Spør en energirådgiver!

Kretsløpsressurser

Hvordan utnytter vi kretsløpsressursene her i Norge, i forhold til Danmark?

L.H. (07.06.2008)

Svar:

Hei Linn!

Kretsløpsressursene er i motsetning til lagerressursene fornybare, så det du spør om dreier seg derfor om i hivedsak vannkraft, solenergi, bioenergi (betinget fornybar) og energi fra vind havbølger og -strømmer.

I Norge kommer halvparten av det totale energiforbruket fra vannkraftanlegg, eller i snitt 118 TWh pr år. Videre vannkraftutbygging skjer hovedsaklig gjennom småkraftanlegg, og en regner det samlede utnyttbare potensialet i 2020 for å være 126 TWh, inkl. det som i dag er utbygd. Danmark som er tilnærmet flatt, har ingen vannkraftproduksjon, og heller ikke noe potensiale for dette.

Norge har store bioressurser, mest i form av skog som blir utnyttet i form av ved , flis og pellets, men også fra jordbruk og i form av bioavfall. Om lag 16 TWh utnyttes i dag. En kan øke denne produksjonen til om lag 45 TWh, eller nær en tredobling. Den danske bioenergien kommer hovedsaklig fra jordbruk og avfallsdeponier i form av biogass og utgjør ca 18 TWh.

Danmark er mer kjent for sin vindkraft, og nærmere 20% av energiforbruket kommer i dag fra vindmøllene (ca 6,5 TWh i 2005). Norge har langt mindre produksjon, ca 0,5 TWh i 2005. Potensialet kan diskuteres mellom hva som teoretisk er mulig (mer enn 100 TWh) og det som er mulig å få utbygd etter at miljøhensyn er veid inn. Da nevnes rundt 6 TWh i en NOU- utredning. Lokal motstand mot vindmøller gjør at en ikke på langt nær kan utnytte ressursene i vårt land.

Energi fra havstrømmer/tidevann og bølger er foreløpig bare på begynnerstadiet i begge land. Det er også vanskelig å finne gode beregninger av potensialet.

Vil du vite mer om danske forhold, kan du gå inn på http://www.ens.dk/sw11646.asp

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (09.06.2008)