Spør en energirådgiver!

Solenergi

1)Hvordan omformes sol til kraft og energi?

2) Hva i sola brukes til energi? Hva, hvordan og hvorfor?

3) Hvilke utfordringer er det knyttet til å bruke sola som energikilde?

4) Sola er en kraftig energikilde. Hvor stor del av solas energi blir fanget opp og brukt i Norge? Hvor i Norge blir det laget mest energi av sola?

5) Hvilke land bruker i større grad enn Norge sola som energikilde?

Hvis du ikke orker å svare på alt, hadde det vært til stor hjelp om du kunne svare på spm. nr 4.

S. (06.02.2008)

Hei Sasha !
Ja her hadde du mange spm ;)
Jeg sender deg en del info og linker til andre nettsteder, og håper du finner det du trenger underveis ;)

Hvordan kan vi utnytte solenergien?
Så lenge mennesker har bygget hus har de bevisst eller ubevisst utnyttet den direkte varmen fra solen. Den kan gi et stort eller lite bidrag til oppvarmingen avhenging av solinnstråling, hvordan bygningene er utformet, farge på bygningene, benyttede bygningsmaterialer eller om solfanger er montert. Det er vanlig å skille mellom passiv og aktiv soloppvarming.
Soloppvarming kan benyttes til:
• Oppvarming av boliger/bygninger
• Oppvarming av tappevann
• Oppvarming av utendørs svømmebasseng
• Høy- og korntørking
• Prosessvarme i industri
Utnyttelse av solvarme til oppvarming har få negative miljømessige konsekvenser. Dersom man bygger store sentrale solfangeranlegg, vil disse oppta areal, men vil ikke ha noen miljømessig konsekvens utover dette.
Elektrisitet fra solceller montert til hyttebruk har en kostnad avhengig av hvor ofte solcellene blir brukt. Siden elektrisitet fra solceller stort sett dekker drift av belysning og radio/TV, er ikke kWh-prisen utslagsgivende for om man monterer solcellepaneler.
Det er forventet at elektrisitet fra solcellepaneler vil gå kraftig ned ettersom teknologien utvikles.
"I 2060 kan solenergi være den største energikilden i verden", skrev Shell i en scenariorapport (2004).

Noen steder på Jorda (som på Island) har man varme kilder, som kommer fra det indre av kloden. Denne energien kommer av massetrykket og tyngdekreftene, og stammer ikke fra sola.
Man kan også få ut store mengder energi gjennom kjernefysiske prosesser i atomkraftverk. Da bruker man det radioaktive stoffet uran som "brensel" og henter ut energien som frigis når uran spaltes. Denne energien har heller ikke direkte noe med sola å gjøre, men gjør bruk av stoffer fra Jorda. (Faktisk kan man også se på sola som et gigantisk kjernekraftverk.)

All annen energi som brukes på Jorda kommer ellers opprinnelig fra sola!

Alle levende vesener, planter og dyr, er avhengig av å få tilført energi for å holde eget "maskineri" igang.
Plantene henter det meste av sin energi rett fra sola, og noe fra jordsmonnet. Dyr på landjorda og i havet er må enten hente sin energi ved å spise plantene eller ved å spise hverandre. Dermed spiser de også energi som først kom fra sola.

Sola er også "motoren" bak havstrømmer, vær og vind. Når vi bruker vannkraft, vindkraft eller bølgekraft, er dette egentlig energi fra sola. Det er sola som fordampet vannet slik at det kunne regne. Det er sola som gjør det varmere noen steder, slik at luften stiger opp og ny (kald) luft må strømme til. Altså er det sola som "lager" vinden. Det samme skjer med de store havstrømmene.

Videre er kull, olje og gass egentlig "gammel solenergi" som er pakket bort i jordskorpa.

Her og når kan også vi mennesker fange solenergi direkte, f.eks. med solcellepanel som lager strøm eller med "solfangere" som fanger solvarme i paneler med vannrør. Denne varmen brukes så til å varme hus eller til å varme tappevann.
Og selvsagt kjenner vi at sola varmer når den skinner inn gjennom vinduene. Denne varmen kommer godt med til husoppvarming når temperaturen ute er litt kjølig. (Men når det er sommer og varmt ute, har vi selvsagt ikke mye bruk for denne solenergien!)

Solenergien er altså grunnlag for alt liv på jorda - så du kan altså si at vi bruker solenergien til ALT.

Hva er aktiv og passiv soloppvarming?
Alle bygninger er utsatt for passiv soloppvarming. Det skjer når sola skinner på bygningen og varmer opp bygningsoverflaten eller solinnstrålingen trenger inn gjennom tak, vinduer og vegger. Dermed øker temperaturen i bygningen. Ved å utforme bygninger slik at solvarme og solinnstråling utnyttes, eks. ved riktig plassering av bygninger i forhold til solinnstråling, plassering av varme og kalde rom etter solinnstråling, ved arkitektur som bidrar til solinnstråling vinter, vår og høst, men ikke sommer, kan passiv soloppvarming gi viktig bidrag til oppvarming av bygninger.
Ved aktiv soloppvarming benyttes et solvarmeanlegg. Et solvarmeanlegg består av solfangere montert på eller ved bygningen, et varmelager og et varmefordelingssystem. Et eksempel på solfangeranlegg er solpaneler montert på tak. I solpanelene sirkulerer det vann som oppvarmes av sola. Vannet sirkulerer ned i en tank der varmen blir lagret før vannet igjen pumpes opp til solfangerne for ny oppvarming. Et distribusjonssystem som f.eks. radiatorer overfører varmen fra lagringstanken til bygningen på tradisjonell måte. Et slikt anlegg kan brukes både til oppvarming av bygninger og til oppvarming av vann.

Ein reknar med at ca. 6 000 m2 solfangarar er installert i Noreg til romoppvarming og/eller til tappevatn. Desse anlegga leverer om lag 1.5 GWh varme per år. Potensialet er teoretisk sett stort, men metningsnivået for det som er praktisk mogleg å installere i dagens bygningsmasse er omkring 3.6 TWh/år. Teknologisk og økonomisk er det stor forskjell mellom ulike typar aktive solvarmeanlegg. Det kan vere tappevatnanlegg for enkeltfamiliar, kombinerte anlegg for frittståande bustader, fellesanlegg for fleire bustader (nærvarme), store bygningar (bustader, yrkesbygg, institusjonar) eller andre bruksområde (store brukarar av lågtemperatur varme). Med dagens teknologi vil typisk meirinvestering per kWh/år ligge på 8 - 10 kroner for enkle tappevatnanlegg til ned mot 2.5 - 3 kroner for store anlegg, der soldekningsgraden er forholdsvis liten. I det siste tilfellet blir den effektive energiprisen omkring 30 øre/kWh. Altså svært attraktivt, også samanlikna med dagen elpris.

Typisk storleik på solfangaren i eit villa-anlegg er 15 - 25 m2, som kan levere eit netto energitilskot på 5 000 - 7 000 kWh/år.

http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
http://www.solenergi.no/
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=29
http://www.bellona.no/nyheter/Norges_storste_solkraftverk/no.wikipedia.org/wiki/Solcellepanel

Lykke til !
Mvh Stig

Svartjenesten enova (07.02.2008)