Spør en energirådgiver!

Brunkull

Hvilke miljøproblemer kan vi regne med når vi utvinner brunkull? Lokalt og globalt?

R.N. (18.09.2006)

Hei Rua!

Brunkull, eller lignitt som det også kalles, tilhører en gruppe kull hvor innkullingsgraden er lav. Kullene har et energiinnhold eller en brennverdi på 3.500 til 4.500 kcal/kg. Brunkull regnes som en lav kullkvalitet og avgir større forurensing ved forbrenning enn kull med høyere innkullingsgrad.

Ulempene med kull kommer først og fremst til syne gjennom anvendelsen. Ved bruk som energikilde er den sterkt forurensende, enten det skjer til oppvarmingsformål eller til kraftproduksjon. For hvert kg kull som forbrennes (steinkull), slippes det ut ca. 2.5-3 kg CO2, 20-80 g SO2 (svoveldioksid) og 4.5 g NOX (nitrogenoksider). I tillegg slippes det ut relativt mye støv, som gir store lokale plager. Forbrenning av kull blir derfor sett på som en relativt stor forurensningskilde, og er også årsak til sur nedbør. Det er stor forskjell på utslippene av spesielt SO2 avhengig av hva slags kull som forbrennes. Størst utslipp får vi fra brunkull. CO2-utslippene bidrar i sterk grad til den globale oppvarmingen, i og med at utslippene er så store på verdensbasis.

Økt forbruk av kull kombinert med mangelfull teknologi og kompetanse vil føre til en kraftig økning i utslippet av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. Store miljøforbedringer kan oppnås ved bedre forbrenningsteknologi.

I denne sammenheng kan jeg ta med at en reduksjon av en del forurensende utslipp kan oppnås ved ulike ”end-of-pipe” løsninger (renseteknologi). I Danmark har man gjennom ulike tiltak klart å øke effektiviteten på kullfyrte kraftverk opp mot 46%, dvs at man får igjen 46% av energien i kullet som elkraft. Ved i tillegg å utnytte overskuddsvarmen fra kullfyrte kraftverk i form av fjernvarme vil energieffektiviteten kunne komme opp mot 80-90%. Til sammenligning er utnyttelsesgraden i mange energianlegg i uland lavere enn 30%.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (20.09.2006)