Spør en energirådgiver!

Bioenergi

Hva kan bioenergi brukes til og hvordan?

L. (12.03.2012)

Svar:

Hei

Bioenergi er mest brukt til varmeproduksjon. Mange benytter bioenergi i hjemmet i form av vedfyring. Det blir også produsert elektrisk kraft fra bioenergi via kraftverk. Overskuddet av varme fra disse kraftverkene gir også varme til bygg. Det fins også rene varmeverk av bioenergi som ikke produserer strøm. Bioenergi er den viktigste energikilden til mer enn halvparten av jordens befolkning.

Bioenergi er energi som er dannet ved fortsettende biologiske prosesser. Motstykke er fossil energi som er av biologisk materiale som ble produsert for millioner av år siden.

Bioenergi omfatter ved (flis, trepellets, briketter, skogsavfall), halm, torv og avfall fra treforedlingsindustri. Bioenergi kan også omfatte biodrivstoff fra avfall og dyrefett. Metangass fra biologisk avfall og husdyrgjødsel. Av treprodukter kan man også fremstille bioetanol som kan brukes i transportnæring eller til oppvarming. Oljerike planter som soya, raps og solsikker gir olje til å produsere biodrivstoff.

Du kan lese mer her: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1638

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (15.03.2012)

Antall vannkraftverk i Norge i dag

Hvor mange vannkraftverk finnes i Norge i dag - 2012?
Og hva er fordelene/ulempene med vannkraft?

M. (13.03.2012)

Svar:

Hei

Jeg har ikke funnet eksakte tall på antall vannkraftverk i Norge i dag, men tall fra Statistisk sentralbyrå opplyser om 739 vannkraftverk i 2009 http://www.ssb.no/emner/10/08/10/elektrisitetaar/tab-2011-04-13-03.html. På Wikipedia kan du finne navn og sted på 526 av disse vannkraftverkene http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_vannkraftverk_i_Norge

Fordeler med vannkraftverk:
• Det er en fornybar ressurs
• Forurenser ikke lufta
• Lett tilgjengelig (det er mange vassdrag i Norge)
• Billig å bygge ut og gir billig strøm
• I store vannverk med damanlegg er det lett å regulere produksjonen

Ulemper med vannkraftverk:
• Kan føre til store inngrep i naturen med store damanlegg
• Kan medføre lav vannstand i elver som igjen medfører endringer i vegetasjon og livet i elvene
• Isproblemer i fjorder som følger av stor ferskvannstilførsel vinterstid

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (15.03.2012)

Spørsmål:

Hva er en seriekobling?

N.N (13.03.2012)

Svar:

Seriekobling er en elektrisk krets der alle komponenter er koblet i serie etter hverandre. I en seriekrets vil spenningen dele seg, men strømmen er lik. Eksempel på seriekrets er juletrebelysning. Der er alle lyspærene koblet etter hverandre inn på stikkontakten. Motstykke er parallellkobling. Der er alle komponenter koblet parallelt til samme spenning. Eksempelvis lyspærer i et hjem. Alle pærene er koblet inn på samme spenning.

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (14.03.2012)

Spørsmål:

Hvilket stoff inneholder ikke karbon?

asfalt, kalkstein, karbondioksid, stivelse, tre, ammoniakk

N.N (13.03.2012)

Svar:

Hei

Nå er dette spørsmålet på siden av hva vi som energirådgiver skal svare på. Men vi svarer allikevel. 

Asfalt er et produkt fra olje. Olje er som kjent dannet av organiske materialer. For flere hundre millioner av år siden ble rester av planter og dyr utsatt for et enormt trykk uten lufttilførsel og ble omdannet til olje. Olje består av for det meste av hydrogen og karbon.

Kalkstein er dannet av organismer som skiller ut kalsiumkarbonat, CaCO3, for å danne skall, Eksempelvis skjell, krabbe, snegleskall og så videre. CaCO3 betyr ett molekyl satt sammen av ett Kalsium-, ett Karbon- og 3 Oksygenatomer.

Karbondioksid, CO2. Er et molekyl satt sammen av ett Karbon- og 2 Oksygenatomer.

Stivelse blir laget av alle grønne planter for å kunne lagre energi. Det fins i store mengder i poteter og korn. Stivelse er et polysakkarid (Cellulose) med kjemisk formel (C6H10O5)n. Molekylet består av 6 Karbon-, 10 Hydrogen og 5 Oksygenatomer.

Tre består hovedsakelig av cellulose. Cellulose er også et polysakkarid og er satt sammen av karbon, hydrogen og oksygen.

Ammoniakk er en fargeløs giftig gass som blir produsert i hovedsak som halvfabrikata til kunstgjødsel. Kjemisk formel for ammoniakk er NH3. Molekylet består av 1 Nitrogen- og 3 hydrogenatomer.

Som du ser så er ammoniakk det eneste stoffet som ikke inneholder karbon.

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (14.03.2012)

TWh

Hei!
Jeg holder på med et skoleprosjekt om energi og energiproduksjon. Jeg sitter å skriver om vannkraft og så støtte jeg på ordet "TWh"....Jeg skjønner liksom hva det er , men hvordan kan jeg stille det opp mot hverdagen og forklare det vet å sammenlikne det med noe? JEg er ute etter en sånn litt sjokkerende sammenlikning, som at "Hvis du skal produsere 1TWh må du sykle så så fort, så så lenge...Skjønner du??

