
		om nettverket \| kontakt \| A til Å \| english

Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Miljøvennlig boligbygging

Ikke innlogget.

Logg inn / registrer deg

Miljøvennlig boligbygging

Tradisjonell måte å bygge og bo på her i landet er stort sett miljøvennlig. Boligbyggingen kan likevel komme i konflikt med miljøkrav på enkelte punkter. Det gjelder spesielt ved valg av boligtyper, boligstørrelse, energisystem og muligheter for å bruke bil. Også mellom de enkelte miljøhensynene kan det være konflikter. Gjennom god planlegging kan vi gjøre slike konflikter så små som mulig.

Miljøkrav

Ved planlegging av et boligområde må man sette opp en del overordnede mål og stille seg en rekke sentrale spørsmål:

Begrense energiforbruk og utslipp av klimagasser
Er bebyggelsen skjermet mot kald vind?
Legger planen forholdene til rette for miljøvennlige energisystemer?
Bevare biologiske ressurser
Bevarer planen naturmark?
Gir planen mulighet for dyrking og planting?
Gir planen minst mulig terrengendringer?
Gi god ressursutnytting
Gir planen lavest mulig kostnader til tomteopparbeiding, veger og ledningsnett?
Legger planen opp til boliger med nøktern standard?
Utnyttes lokale ressurser?
Vurderes bruk av miljøvennlige byggematerialer?
Redusere støy og lokal forurensning
Er bebyggelsen skjermet mot trafikkstøy?
Sørger planen for at man unngår unødig biltrafikk i området?
Er planen utformet slik at overvann og avløpsvann kan håndteres lokalt?
Legger planen til rette for å kildesortere avfall?
Gi gode muligheter for friluftsliv og rekreasjon
Har planen gode felles og private utearealer?
Bevare landskaps- og kulturverdier
Har planen klart å bevare verdifulle landskaps- og kulturverdier?
Hvilken virkning skaper bebyggelsen fra langt hold?
Ivaretar planen hensyn til lokal byggeskikk?
Bidra til å realisere velferdsmessige og sosiale ål
Er planen utformet for et praktisk hverdagsliv?
Gir planen livsløpsstandard og muligheter for å bruke rullestol?
Gir planen moderat trafikkmengde og lav hastighet?
Gir planen muligheter for sosialt fellesskap og felles løsninger?

Begrense energiforbruk og utslipp av klimagasser

Det er et politisk mål å stabilisere energiforbruket i Norge. Spesielt blir det lagt vekt på å redusere forbruket av fossile brensler og dermed minske utslipp av blant annet klimagassene CO₂ og NO_X, som gir sur nedbør. Samtidig er det et mål å øke bruken av nye fornybare energikilder som sol-, bølge- og vindenergi. Norske byer og tettsteder er ofte bygd ut med satellitter av boligområder spredt over store geografiske områder. Det har skapt et stort behov for transport, som for det meste skjer med privatbil. Samtidig har tettstedsmønsteret gjort det vanskelig å legge opp et kollektivt transportsystem. Denne utviklingen bør snus; utbyggingen må konsentreres, og mer transport må skje med kollektive midler og sykkel.

Skjerming mot vind

Ved valg av utbyggingsområder er det viktig å unngå områder som er utsatt for dominerende, kald vintervind. Naturlig vegetasjon på og rundt utbyggingsområdet demper vind og bør tas vare på gjennom planen. Eksisterende bebyggelse kan også dempe vind, spesielt tett småhusbebyggelse og tett bybebyggelse i kvartaler.

Kaldluftsområder danner seg på lavtliggende sletter og i dalbunner, langs elver, på myrflater og i bekkedrag. Temperaturforskjellen til omkringliggende områder kan være opptil 10 °C og kan bety mye for energiforbruket i boligen. Ytre vindskjermer som levegger og vegetasjon kan i stor grad dempe vind.Mellom bygninger kan vinden samles og dermed øke i styrke. Levegger og beplantning kan styre vinden utenom og dempe vinden i bebyggelsen.

