Spør en energirådgiver!

olje eller vannkraft?

jeg lurer på om olje og vannkraft:
1:forurenser luft vann eller jord?
2: gir visuell forurensing?
3:gir arbeidsplasser i utbygningsfasen eller ved drift av energikilden?
4:krever dyrt utstyr for å kunne nyttiggjøre oss energikilden/utvinne
5:gir inntekt til landene som eier energikilden?

S. (14.05.2006)

Svar:

Hei Siri!
Vi får se på olje og vannkraft hver for seg (, ialle fall pkt 1-4):

Olje:
1: Olje gir spesielt utslipp av CO2,CO, N2O, NOx og svovel til luft - der de første er klimagasser som bidrar til global oppvarming, mens NOx og svovel gir sur nedbør.
Verdens utstrakte bruk av olje (og kull) er det det som idag gir oss størst problemer og bekymringer rundt klimaendringer og generell luftforurensing.

2: Et oljefyrt kraftverk vil stort sett bare bestå av selve kraftverksbygningen, et visst lagringsanlegg (oljetanker) og tilknyttede elektriske anlegg (utendørs koblingsanlegg og transformatoranlegg). Utover dette er det kun den synlige avgassen (lang skorstein med røyk) som spiller inn visuelt.
Kraftledningene er de samme - enten kraften produseres av varmekraftverk eller vannkraftverk.

3: Alle større anleggsprosjekt krever mye arbeidsinnsats i byggefasen. Varmekraftverk er mindre omfattende å bygge ut enn vannkraftverk. Alle varmekraftverk krever en driftsstab av en viss størrelse som møter fast (oftest i skiftordning) på kraftverket.

4: Dyrt utstyr: Her sier vi bare en ting: Oljeindustrien! (Her dreier alt seg om store penger og anlegg i milliard-klassen..)
Selve varmekraftverket koster "bare" noen hundre millioner...


Vannkraft:

1: Ingen utslipp til luft eller vann

2: Visuell forurensing ved inngrep i vassdrag - spesielt der man tar i bruk store vannmagasin. Da bygger man dammer som fylles opp og kan legge større områder under vann. Spesielt når disse tappes ned, vil man få til syne et "ørkenlandskap" som de fleste opplever som en kraftig visuell forstyrrelse, og ofte som "rasert natur".
Kraftledningene er de samme - enten kraften produseres av varmekraftverk eller vannkraftverk.

3: Vannkraftverk med bruk av magasin og overføringsanlegg for vann, er atskillig mer omfattende å bygge enn varmekraftverk.

4: Man kan bygge vannkraftverk fra noen tiltalls milloner til opp i mange hundre millioners utbyggingskostnad. Dette avhenger av størrelse og omfang.
Her er ressursen likevel "gratis" i utgangspunktet: Det gjelder bare å samle den og føre den fram til kraftverket mest mulig effektivet.


Punkt 5:
Det er slett ikke slik at det landet som har ressursen som sitter igjen med pengene for verdiskapingen. Her holder det lenge å se på verdenshistorien i tidligere tider rundt kolonialisme - og i dag med globalisert verdensøkonomi og friandel. Det er stor forskjell på hvordan de enkelte land har sikret ressursene for sine innbygger opp mot selskapenes ønske om å utnytte ressurser helt fritt.

Ser man for eksempel på Norge, så var man her svært framsynt for 100 år siden da man så at vannkraften var en nasjonal ressurs som måtte sikres for fellesskapet. Norge var på den tiden et fattig og lite utviklet land i utkanten av Eurpoa. Når man så skulle utnytte vannkraftressursen, var man avhengig av å få inn utenlandsk kapital. Mange utenlandske selkap ønsket da å kjøpe fallrettighetene og skaffe seg kontroll på ressursen for evig og alltid. (Det kan være kjekt å eie en "evighetsmaskin"!)

Det var i denne situasjonen at myndighetene så at man måtte gjøre noe for at ressursen ikke skulle selges ut av landet. Man etablerte da den såkalte "Hjemfallsordningen" - der private interessenter kunne "få låne" (få konsesjon på) fallrettighetene i 50, 60 eller 100 år. Når konsesjonsperioden utløper, skal alle anleggene falle tilbake ("hjemfalle") til den norske stat - vederlagsfritt(!). På denne måten sikret man at vannkraften tilhørte felleskapet i nasjonen Norge.

Samtidig bestemte Staten seg for å gå foran i utbbyggingen av vannkraften - og dagens Statkraft SF eier derfor idag en tredjepart av all norsk vannkraft, og er landets suverent største kraftprodusent.

Vannkraften hadde en sentral plass i industrialiseringen av Norge, og var antakelig hoverdgrunnen til at vi avanserte fra et av Europas fattigste land til et av de mer velstående.
Når vi så "vant i lotto" og fant olje, hadde vi lært å sikre ressursene for nasjonen. Dermed kunne vi avansere videre til en velstand som få andre nasjoner kan måle seg mot.

Dessverre finnes det eksempler på land som ikke har sikre sine ressurser, men overlatt disse til et fritt marked.


Hilsen Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (22.05.2006)