C. (11.03.2012)

Svar:

Hei

En godt trent syklist kan klare å produsere ca. 200 Watt i en time. Tar vi ned ambisjonsnivå til mer normal belastning så kan man regne med at en syklist klarer å produsere 100 Watt i en time. Dette utgjør 0,1 kWh pr syklist. 10 syklister klarer da å produsere 1 kWh i løpet av en time. 10 tusen syklister produserer 1 000 kWh = 1 MWh. 10 millioner syklister produserer 1 000 000 kWh = 1 GWh.
10 milliarder syklister produserer 1 000 000 000 kWh = 1 TWh. Som du ser så er 1 TWh veldig mye.

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche

Svartjenesten enova (12.03.2012)

Fossilt brensel------- Elektrisk energi

hvordan overføres fossilt brensel over til elektrisk energi?

S.A.A. (07.03.2012)

Svar:

Hei!

Se her for mer informasjon om hvordan fossilt brensel omdannes til elektrisk energi:
http://no.wikipedia.org/wiki/Varmekraftverk

Mvh Nijlas

Svartjenesten enova (12.03.2012)

Hvilke fabrikker bruker enerig?

hvilke fabrikker bruker enerig? har en oppgave der jeg skal finne et bra sted for å lage et gasskraftverk, men jeg vet ikke helt hvilket sted i Norge som egner seg veldig godt.

W.K. (07.03.2012)

Svar:

Hei!

Alle fabrikker forbruker energi. Energien som fobrukes i fabrikker går til:
- Romoppvarming
- Ventilasjonsvarme
- Vifter og pumper til ventilasjons- og varmeanlegg
- Belysning
- Teknisk utstyr
- Eventuell kjøling

I noen tilfeller kan energi i form av varme fra selve prosessen i fabrikken (avhengig av hvilken fabrikk det er) benyttes til oppvarming.

Gasskraftverk bør legges slik at det er nærmest mulig gassfeltet, samt nært et strømnett med god kapasitet. Det bør også være lett tilgjengelig for utbygging med god infrastruktur i nærheten.

Se disse sidene for mer informasjon:
http://no.wikipedia.org/wiki/Gasskraftverk
http://snl.no/gasskraftverk
http://no.wikipedia.org/wiki/Melk%C3%B8ya

Mvh Nijlas

Svartjenesten enova (12.03.2012)

Vindmølle

hvordann kan en moderne vindmølle omdanne vindenergi til elektiske energi???

H.K.O.B. (07.03.2012)

Svar:

Hei!

Her finner dere en grei forklaring på fordan elektrisitet skapes i en vindmølle:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vindm%C3%B8lle
http://no.wikipedia.org/wiki/Generator

Mvh Nijlas

Svartjenesten enova (12.03.2012)

Avfall fra søppelforbrenningsavfall

Hvor blir avfallet fra søppelforbrenningen av? er dette miljøskadelig og hvordan kan man evt redusere avfallet?

N.B. (01.03.2012)

Svar:

I stedet for å lagre alt avfallet vi kaster i store søppelfyllingsanlegg så kan vi brenne avfallet. Varmen kan utnyttes til å varme opp bygg via fjernvarme og til strømproduksjon.

For å unngå forurensing av røykgassen blir røyken renset slik at det ikke skal komme ut skadelige stoffer som slippes ut. Restene etter forbrenning, aske og andre ting som ikke brenner blir regnet som farlig avfall og blir lagret i søppelfyllinger.

For å unngå minst mulig restavfall, og farlige avgasser ved forbrenning, er det viktig at vi er flinke til å sortere avfallet. Eksempelvis metall skal ikke legges i konteiner for brennbart avfall.

Hver kommune har forskjellige regler for avfallssortering.


Vennlig hilsen
Trond Paasche

Svartjenesten enova (02.03.2012)

Heisann!

Jeg lurer på hvor i sola blir energien produsert og på hvilke måter produserer sola energi?

A. (01.03.2012)

Svar:

Hei!

Solen består i hovedsak av gass. Det er reaksjoner mellom de ulike gassene som danner energi, i form av elektromagnetiske bølger.

Les mer her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Solen
http://no.wikipedia.org/wiki/Kjernefysisk_fusjon

Hilsen Nijlas

Svartjenesten enova (02.03.2012)

Vindkraft

Hei, lurer på om dere kan svare på dette.

Hvordan fungerer vindenergi? Tekniske utfordriger, effekt, hvilken energiform blir utnyttet?

A. (21.02.2012)

Svar:

Hei

En vindmølle fungerer ved hjelp av at vind får vindmøllebladene til å bevege seg rundt en aksling. Det er denne bevegelsesenergien som får akslingen til å overføre mekanisk energi til et gir som igjen får en generator til å rotere og lage strøm.

Hvis vindstyrken er for høy må vindmøllen konstrueres slik at ikke gir, propellblad og annet går i stykker. Da dreies vinkelen på vindmøllebladene slik at vindens energi blir redusert.

Du kan lese mer her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1742

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche

Svartjenesten enova (23.02.2012)

Olje

Hva er fremtidsutsiktene til olje I dag

O. (22.02.2012)

Svar:

Hei har svar på omtrent samme spørsmål i dag.

Viser til statistikk fra BP.
http://www.bp.com/assets/bp_internet/globalbp/globalbp_uk_english/reports_and_publications/statistical_energy_review_2011/STAGING/local_assets/pdf/statistical_review_of_world_energy_full_report_2011.pdf

Statistikken viser blant annet gjenværende års produksjon basert på kjente reserver og hvis produksjonen er like stor som siste år fremover.