Utforming av bygningskroppen har betydning for hvor sterk vindpåkjenning bygningen utsettes for, og dermed også for energitapet. Lav bygningshøyde mot den siden vinden kommer fra (losiden), gir lite vindtrykk og snølagringer. Samtidig blir energitapet på grunn av infiltrasjon mindre. Kalde rom på losiden bidrar til å minske energitapet ytterligere.

Miljøvennlige energisystemer

Utnytting av solvarmen til oppvarming og varmtvann i boligene avhenger av orientering og terrengfall på utbyggingsområdet. Orientering mot SØSV gir de beste betingelsene for å bruke solvarme. Man bør unngå områder som ligger i skyggesoner i deler av fyringssesongen. Den varme lisonen omtrent midt i dalsiden, vendt mot vest, har spesielt gunstig lokalklima. Solvarme kan utnyttes både passivt, gjennom innstråling og varmelagring, og aktivt, ved at varmen transporteres gjennom ett eller flere systemer. Det har etter hvert blitt vanlig å bruke vannvarme til oppvarming i stedet for elektrisitet. Vannvarme kan hentes direkte ut av sjøvann eller fra jorda. Det skjer ved hjelp av en varmepumpe. Eller den kan hentes fra forbrenning av ulike stoffer som avfall, gass, biomasse eller olje. Varmtvann kan ledes fra sentrale anlegg rundt til flere hus eller produseres i hvert enkelt hus. Vindkraft er ennå ikke særlig utbredt her til lands. Vi har mye vind, og teknologien gir oss muligheter til å skape en type miljøvennlig energi. Ulempen med vindkraft kan være store inngrep i terrenget på grunn av flere og massive vindmøller og støyen fra møllene. Bølgekraftverk er på begynnerstadiet i norsk energiproduksjon. Nye energikilder må ofte konkurrere økonomisk med de tradisjonelle energikildene som strøm og olje. De nye kildene kan derfor være vanskelige å utnytte, fordi man må betale utviklingskostnadene i tillegg til produksjonskostnadene.

Bevare biologiske ressurser

Med biologiske ressurser menes grunnlaget for biologisk liv i jord, luft og vann og plante- og dyrelivet rundt oss. Dette gjelder både menneskeskapte og naturlige biologiske ressurser. For landbruket og naturverninteresser er det et mål å beholde større sammenhengende områder uten oppsplittende bebyggelse eller andre tekniske inngrep. En sammenhengende grøntstruktur er også et viktig mål når det gjelder planlegging i byer og tettsteder. Bare 3,5 % av landarealet i Norge i dag er dyrket jord. I et globalt ressursperspektiv er det uheldig å redusere mulighetene for norsk matforsyning. Blant landbruksressursene er det spesielt viktig å ta vare på høyproduktive korn- og grønnsaksarealer. En stor del av den mest verdifulle landbruksjorda ligger i områder omkring byer og tettsteder. Byutvidelser innebærer dermed ofte ødelagte dyrkingsarealer. Miljøhensyn taler for høyere utnytting av boligområdene, men setter samtidig klare grenser for hvor tett husene kan stå. Med høy utnytting av boligområdene får vi reduserte transportkostnader, bevaring av biologiske ressurser utenfor tettstedsgrensene og god økonomi i byutviklingen. Innenfor det enkelte byggeområdet kan høy utnytting gi bedre energiøkonomi, bedre anleggsøkonomi og større mulighet for fellesanlegg.

Miljøhensyn som taler for lav utnytting, kan være bevaring av biologiske ressurser på tomta, resirkulering av avfallsvann, gode utearealer, landskapselementer og stedlig byggeskikk og botradisjon. Minst mulig terrenginngrep er en viktig forutsetning for å ta vare på dyrkingsressurser. Det tar lang tid å bygge opp igjen det biologiske livet i jorda der det er foretatt terrengendringer og masseforflytninger.

Gode planer gir god ressursutnytting og lave utbyggingskostnader.

