Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

gasskraft

DE prater mye om gasskraft på nyhetene og på tv. hva gjør denne energikilden bedre enn andre energikilder?
er det noen ulemper med gasskraft?

R. (07.03.2006)

Når man snakker om gasskraft, så dreier det seg om varmekraftverk som er fyrt med gass. Varmekraftverk har en moderne type dampmaskineri, der en dampturbin driver en elektrisk generator som igjen produserer elektrisitet.

Varmekraftverk kan i prinsippet drives av alt som lager varme nok til å koke vann. Drivstoffet (energikilden) til varmekraftverk kan fraktes ofte over store avstander fram til kraftverket, og kraftverket kan derfor plasseres nært forbrukerne av krafta.

Vannkraftverkene skiller seg fra varmekraftverkene ved at her er det trykket eller tyngden av vannet som driver rundt en vannturbin (vannhjul) som igjen driver den elektriske generatoren - i stedet for damp som driver en dampturbin.

Vannkraftverkene må ligge nærmest mulig det vassdraget som er drivkrafta (energikilden) til kraftverket, og ofte vil et vannkraftverk ligge midt i elva/vassdraget.
Siden vannkraftverket ikke nødvendigvis er der forbruket er (industrien og menneskene), så må man lage overføringsledninger for å flytte krafta dit den skal brukes.

Første halvpart av 1900-tallet bygde man alltid opp industristedene der man hadde vannkraft tilgjengelig (som jo høres ganske naturlig ut..) og da behøvde man ikke lange overføringsledninger.

I dag har vi i stor grad "klumpet sammen" mye av landets befolkning rundt Oslofjorden, som igrunnen ikke har så god tilgang på andre naturressurser enn skog og jorbruksprodukter. Derfor er det bygget mange og gode overføringslinjer inn mot Oslo-området, slik at resten av landet kan forsyne området med kraft.

Problemet som diskuteres nå er at det dukker opp ny kraftkrevende industri der man allerede har tatt i bruk alle vannkraftressursene. Her har man ikke bygget så mange og romslige overføringsledninger som inn mot Oslo-området, og derfor blir det vanskelig å få levert nok kraft - i alle fall hvis det ikke regner nok hvert år.
(Av og til kommer det man kaller "tørrår", når det ikke blir vann nok til å fylle magasinene).

Derfor diskuterer man om man skal lage nye overføringslinjer eller om man skal sette opp kraftverk akkurat der krafta trengs. Da mener mange at et varmekraftverk er den mest aktuelle løsningen, og at dette blir mye mindre kostbart enn nye ledninger.


Gass er et fossilt brennstoff som inneholder lagret solenergi fra flere millioner år tilbake. Siden det er fossilt, betyr det at det ikke lages ny (før om mange nye millioner år). Vi sier at gass er en "ikke fornybar energikilde".

Alt brennstoff som har vært planter og dyr en eller annen gang inneholder karbon. Når man brenner dette, dannes det karbondioksid (CO2), og dette er en klimagass som bidrar til at temperaturen på kloden økes ("drivhuseffekten").

Forskjellen på å brenne "ny" karbon (som i ved fra trær) og på å brenne fossil (gammel) karbon, er at den fossile er tatt ut av karbonkretsløpet og "pakket unna" - mens den unge karbonen uansett deltar i dagens karbonkretsløp.
(Spør læreren din mer om karbonets kretsløp)

Altså: Om et tre ligger i skogen og råtner eller om man brenner det - så dannes det C02 av treet uansett. Men gassen og olja som er gjemt i jordskorpa ville ikke blitt til CO2 hvis ikke vi hadde hentet det fram og brent det.

Fordelen med gass som energikilde er at gass danner mye mindre CO2 enn andre fossile brennstoffer som olje og kull(30% mindre enn olje). Det dannes også mye mindre NOx, og det slippes ikke ut svovel som fra olje og kull.
(Svovel lager sur nedbør).

Gasskraftverk lager altså fortsatt store CO2-utslipp, men det er regnet som det mest miljøvennlige av alle varmekraftverkene. I tillegg kan altså gasskraftverk bygges der de trengs mest, fordi gass kan fraktes og lagres.

Spør gjerne en lærer eller en annen voksen hvis det var mye som ble vanskelig.
Du kan også ringe oss på tlf 800 49003 eller sende en ny epost.
Lykke til!


Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.03.2006)

Alle spørsmål og svar