Hvis produksjonsmengden basert på 2010, og det som er kjent av reserver, så har vi i Norge reserver for 8,5 års produksjon igjen av olje. Vær oppmerksom på at det stadig letes etter nye oljekilder og det utvikles også metoder for å "presse" ut mer olje av brønnene som er i produksjon. Tallet for gjenværende års produksjon kan være høyere. For verden som helhet har verden reserver for 46,2 år med oljeproduksjon forutsatt samme produksjonmengder og ikke noe nye funn av olje.

Norge produserte 98,6 millioner tonn olje i 2010. Dette tilsvarer ca. 434 TWh. Til sammenligning var produksjonen av norsk vannkraft i 2010 ca. 118 TWh.

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche

Svartjenesten enova (23.02.2012)

Olje

hei.
kan jeg lurer på om du kan gi meg svaret på disse spørsmålene?
Hvor utbredt er energikilden i dag, i norge,i verden. Hvor mye energi produseres? fremtidsutsiktene

O. (22.02.2012)

Svar:

Hei

Viser til statistikk fra BP.
http://www.bp.com/assets/bp_internet/globalbp/globalbp_uk_english/reports_and_publications/statistical_energy_review_2011/STAGING/local_assets/pdf/statistical_review_of_world_energy_full_report_2011.pdf

Statistikken viser blant annet gjenværende års produksjon basert på kjente reserver og hvis produksjonen er like stor som siste år fremover.

Hvis produksjonsmengden basert på 2010, og det som er kjent av reserver, så har vi i Norge reserver for 8,5 års produksjon igjen av olje. Vær oppmerksom på at det stadig letes etter nye oljekilder og det utvikles også metoder for å "presse" ut mer olje av brønnene som er i produksjon. Tallet for gjenværende års produksjon kan være høyere. For verden som helhet har verden reserver for 46,2 år med oljeproduksjon forutsatt samme produksjonmengder og ikke noe nye funn av olje.

Norge produserte 98,6 millioner tonn olje i 2010. Dette tilsvarer ca. 434 TWh. Til sammenligning var produksjonen av norsk vannkraft i 2010 ca. 118 TWh.

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche

Svartjenesten enova (23.02.2012)

Kol

kvar i Norger er kolkraftverka plasserte?

L.M. (23.02.2012)

Svar:

Hei

Vi har kun ett kullkraftverk i Norge og det er på Svalbard i Longyearbyen.
Se: http://no.wikipedia.org/wiki/Longyear_Energiverk

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche

Svartjenesten enova (23.02.2012)

Hallo?

hvor i sola blir energien produsert?

N.N (14.02.2012)

Svar:

Hei

Det er i kjernen av sola at energien blir produsert. Kjernens diameter er ca. 20 % av diameteren til hele sola. I kjernen foregår det fusjon mellom hydrogenatomer. Fusjon er en kjernefysisk sammensmelting av atomkjerner. Denne kjernefysiske reaksjonen foregår langsomt. Det er derfor at sola kan brenne i milliarder av år uten å eksplodere.

Du kan lese mer om sola her: http://no.wikipedia.org/wiki/Solen

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (17.02.2012)

Hatt til utedel av varmepumpe

Jeg vet at varmepumpe helst bør stå under tak, og samtidig at fri tilgang på "frisk" luft er viktig for at den skal fungere tilfredsstillende. Jeg har min utedel på sørvegg under tak.
Hvis jeg setter på en "hatt" over den, for eksempel en "drivbenk på stylter", sånn at luften rundt viften vil kunne være varmet opp av sola. Vil det være noen effekt av dette?

Ø. (10.02.2012)

Svar:

Slik jeg har forstått det så vil det være tak av glass/plast over og delvis på siden og front av varmepumpen. Omgivelsesluften må få tilgang og vil bli satt i bevegelse fra viften i varmepumpen.

Tror ikke at det vil bli noen særlig effekt. I så fall marginalt.

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (14.02.2012)

Bølgekraft miljø

Hei! Jeg lurer på om hvordan bølgekraft er for miljøet, medfører det noen problemer osv?

S. (05.02.2012)

Svar:

Hei!
Bølgekraft vil i hovedsak være postivt for miljøet da det medfører mer fornybar energi, som igjen kan erstatte bruken av fossil og ikke fornybar energi (olje, gass, kull etc),og som medfører utslipp av klimagasser.

Noe ulemper vil det alltid være når en bygger anlegg i naturen. I en potensialstudie lansert av Enova blir det nevnt noen generelle punkt rundt miljøpåvirkning. Se på side 40.

Her laster du ned studien:
https://www.enova.no/upload_images/76E5C28463734B7081A918A3AC2C2B76.pdf

Lykke til!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (08.02.2012)

Spørsmål:

På kva måte er oljemolekyl likevel ulike?

N.N (01.02.2012)

Svar:

Hei!

Hydrokarboner er et fellesnavn på olje og gass (Dvs. alle forskjellige oljeprodukter, som bensin, diesel, parafin, tungolje osv. og petroleums-gasser). Oljemolekyler er bygd opp av atomene hydrogen og karbon.

De ulike komponentene i råolje skilles ved raffinering, som egentlig er en destillasjonsprosess. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.

Her finner du en skisse på hvordan det fungerer, og utfyllende svar på dine spørsmål: http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Petrokjemi

Mvh Stig

Svartjenesten enova (03.02.2012)

Bølgekraft

Hvilket tiltak kan gjøre bølgekraft lønnsom?

I.M. (02.02.2012)

Svar:

Hei!
Dette er det ikke enkelt å svare kort på. Først og fremst handler det om lønnsomhet og teknologi/konstruksjoner som er rodbuste nok. Med dagens energipriser er det generelt en utfordring å få lønnsomhet i alternative energiløsninger.