Kostbare terrenginngrep bør man unngå. Kommunaltekniske anlegg er veganlegg, vann- og avløpsledninger (VA-ledninger) og kabelanlegg. Uttak av byggegroper, fundamentering, terrengmurer og grovplanering hører også med her. Ved nybygging bør man legge bygningene på rekke og relativt tett, og så legge kabler og rør i grunne, isolerte grøfter under bygningene istedenfor i vegen. Ved fortetting kan man utnytte eksisterende veg- og ledningsanlegg på en økonomisk måte. Fortetting kan også gi god økonomi til å fornye det eksisterende anlegget. Det er derfor viktig å se fortettingsprosjekter i sammenheng med en opprustning av veg- og ledningsanleggene i et tettsted.

Nøkterne boliger

Å bygge natur- og miljøvennlig betyr å bruke minst mulig ressurser i form av byggematerialer, transport og så videre. Dette står i motsetning til den tradisjonen som har utviklet seg det siste tiåret med bygging av store eneboliger. Størrelsen på en gjennomsnittsbolig i Norge ble nesten fordoblet fra 1973 til 1995. Nøkternt areal kan defineres slik Husbanken har gjort, med et minimumsareal på 55 m² for toroms leiligheter, stigende til 90 m² for fireroms.

Lokale energikilder

Bioenergi (for eksempel vedfyring), sjøvann og varmepumpeteknikk, overskuddsvarme fra industri, søppelforbrenningsanlegg eller gass fra søppelfyllinger kan være egnede lokale energikilder. Poenget med å bruke lokale energikilder til boligoppvarming er å redusere bruken av fossile brensler og elektrisk kraft. Bioenergi og bruk av varmepumpe er mest aktuelt.

Livsløpet for byggematerialer

Livsløpsvurderinger er de senere år blitt utviklet til et verktøy som kan brukes til å evaluere miljøkonsekvenser fra råmaterialene tas ut av naturen, til de samme materialene er tilbake i naturen. Det er i dag en trend i mange land at man legger større vekt på mer miljøvennlige produkter og prosesser. Det henger sammen med økt fokusering på forbruk av ikke fornybare ressurser og miljøkonsekvenser av utslipp til luft, vann og jord. Ofte kaller vi slike vurderinger for "fra vugge til grav"-analyser. De er i ferd med å vinne innpass i de fleste industrisektorer og har eksistert i over tjue år.

I en livsløpsvurdering tar man utgangspunkt i et produktsystem og vurderer helse-, miljø- og ressursmessige forhold ved dette systemet gjennom hele livsløpet til produktet. På denne måten kan man vurdere hvor miljøvennlige byggematerialer er. God planlegging kan gjøre miljøbevissthet økonomisk lønnsomt for byggeprosjektet. Mange faktorer kan bidra til dette:

mindre forbruk av materialer, ressurser og energi, lavere gebyrer ved levering av sortert avfall til avfallshåndtering, mer effektiv byggeprosess og drift og mer fornøyde brukere

mulig økt markedsverdi for miljøvennlige bygg

forventet økning av miljøavgifter

lavere energiforbruk i driftsfasen

billigere forsikring på grunn av lavere miljørisiko

godt inneklima, som bidrar til høy effektivitet, lavt sykefravær og bedre trivsel på arbeidsplasser

Støy og lokal forurensning - Skjerme mot biltrafikk

Trafikkstøy er en dominerende støykilde i norske boligområder. Både SFT (Statens forurensningstilsyn) og Husbanken krever maksimum 55 dB(A) utendørs i nye boligområder. Å gi tilfredsstillende lydforhold på de nære uteområdene er spesielt problematisk. Det skyldes for en stor del at utbyggingsområdene legges nær dominerende trafikkårer. Terrengformer, vegetasjon og eksisterende bebyggelse kan hver for seg eller sammen gi god støydemping. Luftforurensning fra trafikk og radongass fra grunnen kan gi helseskader for beboerne. Det er også dokumentert at luftvegssykdommer og allergier er vanligere i byområder med stor luftforurensning. Ny bebyggelse bør ikke plasseres slik at den hindrer utlufting av forurensede områder. Vegetasjon er en stor ressurs som luftrenser. Det grønne tar opp forurensning og avgir oksygen. Forskjellig planter har forskjellig tåleevne overfor forurensning. Biltrafikk inne i selve boligområdet kan også skape støy og lokal forurensning. Utformingen av bebyggelsesplanen kan brukes til å unngå unødig bilkjøring. Parkeringsprinsipp og fysiske hindringer er de viktigste virkemidlene. Parkering i felles anlegg gir minst bilkjøring inne i området.

