Spør en energirådgiver!

Energi kilder

Hvordan kan vi produsere elektrisk energi fra fornybare- og ikke-fornybare energikilder?

J. (12.03.2007)

Hei Janis.

Primærenergi er et navn som i litteraturen blir brukt for energikilder. Dette handler om «råvara» energi slik vi finn den i naturen. Alt etter hva som er kilden og hvor lang tid det tar å danne energikilden, deler vi de inn i tre ulike grupper:

* kjerneenergi er energi som blir frigjort ved reaksjoner i ustabile atomkjerner (fisjon, fusjon; alfa-, beta- og gamma-stråling). Geotermisk energi er energi som blir frigjort ved alfa-, beta- og gamma-stråling i det indre av jorda.

* fossil energi er energi som er lagra i kull, olje og fossil- (natur)gass. Dette er egentlig energi som kommer fra sola, men i naturen tar omformingsprosessen flere millioner år.

* fornybar energi er energi fra den kontinuerlige energistrømmen fra sola til jorda og som vi kan utnytte direkte eller indirekte. Sammenlikna med fossil energi tar omformingsprosessen vesentlig kortere tid.

Energikildene kan bare unntaksvis brukes direkte til å produsere noen av energitjenestene. Til vanlig må energien omformes slik at den kan brukes til å gi oss energitjenestene. Eksempel på resultatet av slik omforming kan være elektrisk energi, bensin, ved eller termisk energi som varmeenergi i varmtvann. For å bruke et samlenavn, så vil denne omforminga resultere i ulike energibærera. Gjennom hele historien vår har vi eksperimentert oss fram til nye metoder for å omforme energien i de ulike energikildene, til å skaffe oss energibærere - som igjen vil gi oss tilgang til energitjenestene. Disse utfordringene står framdeles høyt oppe på dagsordenen.
I tillegg til denne omforminga av energien i energikildene til energibærere, så må energibærerne transporteres fram til oss slik at den kan gi oss de energitjenestene vi ønsker.

Vann i bevegelse inneholder store mengder energi. Når du ser på et fossefall, kan du se de enorme kreftene i fossen. Det som lager disse kreftene er vannet som faller fra et høyereliggende område til et lavereliggende område.

Nesten all elektrisitet i Norge kommer fra vannkraft. Rennende vann driver en turbin som igjen driver en generator. Slik omdannes bevegelsesenergi til elektrisk energi. Det er vannmengde og fallhøgde som avgjør hvor mye energi vi kan hente ut. For å få en jevn produksjon lager man et vannmagasin ved hjelp av en kunstig demning. Der kan vannet lagres til bruk i tørre perioder. Vannet ledes så i tunneler fra magasinet ned til energiverket.

Vannkraft har mange fordeler: Det er en ren energiform som ikke forurenser. Dessuten er det en fornybar ressurs. Utbygging av vannkraft er likevel omstridt, fordi selve reguleringen av vassdraget fører til store inngrep i naturen. Derfor satses det nå mer på små kraftverk. Målet er å produsere to prosent av landets energibehov på denne måten. Vi kan også produsere mer kraft ved å ruste opp gamle kraftverk.

Kraftverk som bruker olje, kull eller gass kan vi med et felles navn kalle "Varmekraftverk". I tillegg er atomkraftverkene egentlig bare en spesiell type varmekraftverk.
Alle varmekraftverk har det til felles at man bruker den aktuelle energikilden til å koke vann. Deretter driver vanndampen rundt en dampmaskin (eller dampturbin)- som igjen driver en elektrisk generator. Generatoren produserer i sin tur strømmen som går ut på ledningsnettet.

Det er altså stort sett det samme hva man varmer vannet med, bare man får kokt det slik at man får damp til turbinene. Det som skiller varmekraftverkene er ellers hvordan man oppbevarerer og håndterer drivstoffet (energikilden) som man bruker for å koke vannet.

Du kan se litt om dette på Kraftskolen:
(Her velger du film 4 Fossile brensler (se etter 3 min.)
og film 5 - Atomkraft)
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html

eller på denne lenken fra www.Puggandplay.no:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm

Håper dette hjelper deg videre, ha en energisk dag!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.03.2007)