På denne linken kan du laste ned en studie og havenergi og der bølgekraft er godt beskrevet:

http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=266

Lykke til!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (03.02.2012)

Francis turbin

Hei, vi har fått disse turbindata til et skoleprosjekt
F60-335
He=62m
n=1500min-1
Q=0.75m3/s
P=405kW
Hva betyr disse dataene.

N.N (01.02.2012)

Svar:

Hei!

Turbin type: F60-335
P: effekt
Q: volumstrøm, slukeevne
n: omdreininger pr min
He: fallhøyde (netto)

Mvh
Nijlas

Svartjenesten enova (03.02.2012)

Geotermisk energi

kan du fortelle om bruken og misbruken av geotermisk energi

M. (01.02.2012)

Svar:

Hei!

Geotermisk energi er varme fra jordas indre som stiger opp mot jordoverflaten, med bidrag av varme fra radioaktive prosesser i øvre lag av jordskorpa.

Fordelen ved å benytte denne energien er at den er miljøvennlig, dvs. at bruken ikke innebærer utslipp av farlige eller uheldige miljøgasser. En kan utnytte varme kilder til fjernvarme, slik som på Island. I vulkanske områder kan en også utnytte denne energien til el-produksjon, men ikke uten problemer.

Vulkanske områder er spesielt godt egnet for utnyttelse av geotermisk energi, men her er faren for jordskjelv også størst, slik at dette begrenser gjerne den fysiske størrelsen for anlegg til f.eks. elektrisitetsproduksjon. I Norge krever utnyttelsen temmelig dype borehull, noe som er kostbart.

Du kan lese litt mer om fordeler og ulemper ved geotermisk energi på denne linken (klikk på de enkelte overskriftene): http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1053

Med hilsen Stig

Svartjenesten enova (02.02.2012)

Hei

Korleis kan dei ulike komponentene i råolje skiljet frå kvarandre?

M. (01.02.2012)

Svar:

Hei!
Råolje er oljen slik den er når man henter den opp fra jordskorpa. Råoljen sendes til oljeraffineri der man skiller ut de forskjellige bestanddelene som man igjen bruker slik vi kjenner oljeproduktene.

Bensin er blant de aller tynneste bestanddelene, og blant disse finner du også diesel og parafin/lett fyringsolje. Deretter kommer forskjellige typer smøreolje og tyngre fyringsolje. Blant de aller tjukkeste oljene finner vi bunkersolje (slik de store båtene bruker) og aller tjukkest er asfaltolja.

Alle disse er såkalte "fraksjoner" (dvs. deler) av råolja. Oppgaven til raffineriene er nettopp å raffinere (foredle) fram de enkelte bestanddelene (fraksjonene) som man til enhver tid ønsker.

Av råolje benyttes ofte krakking for å spalte opp råolja til andre typer oljefraksjoner- Krakking er nedbryting av store molekyler til mindre lettere biter. Denne metoden brukes ofte å bryte ned store tunge oljemolekyler slik at det dannes lettere stoffer av råolja. Den tunge oljen varmes opp under høyt trykk. Oljemolekylene kolliderer i hverandre og brytes opp. Disse bitene danner nye lettere molekyler. Ved denne metoden kan tung råolje dannes via krakking til lettere stoffer. For eksempel bensin.

Bruk linkene under for å få mere utfyllende info:
http://www.snl.no/cracking
http://no.wikipedia.org/wiki/Krakking
http://energilink.tu.no/leksikon/krakking.aspx
http://www.daria.no/skole/?tekst=9431

Mvh Stig

Svartjenesten enova (02.02.2012)

Fel

N.N (01.02.2012)

Svar:

?

Svartjenesten enova (01.02.2012)

Kullkraft

hei, jeg lurer på om du kan svare på disse spørsmålene for meg.
1. Hva er fordelene og hva er ulempene med kullfraft? Fornybar, ikke fornybar, forurensing, økonomi.
2.hvordan fungerer energikilden?tekniske utfordringer, efekt, hvilken energiform blir utnyttet(energioverganger.
3. hvor utbredt er energikilden i dag,i norge, i verden. hvor mye energi produseres? fremtidsutsiktene?

A. (30.01.2012)

Svar:

Hei!
Kull regnes ikke som en fornybar energikilde.

Kull har ulike bruksområder. Før oljeproduksjonen kom i gang var det kull som sørget for det meste av energien i verden. Da den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet, vokste de store kullgruvene fram. Tungarbeidet i gruvene ble gjort av dampmaskiner som brukte kull som energikilde. De første togene ble også drevet av dampmaskiner som ble drevet på samme måten.

I dag blir fremdeles mange kraftverk drevet av kullkraft, til tross for at denne måten å produsere elektrisk energi på er svært ødeleggende for miljøet. Et annet viktig bruksområde er i metallindustrien. Noe kull videreforedles til koks som brukes blabt annet i produksjon av stål.

Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo.

Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av karbondioksid, svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.

Kull er mer karbonintensivt enn andre fossile brensler som olje og gass, og bruken av kull fører derfor til store utslipp av karbondioksid. Dette bidrar til å øke den menneskeskapte drivhuseffekten som igjen fører til at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.

Her kan du lese mere fakta om kull:
http://energilink.tu.no/leksikon/kullkraft.aspx
http://no.wikipedia.org/wiki/Kullkraftverk
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kullkraft.htm
http://www.bellona.no/subjects/Kull

Mvh Stig

Svartjenesten enova (30.01.2012)

Bølge- og tidevannsenergi

Jeg har noen spørmål angående bølge- og tidevannsenergg!