Vann som renses og renser

Forurensning i bebyggelse kan oppstå via luft, vann eller jord. Det er viktig å se på det kretsløpet forurensningen inngår i, for eksempel fra luft til jord, til planter og til dyr og mennesker. Vannplanter, busker og trær langs vannsig, bekker og elver binder og bruker næringsstoffer som kommer fra brukt husholdningsvann, jordbruksarealer og liknende. Fosfor og nitrogen kan gi uønsket stor algeoppblomstring i innsjøer og langs kysten. Vann i fri bevegelse kan ta opp oksygen. Oksygen og sollys er en forutsetning for de biologiske prosessene som kan overføre tilført nitrogen fra vann til luft. Moderne renseteknologi for forurenset avløpsvann nyttiggjør seg prinsippene for naturlig rensing gjennom oksygen og sollys. Vann som legges i rør, gjennomgår ikke denne rensingsprosessen.

Sortere og kompostere avfall

Ved å sortere og kompostere avfall kan man redusere lokal forurensning og bedre ressursutnyttingen. Avfallet kan inndeles i to hoveddeler:

Avfall som kan resirkuleres, utgjør ca. 7580 volumprosent av dagens søppelmengde og består av glass, papir, organisk materiale, til dels også plast og metall.
Avfall som ikke kan resirkuleres, utgjør 2025 volumprosent av dagens søppel og består av farlig avfall, kjemikalier, batterier, til en viss grad plast, metall og liknende.

Informasjonen er hentet fra Byggforskserien, Planløsning 310.111 fra 1992. Nyere teknologi har gitt muligheter for større grad av gjenbruk, som er mer miljøvennlig enn resirkulering. I eneboligområder kan kildesorteringen løses individuelt på hver enkelt tomt. I tette områder er det derimot nødvendig med felles løsninger som krever plass og riktig lokalisering. Kommunene bør i større grad legge forholdene til rette for at husholdningene på lettest mulig måte kan gjennomføre kildesortering og kompostering.

Gode muligheter for friluftsliv og rekreasjon

Spesielt i byer har vi sett at utbyggingsområder legges utenfor hverandre. Dermed blokkerer de nye utbyggingsområdene adgangen til friområder fra de tidligere bebygde områdene. Fortettingsområder legger ofte beslag på nære utearealer og kan føre til inngrep i grøntstrukturen, enten det dreier seg om privat eller offentlig grunn. En sammenhengende grøntstruktur å bevege seg i er viktig for menneskelig rekreasjon og for dyrelivet. Veger kan bety praktiske barrierer for ferdsel og dyretråkk. I stedet for å spre fellesarealene utover bør man samle dem i en overordnet struktur. Bevisst bruk av vegetasjon i denne strukturen vil dele arealet i mindre og klare enheter og skape gode livsbetingelser for dyr og planter.

