Spør en energirådgiver!

fortynning av ozonlaget

Jeg har et skole prosjekt om ozonlaget. Kan du gi mej en kort forklaring på hjva som skjer ved fortynning av ozonlaget?

T. (13.02.2006)

Høgt oppe i jordatmosfæren, i stratosfæren som starter nesten 15 km over havoverflata, er det mye oksygen og nesten usvekket energirikt sollys. Her oppe blir ozon dannet i to trinn på følgende vis:

1) O2 + (UV - stråling) ····> O + O
2) O2+ O ····> O3

Det er bare de mest energirike UV-strålene i sollyset (bølgelengde mindre enn 242 nm) som har nok energi til å spalte oksygenmolekylene. Denne prosessen skjer for det meste ved ekvator fordi sollyset er sterkest der. Ozon blir så ført utover mot høgere breddegrader av de store vindsystemene. Denne danningsprosessen for ozon har ikke noe med menneskelig aktivitet å gjøre.
Det har stort sett vært likevekt mellom produksjon og nedbryting av ozon. Ozon blir brutt ned på naturlig vis jevnt og trutt overalt i stratosfæren. Levetida varierer fra 1 time øverst i stratosfæren til noen måneder i nedre del av stratosfæren.
Ozon kan bli brutt ned på mange måter. Den måten som kanskje har hatt mest å si for livet på land og i havet er denne: Når ozon blir brutt ned, går energien i UV-strålene med til å bryte ned ozon til oksygen på denne måten:

O3 + (UV-stråler) ····> O2 + O

Nedbrytingen av ozon kan også skje ved mange ulike kjemiske prosesser. Slik vi i dag kjenner de kjemiske forholdene oppe i stratosfæren, blir mengden av ozon særlig regulert av forbindelser som NOx, C10x og HOx. Dette gjelder både atomer og ulike kjemiske forbindelser, særlig radikaler.
Enkelte ganger skjer nedbrytingen raskere enn det en hadde reknet med. Det var dette som skjedde da ozonalarmen gikk på grunn av at ozonlaget over Antarktis var blitt uventet mye tynnere ("ozonhull"). En fikk mistanke om at gasser fra menneskelige aktiviteter var kommet opp i stratosfæren og hadde bidratt til at ozonlaget ble raskere nedbrutt. Det har i ettertid vist seg at klor fra KFK-gasser er hovedårsaken til den ekstra nedbrytingen av ozonlaget over Antarktis. Sentralt i disse nedbrytingsprosessene er også lave temperaturer (-90 oC) og spesielle skyer av ispartikler (såkalte PSC = Polar Stratospheric Clouds). Slike temperaturer og skyer er vanlig over Antarktis, men uvanlig over Arktis.
KFK-gasser inneholder stabile klorforbindelser, og klor blir frigjort fra KFK-molekylet i stratosfæren og reagerer med oksygen til C1Ox. En kan rekne det som vitenskapelig bevist at KFK-gasser og haloner, som inneholder brom, kan endre balansen mellom oppbygning og nedbryting av ozonlaget når forholdene ellers ligger til rette for det (låge temperaturer og PSC).

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.02.2006)