1. Hvilke energioverganger tar sted i et bølgekraftverk?
2. Hvilke økonomiske utfordringer er det i forbindelse med bølge- og tidevannskraftverk? For eksempel i forhold til vind-, kull- eller vasskraftverk?
3. Hvor mye er bølgeenergi utbredt i Norge?
4. Hvilke land er fremst i forskningen/ bruker mest bøleenergi?
5. Er det sannsynlig at bølge- og tidevannsenergi blir en vanlig energikilde i framtiden?

N.N (30.01.2012)

Svar:

Hei!
Her var det mange spørsmål på et område det ikke er så lett og svare kort på.

Jeg legger ved den link til en potensialstudie rundt havenergi der dere vil finne svarene ved å lete litt i rapporten. Bruk oversikten og studer sidene der bølge- og tidevannskraft er beskrevet. Tror dette er den beste løsningen..

Potensialstudie Havenergi:
http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=266

Lykke til!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (30.01.2012)

Bølge- og tidevannsenergi

Jeg har noen spørmål angående bølge- og tidevannsenergg!

1. Hvilke energioverganger tar sted i et bølgekraftverk?
2. Hvilke økonomiske utfordringer er det i forbindelse med bølge- og tidevannskraftverk? For eksempel i forhold til vind-, kull- eller vasskraftverk?
3. Hvor mye er bølgeenergi utbredt i Norge?
4. Hvilke land er fremst i forskningen/ bruker mest bøleenergi?
5. Er det sannsynlig at bølge- og tidevannsenergi blir en vanlig energikilde i framtiden?

I.O.Ø. (30.01.2012)

Svar:

Hei!
Her var det mange spørsmål på et område det ikke er så lett og svare kort på.

Jeg legger ved den link til en potensialstudie rundt havenergi der dere vil finne svarene ved å lete litt i rapporten. Bruk oversikten og studer sidene der bølge- og tidevannskraft er beskrevet. Tror dette er den beste løsningen..

Potensialstudie Havenergi:
http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=266

Lykke til!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (30.01.2012)

Gass

Hva er fordeler og ulemper med gass? Håper å få svar så raskt som mulig.

M.R. (24.01.2012)

Svar:

Hei

Fordelen med gass er:

Høy effekt pr volum, det vil si det er mye energi i gass og gassen kan gi mye varme
Trenger ikke strøm for å virke
Kan brukes til å koke og grille mat
Lage strøm i gasskraftverk
Kan brukes til å varme opp varmtvann
Kan varme opp boligen via gasspeis
Biler kan kjøre på gass i stedet for bensin og diesel, gir da mindre CO2 utslipp

Ulempe med gass:

Kull, olje og gass kalles "fossile" brennstoffer, fordi dette er døde plante- og dyrerester som var "gjemt bort" i jordskorpa for å være der "til evig tid".
Planter og trær som lever i dag binder CO2 når de lever og slipper fri CO2'en når de dør (og råtner). Men denne CO2-gassen går i en naturlig runddans, og er "ment" å skulle være der.
Den gamle, fossile CO2-gassen kommer på toppen av dette, og gjør at mengden CO2 i atmosfæren altså øker.

Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.

Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.

Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.

Vi har brent store mengder olje og kull (samt gass) for å skaffe oss energi. Dette har sluppet løs ekstra mye karbondioksid (CO2) til atmosfæren. CO2 er en gass som gjør at jorda holder bedre på varmen - slik glasset i et drivhus gjør. (Derfor snakker vi om "drivhuseffekten" fra klimagassene).

Ulemper ved global oppvarming kan være:
* Isen smelter på polene og på Grønland
* Havet stiger 8-10 meter (bare pga. Grønland) og oversvømmer kjempestore landområder
* Millioner av mennesker mister hjem og landområder
* Disse menneskene blir klimaflyktninger
* Golfstrømmen stopper opp
* Det blir til slutt ny istid hos oss - eller
* Det blir vått og fuktig i våre områder
* Andre områder får ekstremvarme og tørke.
* Generelt blir det mer ekstremvær
* Dyrearter utryddes på land og i vann.

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (27.01.2012)

Lysår

Hva måler vi med enheten lysår ?

K. (19.01.2012)

Svar:

Hei!

Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien. Det er den distansen lyset tilbakelegger på et år.

Les mer her:
http://snl.no/lys%C3%A5r

Nijlas

Svartjenesten enova (20.01.2012)

Den industrielle revlosjonen

Fortell om den første dampmaskinen og hva den etterhvert kunne brukes til

I. (16.01.2012)

Svar:

Hei

Kikk på nettsiden http://no.wikipedia.org/wiki/Dampmaskin da vil du finne svar der på dine spørsmål.

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (19.01.2012)

Kull

Hva bruker vi kull til og på hvilken måte er kull en kilde til forurensinig?

A. (11.01.2012)

Svar:

Hei

Kull har ulike bruksområder. Før oljeproduksjonen kom i gang var det kull som sørget for det meste av energien i verden. Da den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet, vokste de store kullgruvene fram. Tungarbeidet i gruvene ble gjort av dampmaskiner som brukte kull som energikilde. De første togene ble også drevet av dampmaskiner som ble drevet på samme måten. I dag blir fremdeles mange kraftverk drevet av kullkraft, til tross for at denne måten å produsere elektrisk energi på er svært ødeleggende for miljøet. Et annet viktig bruksområde er i metallindustrien. Noe kull videreforedles til koks som brukes blant annet i produksjon av stål.

Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo. Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.

Bruken av kull fører til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (12.01.2012)

Stikkontakt

Bruker man strøm når stikkontakten er koblet til støppslet uten at enheten kontakten er koblet til, er på?

A. (09.01.2012)

Svar:

Hei!

Er ikke helt sikker på hva du mener. Antar at du spør om hvis f.eks. en lampe står i kontakten og ikke er slått på, bruker den strøm da? Svaret er for lampen er, nei det brukes ikke strøm.
Derimot er det mange apparater som bruker strøm selv om de er "slått av". Et godt eksempel her er TV'er. Selv om du slår av TV'en med fjernkontrollen, slik at TV'en er i standbymodus, vil den fortsatt bruke strøm. Men ikke like mye som den bruker når den er slått på.

Svartjenesten enova (10.01.2012)

Energiform

hvilke energiform ble brukt her i lands i vikingtida, omtrent 1000 e.kr.

S. (02.01.2012)

Svar:

Hei

Vikingene brukte ved til oppvarming og til matlaging. Av fett/talg/olje fra planter og dyr samt veke kunne de lage lamper som ga lys. De fleste bodde i langhus. Ofte plasserte de huset i lengderetning slik at det ene mønet var der vinden var mest vanlig. Her plasserte de dyrene. Dette medførte at dyrene var med på å varme opp resten av langhuset. Vinden dro gjennom "fjøset" og inn til boligseksjonen. Jeg regner med at det ikke luktet noe særlig godt :-). Vikingeskipene ble drevet av vindkraft via seil og ren muskelkraft når de måtte ro ved vindstille vær. Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (02.01.2012)

Hei

hvordan blir tidevann laget, lagret og utnyttet, hvordan er Tidevannskraft i fremtiden og hva er fordelene med tidevann?

N. (18.12.2011)

Svar:

Hei!
Dette temaet er godt forklart på denne siden:
http://vannstand.no/index.php/nb/fakta/tidevann/20-fakta-tidevann-introduksjon

Tidevann kan være en viktig energiressurs i fremtiden. Utfordringen er å utvikle robuste systemer som takler store påkjenninger og krefter i naturen.

Tidevann er en fornybar ressurs (kan ikke brukes opp) og det er svært vikig med hensyn til fremtidens energibruk at vi benytter fornybare energiressurser. Eksempler på energiressurser som ikke er fornybar er olje, kull og gass.

Lykke til!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (19.12.2011)

Hydrokarboner

hvordan kan man knytte olje og gass til begrepet hydrkarboner

S.G. (07.12.2011)

Svar:

Hei

Olje og gass går under begrepet hydrokarboner siden de er satt sammen av hydrogen- og karbonatomer:

Eksempel på molekylet til metangass, CH4:

H
│
H-C-H
│
H

Her ser vi at 4 hydrogenatomer kobler seg til ett karbonatom.

Metan er det vi også kjenner som "naturgass".
Metan er den gassen som frigis fra råtnende skog, myrer og søppelfyllinger - men også som promp og fjert fra både mennesker og dyr.
Neste i "rekka" er etan, C2H6:

H H
│ │
H-C-C-H
│ │
H H

Propan, C3H8, som vi kjenner fra gasskomfyren på hytta, har 3 karbonatomer og hydrogenatomene fordelt rundt på samme måten som ovenfor:


H H H
│ │ │
H-C-C-C-H
│ │ │
H H H


Deretter følger Butan, pentan, heksan, oktan osv.

Oljeforbindelsene er lengre og mer kompliserte, men er bygd opp med samme typer kobling av hydrogen- og karbonatomer. Derfor altså hydrokarboner.

PS! "Molekyltegningene blir forskjøvet på nettsiden. Hydrogen (H)binder seg til Karbon (H).

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (12.12.2011)

Fossile brennstoffer i Norge

Hei. Vi er to jenter som skal ha om fossile brenstoffer på skolen. Og vi har et spørsmål, vi ikke finner svar på.
Hvor stor del av energiforbruket i Norge er basert på fossile brennstoffer?

A.V. (09.12.2011)

Svar:

Hei

Dere vil finne statistikker over energibruk hos Statistisk Sentralbyrå. Se: http://www.ssb.no/energi/ Se også i tabeller som dere finner på høyre side på nettsiden.

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (12.12.2011)

Krakking i et oljeraffineri..

Hva er en av grunnene til at man driver med krakking i et oljeraffineri??

K. (06.12.2011)

Svar:

Hei

Av råolje benyttes ofte krakking for å spalte opp råolja til andre typer oljefraksjoner- Krakking er nedbryting av store molekyler til mindre lettere biter. Denne metoden brukes ofte å bryte ned store tunge oljemolekyler slik at det dannes lettere stoffer av råolja. Den tunge oljen varmes opp under høyt trykk. Oljemolekylene kolliderer i hverandre og brytes opp. Disse bitene danner nye lettere molekyler. Ved denne metoden kan tung råolje dannes via krakking til lettere stoffer. For eksempel bensin.

Se linkene:
http://www.snl.no/cracking
http://no.wikipedia.org/wiki/Krakking
http://energilink.tu.no/leksikon/krakking.aspx

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (07.12.2011)

Vindmølle

Hvor mye strøm produserer en vindmølle pr. år

N.N (06.12.2011)

Svar:

Hei

Dette er avhengig av størrelsen på vindmølla og selvfølgelig mengde vind.