Landskaps- og kulturverdier

Norsk landskap utgjør ofte viktige deler av tettstedsbildet. Det kan dreie seg om åser, lier, strandsoner, åkerlandskap eller sterke bryn. Slike landskapselementer kan være en verdifull del av stedskarakteren og bør i så fall ikke bygges ned. Vegskjæringer i åssider er en vanlig form for ødeleggende naturinngrep. I planen må det tas hensyn til lokal stedskarakter og bebyggelse. Norske tettsteder er fulle av eksempler på at ny bebyggelse har ødelagt kvaliteter på stedet. Slike stedskvaliteter skriver seg ikke primært fra enkelte bygninger, men like mye fra bebyggelsesstruktur, romkvaliteter og vegetasjon. Det er viktig å ta vare å landskapstrekk. Landskapets skala kan være stor med enkle terrengformer eller liten med mange og små former (for eksempel småkupert landskap). I et storskalalandskap er bebyggelsen lett synlig på stor avstand. Her er det ofte terrengformene som avgrenser landskapsrommene. Det er dermed avgjørende hvordan bebyggelsen legges i forhold til terrengformer (blant annet åssilhuetter). I et småskalalandskap med mange og små former kan bebyggelsen skjules lettere. Her er vegetasjonen sammen med topografien viktig for å avgrense rom. Overgangssonene eller kantene i landskapet har ofte spesiell betydning. Strandsoner og skogsbryn hører med blant slike overgangssoner. Ofte har de også stor verdi, både økologisk og med hensyn til rekreasjon.

Kulturvernelementer kan være helt menneskeskapte eller kulturpåvirkede naturelementer. Slike elementer bør innpasses i bebyggelsen. Bygde elementer består av:

faste fortidsminner, som er automatisk fredet ved lov dersom de er eldre enn reformasjonen

andre kulturminner, som er fredet ved lov, eller som er verneverdige. Det kan dreie seg både om bygninger, hageanlegg, veganlegg og annet.

God byggeskikk skal representere "det gode alminnelige". God byggeskikk er en harmonisk tilpassing av menneskeverket til stedet, det vil si til klima, natur og eksisterende bygningsmiljø. Nye bygninger kan først bli god byggeskikk når de passer til stedet de står på. God byggeskikk betyr god forvaltning av energi, materialer, transport og økonomiske ressurser. Den kan være forbilde for løsning av bestemte situasjoner, og dermed bli mønster for framtidig utvikling.

Tilpassing betyr å ta landskapet og bebyggelsen på stedet alvorlig. Det betyr ikke passiv etterlikning av det som er bygd tidligere. God tilpassing kan være å ta opp temaer i eldre bebyggelse som materialbruk, hovedformer, takvinkel og liknende. God tilpassing kan også være forskjellige former for harmonisk kontrast til det eksisterende. Et hovedpoeng er at planleggeren tolker stedet som grunnlag for byggeoppgaven.

Et bedre hverdagsliv

Korte avstander eller lettvint og rask reise for å nå hverdagens gjøremål er en viktig del av folks velferd. Spesielt er dette viktig for lite mobile deler av befolkningen. Færrest mulig trafikkulykker er et overordnet mål. Det er spesielt viktig at skolevegen er trafikksikker. Kryssing av kjøreveger med stor trafikk og stor hastighet bør unngås. Utbyggingsområdet må vurderes ut fra muligheten for gode gang- og sykkelveger. Kvaliteten på boligområdets omgivelser er en viktig forutsetning for trivsel. Variert bebyggelse, samspill mellom bebyggelse og natur og vakker utsikt er egenskaper ved omgivelsene som de aller fleste setter pris på. Felles anlegg og felles løsninger kan gi god utnytting av ressurser, et godt sosialt miljø og praktiske løsninger i et anstrengende hverdagsliv. Utformingen av areal- og boligplanen kan legge forholdene til rette for sosialt fellesskap utendørs og i fellesanlegg inne.

