Spør en energirådgiver!

Olje

på hvilken måte er oljemolekyler likevel forskjellige?

K.G. (12.11.2009)

Svar:

Hei!

Se på denne siden.

http://www.museumsnett.no/ntm/no/utstillingene/Jakten_oljen/geologi.htm

Forøvrig bør du se i din kjemibok eller se om de har på biblioteket.

Karbonatomets mange ansikter

Stoffene fra plante- og dyreriket ble slått sammen og kalt organiske stoffer, mens stoffene fra mineralriket ble kalt uorganisk.

Organiske stoffer er nå fellesnavn for nesten alle stoffer som inneholder grunnstoffet karbon.



Diamant og grafitt – to sider av samme sak

Når to stoffer som er bygd opp av samme slags atomer, men likevel har så forskjellige egenkaper, må forklaringen ligge i måten atomene i stoffene er bundet sammen på.

Et blikk inn i mikroverden gir meg en forklaring på hvorfor en diamant er en diamant, men grafitt er grafitt. Karbonatomene i de to stoffene er bundet sammen på ulike måter.

I diamant er alle atomene bundet sammen til et eneste kjempemolekyl, mens i grafitt ligger karbonatomene lagvis oppover i ringer.

Ringene holdes sammen av sterke bindinger, slik at hvert enkelt lag blir et kjempemolekyl. Mellom lagene virker det derimot bare svake bindinger som lett kan brytes opp.



Karbonkretsløpet – en evig runddans

I fjor leste jeg at i kjemiske reaksjoner blir atomene ordnet på nye måter. Det lages stadig nye stoffer, men de samme atombyggesteinene brukes om og om igjen.

Karbonatom som byggestein i et oljemolekyl.

Inne i ovnen omdannes oljemolekylet, og blir til et karbondioksidmolekyl.

Inne i planten blir karbonatomet bygd inn i et sukkermolekyl, som senere blir stivelse.

Karbonatomer går i en runddans. Vi kaller det er kretsløp. Mens planter og dyr dør og forsvinner, varer atomene de er bygd opp av, evig. Etter hvert som tiden går, er atomene bestanddeler i ulike kjemiske forbindelser. Kretsløpet gjentar seg, og rundene er forskjellige fra gang til gang.



Karbonatomet holder med fire hender

Mer enn 95 % av alle kjente stoffer inneholder karbon.

Grunnstoffet karbon har atomnummer 6. Det betyr at karbonatomet har to elektroner i det innerste skallet og fire i skall nummer to. Karbonatomet binder seg til andre atomer med elektronparbindinger. Med fire ytterelektroner kan hvert karbonatom være med å dannes fire elektronparbindinger. Det gir karbonatomene mange muligheter til å binde seg både til hverandre, slik som i diamant og grafitt, eller til atomer av andre grunnstoffer.



Alkaner – en gruppe hydrokarboner

Når karbonatomene danner kjeder, er det alltid sammen med andre atomslag. Mange ulike grunnstoffatomer kan hekte seg til kjedene, men de aller vanligste er hydrogenatomer. Ofte består molekylkjedene bare av karbon- og hydrogenatomer, og da halles stoffene hydrokarboner



Perlekjeder av karbonatomer

Et karbonatom som sitter i en kjede, må bruke to av ytterelektronene sine til å binde seg til nabokarbonatomene i kjeden. De to siste ytterelektronene kan brukes til å lage bindinger med hydrogenatomer. Det betyr at hvert karbonatom i kjeden kan binde seg til to hydrogenatomer. De karbonatomene som sitter på enden av kjeden, kan binde seg til tre hydrogenatomer.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (13.11.2009)