet meg veldig for jeg sliter med å finne bilder å info.
Takk på forhånd.
M.A. (13.09.2006)
Svar:
Hei Martin!
Atomkraftverk er et varmekraftverk, der varmen som frigjøres ved fisjon (kjernespaltning) omdannes til elektrisk energi i en generator. Dette kan du få bedre informasjon på Energifakta sine sider (http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kjernekraft.htm ). Se også http://no.wikipedia.org/wiki/Kjernekraft .
Bare ca 30% av energien som frigjøres blir omdannet til elektrisitet, mens 70% er spillvarme (varme fra kjøling av reaktorene).
Noen land, som Sverige, er i ferd med å avvikle sine atomkraftverk, mens andre land bygger nye. I Frankrike kommer om lag 70% av elektrisiteten fra slike anlegg. Flere mener at det er mindre risikabelt for miljøet å satse på atomkraftverk enn for eksempel kullkraftverk, som bidrar sterkt til den globale oppvarmingen. Men skjer det et uhell ved et atomkraftverk, kan konsekvensene bli svært alvorlige, som ved Tsjernobyl-kraftverket i 1986. Lagring av radioaktivt avfall er dessuten et stort problem.
Mer stoff om sikkerhet kan du finne på http://www.uio.no/miljoforum/stral/t2/kjernekraft.shtml og http://www.cicero.uio.no/fulltext.asp?id=2485&lang=no
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (13.09.2006)
Energi i mat
Mat inneholder energi. Hva skjer med denne energien når vi spiser maten?
N.N (12.09.2006)
Svar:
Mat inneholder energi. Hva skjer med denne energien når vi spiser maten?
Maten vi spiser brytes etter hvert ned i fordøyelsessystem og i kroppens celler. I denne prosessen frigjøres energi på lignende måte som når vi tenner en fyrstikk eller brenner bensin i en bilmotor. Stoffene i fyrstikken og i bensinen omdannes, og energi frigjøres.
Energien holder kroppstemperaturen oppe. Noe går med til bygging av nye kroppsceller og vedlikehold. Med varmetapet og utskilling av avføring og kroppsvæsker går mye av energien tilbake til omgivelsene igjen.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (13.09.2006)
Fonybare ressurser
Hvorfor satses det ikke mer på å utnytte fornybare energikilder?
S. (12.09.2006)
Svar:
Hei Stian!
Det er et godt spørsmål du stiller, og jeg stiller det ofte selv. Å finne gode svar på det er en annen sak. Det dreier seg ofte om å få innpass i budsjetter der satsingen kommer i konkurranse med mange andre gode formål. I dag skal også all satsning betale seg, og det raskt. Tiltak med mer langsiktig gevinst blir ofte utsatt eller trenert, særlig der gevinsten dreier seg om miljø mer enn om penger.
Den dagen politikere og folk flest (for det er vi som velger politikerne) innser at det må handles nå for å berge miljøet om 50 og 100 år, er mye vunnet. Her må rike Norge være et foregangsland dersom vi skal ha innflytelse på andre lands miljøsatsing. Og for å få tiltak som monner, må det et verdensomspennende samarbeid til.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (13.09.2006)