Eksempel fra en vindmøllepark i Nordland fylke:
http://www.nordkraftvind.no/no/Vare-prosjekter/Nygardsfjellet-trinn-I/

Her står det tre vindmøller på 2,3 MW hver, tilsammen 6,9 MW. De produserte i 2009 tilsammen 26,3 GWh med driftstid på 3 800 timer. For hver vindmølle blr produksjonen 8,77 GWh eller 8 770 000 kWh.

Ha en fin dag

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (07.12.2011)

Energisparing.

Hvordan kan vi ha nok strømm til alle i verden om 30 år når vi blir flere og flere. Uten og skade naturen.

S.F. (01.12.2011)

Svar:

Hei!
Dette er et godt og veldig viktig spørsmål.

Det finnes i dag muligheter for å utvikle alternative løsninger som vil kunne dekke fremtidig etterspørsel dersom det er vilje for dette i de forskjellige land. Det vil koste mye men vil være helt nødvendig dersom vi skal sikre nok energi og samtidig ikke forurense så mye at klimaet vårt ødelegges.

Olje og gass vil en dag ta slutt og er i tillegg skadelig for miljøet vårt.

Alternativer som kan tas mer i bruk er blant annet:
Solenergi - solfangere og solceller
Vindenergi - vindmøller
Havenergi - bølgekraft, tidevannskraft osv.
Bioenergi - ved, pellets, avfall osv.
Grunnvarme - bore etter varme i jorda
Vannkraft - det finnes nok flere ressurser her

Det forskes på mange forskjellige måter å lage energi på men det går ikke så fort så lenge det koster mye penger ;)

Her kan du lese mer om fornybar energi:
www.fornybar.no


Mvh Stig

Svartjenesten enova (02.12.2011)

Spørsmål:

Når jeg kjøper 1 liter bensin i Oslo, hvor mye energi har det gått med til å pumpe opp, utvinne og frakte og selge denne literen med bensin? Hvordan er energibruken til dette fordelt på strøm og fossil energi?

Mvh

Lars C. Krogenæs

L.C.K. (23.11.2011)

Svar:

Hei Lars!

Det er vanskelig å svare eksakt hvor mye energi det går til å produsere 1 liter bensin og levere det i Oslo.

Har en rapport jeg kan henvise til som viser produksjonskjeden for bensin, samt energiforbruk for produksjon av 1 liter bensin. Den finnes her: http://vfp1.vestforsk.no/sip/pdf/Felles/Bensin_diesel.pdf

Mvh
Nijlas

Svartjenesten enova (29.11.2011)

Fyringsolje

Hva brukes fyringsolje til annet en oppvarming av hus?

E.A. (22.11.2011)

Svar:

Hei Emil-André!

Fyringsolje brukes til oppvarming av bygninger og andre anlegg. Kan brukes i både ovner og fyrkjeler.

Mvh
Nijlas

Svartjenesten enova (29.11.2011)

Hei :D

hvor lenge sola vil fortsette å sende energi til jorda?

I.K. (25.11.2011)

Svar:

Hei!
Dette er ikke vårt spesialfelt men vi snakker vel om rundt 5 milliarder år...

Anbefaler denne siden for å studere sola og solsystemet nærmere..

http://www.romsenter.no/Norsk/Leksehjelp/Solsystemet/


Mvh Stig

Svartjenesten enova (29.11.2011)

Varmepumpe i drivhus - Latent varme

Hei jeg lurte på å installere varmepumpe i et drivhus, dvs. både ute-og innedel skal stå inne i drivhuset. Ved å bruke varmepumpe vil jeg unngå å måtte lufte ut fuktigheten i drivhuset, ettersom jeg heller kan kondensere lufta gjennom varmepumpa. Vil jeg ikke også da få en høyere COP faktor på varmepumpa fra den latente varmen når vanndampen kondenseres ? Hvilke effekt vil en slik løsning ha ?

T.W. (21.11.2011)

Svar:

Hei!
Dette tror jeg ikke er en god ide.
En varmepumpe må ha stor tilgang på uteluft og energi for at den skal levere ønsket varme. Ved oppvarming vil derfor utedelen raskt kjøle ned drivhuset til et fryselager og en vil ikke få ønsket effekt.

Det er eksempler på at noen har forsøkt å plassere utedel i en innvendig sone som kjeller, loft, garasje med svært dårlig resultat. Varmepunmpen kjøler da raskt ned lokalet og det oppstår rim og isdannelser...

Mvh Stig

Svartjenesten enova (21.11.2011)

Global oppvarming. Trenger et raskt svar til tentamen. Takk.

Hvordan blir vinden, nedbøret, havet og klimaet påvirket av den globale oppvarmingen?

B.R. (15.11.2011)

Svar:

Hei!
Legger ved en link der dette er godt forklart. Lykke til med tentamen ;)

http://www.cicero.uio.no/abc/konsekvenser.aspx#bm1


Mvh Stig

Svartjenesten enova (16.11.2011)

Solfangere

hvor kan solfangere benyttes som energikilder?

J.P. (15.11.2011)

Svar:

Hei!
Solfangere kan benyttes der det finnes ett vannbårent varmeanlegg og der det er en del solstråling... I Norge benyttes solfangere i hovedsak til å varme opp tappevann og/eller til romoppvarming med gulvvarme eller radiatorer.

Her finner du mer info om solfangere, bruk og systemer:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1658
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1659

Mvh Stig

Svartjenesten enova (15.11.2011)

Hva skjer?

Hva skjer med drivstoff og gass (f.eks bensin, diesel og propan)fra det var råolje til man kan bruke det. Og hva gjøres når men fjerner svovel fra råolje?
Hadde vært fint med et ganske raskt svar :)

I. (08.11.2011)

Svar:

Hei Inga!