Ordforklaringer

Avløpsvann er forurenset vann fra husholdninger og industri. Grått vann kaller vi det som kommer fra oppvask, dusj og så videre, og svart vann kaller vi det som kommer fra toalettene. Avløpsvann skal renses før det går tilbake til naturen. Det finnes flere metoder for å rense avløpsvann nær kilden for vannet. Dette er en ressursvennlig måte å rense på.
Bioenergi er energi basert på fornybart biologisk materiale, i Norge først og fremst skog. Det kan regnes som en akseptabel energikilde så lenge tilveksten totalt i Norge er større enn avgangen. For å unngå lokal forurensning er det viktig å bruke ovner som gir god forbrenning.
Elektromagnetisk felt dannes ved elektrisk strømførende ledninger, høyspent i luft eller kabler innendørs. Det hersker usikkerhet om eventuelle skadevirkninger av elektromagnetiske felt. Det anbefales imidlertid å velge løsninger som gir lavest mulig feltstyrke.
Energikilder kan være olje, gass, elektrisitet, biobrensel, solenergi eller energi i luft, vind eller vann som utnyttes via en varmepumpe.
God byggeskikk. Nye bygninger kan først bli god byggeskikk når de passer til stedet der de står. Dette vil si tilpassing til klima, natur og eksisternde bygningsmiljø. God byggeskikk betyr at det er god utnytting av energi, materialer, transport og økonomiske ressurser.
Infiltrasjon innebærer at man lar overflatevann (regnvann) bli til grunnvann. Overvannet renner i jord- og steinmasser, som filtrerer vannet slik at det gjennomgår en renseprosess.
Infiltrasjon kan også bety luftlekkasje gjennom ytterveggene i bygninger.
Kildesortering innebærer at avfallet skal håndteres slik at belastningen på samfunnet blir minst mulig, og slik at verdiene i avfallet kan utnyttes forsvarlig, for eksempel ved ombruk, materialgjenvinning (resirkulering), kompostering eller energiutnytting.
Klimagassene CO₂ og NO_X mistenkes for å redusere utstrålingen fra jordkloden og dermed bidra til global temperaturheving (drivhuseffekt). Gassene oppstår og slippes ut i atmosfæren ved bruk av fossile brensler.
Livsløpsstandard. En bolig med livsløpsstandard er en bolig man skal kunne bruke i alle faser av livet, også om man blir bevegelseshemmet og avhengig av hjelpemidler som krykker, gåstol eller rullestol.
Overvann er det vannet som regner og renner på bakken. Dette vannet ledes ofte ned i det samme systemet av ledninger som for annet avløpsvann. I sterke regnperioder kan ledningsnettet bli overbelastet, og vi risikerer at avløpsvann renner ut i naturen før det er renset.
Radongass er en usynlig og luktfri gass som dannes gjennom radioaktiv nedbrytning av grunnstoffet radium. Hvis vi oppholder oss i høye radonkonsentrasjoner over lang tid, kan vi forhøye risikoen for å utvikle lungekreft. Radium finnes i de fleste bergarter og trenger inn i underetasjen i mange hus. Drikkevann kan også avgi radongass.
Varmelagring er nødvendig der tilført energi er større enn behovet, for eksempel ved solenergi på dagtid. Bassenger med vann, steiner eller liknende brukes som lagringsmedium. Varmepumper gjør at man kan utnytte energikilder med lav temperatur og overføre energien til et høyere temperaturnivå. Varmepumper kan i prinsippet utnytte en rekke energikilder som jordvarme, grunnvann, sjø og så videre.

Kilder

Norges byggforskningsinstitutt (NBI), tlf. 22 96 55 55 Byggforskserien (Bfs):
310.108 Stortomtmetode i arealplanlegging av småhusbebyggelse
310.110 Natur- og miljøhensyn ved valg av utbyggingsområde
310.111 Natur- og miljøhensyn i bebyggelsesplanen
311.109 Klimaundersøkelser i værharde utbyggingsområder
321.010 Byggeskikk. Definisjoner og virkemidler

Statistisk sentralbyrå (http://www.ssb.no) Statens forurensningstilsyn (http://www.sft.no)

Litteratur

Bjørneboe, Jens. Småhusområder.
Håndbok 49, Norges byggforskningsinstitutt. Oslo, 2000.
Husbanken. Byggeskikk nr. 1 2000 (Bærekraftig byggeskikk)
Næss, Petter. Natur- og miljøvennlig tettstedsutvikling. NIBR-rapport 1992:2.
Nordisk Ministerråd. Økologisk byggeri i de nordiske land. København, 1997