Råolje er oljen slik den er når man henter den opp fra jordskorpa. Råoljen sendes til oljeraffineri der man skiller ut de forskjellige bestanddelene som man igjen bruker slik vi kjenner oljeproduktene.

Bensin er blant de aller tynneste bestanddelene, og blant disse finner du også diesel og parafin/lett fyringsolje. Deretter kommer forskjellige typer smøreolje og tyngre fyringsolje. Blant de aller tjukkeste oljene finner vi bunkersolje (slik de store båtene bruker) og aller tjukkest er asfaltolja.

Alle disse er såkalte "fraksjoner" (dvs. deler) av råolja. Oppgaven til raffineriene er nettopp å raffinere (foredle) fram de enkelte bestanddelene (fraksjonene) som man til enhver tid ønsker.

Av råolje benyttes ofte krakking for å spalte opp råolja til andre typer oljefraksjoner- Krakking er nedbryting av store molekyler til mindre lettere biter. Denne metoden brukes ofte å bryte ned store tunge oljemolekyler slik at det dannes lettere stoffer av råolja. Den tunge oljen varmes opp under høyt trykk. Oljemolekylene kolliderer i hverandre og brytes opp. Disse bitene danner nye lettere molekyler. Ved denne metoden kan tung råolje dannes via krakking til lettere stoffer. For eksempel bensin.

Her finner du utfyllende info og også forklaring på hvordan en fjerner svovel fra råolje: http://snl.no/oljeraffinering

Bruk linkene under for å få mere utfyllende info:
http://www.snl.no/cracking
http://no.wikipedia.org/wiki/Krakking
http://energilink.tu.no/leksikon/krakking.aspx
http://www.daria.no/skole/?tekst=9431

Mvh Stig

Svartjenesten enova (11.11.2011)

Hjelp?

hva skjer med en sølvskje når man tar den ned i varm saus?
plis hjelp meg fort!

A. (09.11.2011)

Svar:

Hei!
Regner med dette handler om energi og da vil en sølvskje bli raskt varm. Dette fordi sølv har høy varmeledningsevne og varme overføres raskt fra den varme sausen til sølvskjeen. I fysikken er det alltid slik at den varme siden overføres til det som er kaldere. En treskje vil feks ikke bli varm like raskt fordi tre har lavere varmeledningsevne..

http://snl.no/temperaturledningstall

Mvh Stig

Svartjenesten enova (11.11.2011)

GASS

Hvor i landet finner vi gass?
Hvilke ulike varianter har vi av gass?
Hvilken bedrifter tjener mest penger på varen?
Hvordan frakter vi den til utlandet?
Til hvilke landet i verden frakter vi gass?
Hvilken land er den viktigste kjøperen?
Noen morsomme fakta om gass og olje ?
Og flere ting om gass.

S.A. (07.11.2011)

Svar:

Hei!
Her var det veldig mange spørsmål. Jeg kan hjelpe den med linker til sider der du vil finne de fleste svar, men litt leting må påregnes ;)

http://www.utog.no/?id=757
http://www.olf.no/no/Faktasider/Oljehistorie/
http://www.daria.no/skole/emne/Samfunn/Miljoe/Energi/Olje_og_gass/
http://www.miljostatus.no/Tema/Hav-og-vann/Pavirkninger-pa-livet-i-vann/Olje-og-gass/

Mvh Stig

Svartjenesten enova (11.11.2011)

Ved eller Fossilt?

Hei, hvorfor er det mindre farlig for miljøet og brenne Ved en og brenne fossile energikilder?

G.G. (10.11.2011)

Svar:

Hei!
Det korte svaret på dette er at ved (bioenergi) er en fornybar energikilde. Fossile energikilder er dannet over millioner av år og regnes derfor ikke som fornybar.


Bruk av ved og annen bioenergi er nøytral med hensyn på klimagasser. Det karbondioksidet som dannes ved forbrenning er tidligere tatt opp av planten, og representerer derfor ikke noe nettoutslipp så lenge de stående bioenergireserver ikke utarmes.

Anbefaler denne siden for mere info: www.fornybar.no

Mvh Stig

Mvh Stig

Svartjenesten enova (11.11.2011)

E M I L

Hva er kapasitiv strøm?

A. (07.11.2011)

Svar:

Hei!
Dette er godt forklart her:
http://w3.elektrofag.info/elektroteknikk/belastningstyper/kapasitiv

Mvh Stig

Svartjenesten enova (09.11.2011)

Utnytte energien

Kan du fortelle veldig enkelt hvordan vi kan utnytte energien i kjemsike forbindelser F.eks i drivstoff, batterier og mat?

S. (03.11.2011)

Svar:

Hei!

Kjemisk energi frigjøres ved kjemiske reaksjoner, det vil si når ett eller flere grunnstoff eller kjemiske forbindelser omdannes til stoff(er) forskjellig fra utgangspunktet.

Kjemisk energi er bundet til grunnstoffene, og som potensiell energi i kjemiske forbindelser. Når kjemisk energi frigjøres, kan den fremkomme i form av varme, lys eller elektrisk energi.

Et eksempel på kjemisk energi er den energi som er bundet i fossile brensler, og som omdannes til varme når det skjer en kjemisk reaksjon (forbrenning). Et annet eksempel er omdanning av kjemisk energi bundet i elektrolytten i et batteri, og som omdannes til elektrisitet.

Er godt forklart her: http://snl.no/forbindelser

Mvh Stig

Svartjenesten enova (04.11.2011)