Inngrep og utslipp påvirker vassdragene

Store deler av norsk vassdragsnatur er i dag påvirket av ulike inngrep som skyldes arealbruken langs vassdraget og den mangfoldige bruken av vassdragsressursene. I løpet av dette århundret har særlig vannkraftutbygging, moderne landbruksdrift og omfattende veibygging endret naturtilstanden i norske vassdrag. Selv om mange av inngrepene hver for seg gjør liten skade, kan de til sammen ha negative konsekvenser for så vel plante- og dyreliv, som landskap og vannkvalitet. Kommuner og statlige etater kan regulere bruken av vassdragene og arealene rundt for å unngå skadelige inngrep.

Inngrep i vassdrag brukes som en samlebetegnelse på fysiske tiltak som foregår direkte i elva eller i kantsonen langs vassdraget. Eksempler på inngrep er fjerning av kantvegetasjon, opprensking i elveløpet, masseuttak og vegbygging langs vassdrag. Alle slike tiltak påvirker prosessene i vassdraget i større eller mindre grad og kan redusere verdiene i vassdraget.

De forskjellige inngrepene påvirker og endrer naturtilstanden i vassdragene i ulik grad. Endringene kan oppstå både i fysiske, kjemiske og biologiske forhold i vassdraget og kan enten være direkte effekter på livet i elva, eller mer indirekte effekter som oppstår fordi forholdet mellom artene blir endret. Effektene kan være knyttet til selve anleggsperioden, eller de kan være mer langsiktige og vare i lang tid etter at inngrepet er avsluttet. Inngrep kan også gå ut over kulturminner langs vassdraget, påvirke mulighetene for friluftsliv og endre vassdragenes betydning i landskapsbildet. Selv om hvert enkelt inngrep ikke trenger å gjøre så stor skade, kan summen av mange små inngrep få negative konsekvenser.

Følgende typer av inngrep er de mest utbredte i norske vassdrag:

1. Fjerning av kantvegetasjon

Mange utbyggingstiltak fører til at trær og busker eller hele vegetasjonsdekket langs vassdraget fjernes. Når kantskogen fjernes, øker faren for erosjon fordi rotsystemet til trær og busker ikke lenger stabiliserer elvekantene. Kantvegetasjonens funksjon som forurensningfilter blir også borte, og resultatet kan bli redusert vannkvalitet. Dessuten mister vi et viktig landskapselement som danner skille mellom vassdraget og tilgrensende arealer. I tillegg til at kantvegetasjonen er leveområde for mange arter, tilfører den også insekter, kvister og døde blad til vassdraget som gir næring til fisk og bunndyr. Fjernes kantvegetasjonen, påvirker det plante- og dyrelivet både i og langs vassdraget.

2. Opprensking i elveløpet

Ved opprensking fjernes døde trær, greiner, kvister o.l og grov stein som ligger i elva, og vegetasjon som vokser i selve elveløpet. Hensikten er å hindre oppstuving av vann i flomperioder. Tidligere var det også vanlig å renske elveløp for å bedre forholdene for tømmerfløting. Trær, greiner og store steiner gir skjul for både bunndyr og fisk. I tillegg skaper de små demninger som gir varierte strøm- og bunnforhold og dermed varierte leveområder med plass til mange arter. Opprensking og utjevning av elvebunnen gjør at leveområder forsvinner, og at næringstilgangen for mange arter blir dårligere. Når skjuleplassene blir færre, er det stor fare for at ørretbestanden vil avta. Ved opprenskinger der vegetasjonen fjernes, kan bunndyrmengden bli redusert.

3. Masseuttak

Elvegrus er en ettertraktet ressurs ved bygge- og anleggsvirksomhet. Maskinelt uttak av grus og sand fører til at det virvles opp og vaskes ut mye finpartikler i anleggsperioden. Disse partiklene transporteres nedover i vassdraget og avsettes på mer stilleflytende elvestrekninger. Økt mengde finstoff på bunnen kan gi nedslamming av gyte- og oppvekstområder for fisk og skade leveområdene for mange bunndyr. I tillegg til mindre siktedyp i anleggsperioden kan masseuttak også gi økt næringssaltinnhold, som fører til algevekst nedenfor uttaksområdet. I enkelte tilfeller kan grusgraving utløse erosjon i elvebunnen. Slike langsiktige endringer kan påvirke leveforhold og næringstilgang for bunndyr og fisk i vassdraget.

4. Utfyllinger i vassdrag

Overskuddsmasse fra veianlegg og ulike utbygginger havner ikke sjelden i elva og gjør at vassdraget blir smalere over en kortere eller lengre strekning. Utfyllinger med stein og jordmasser øker transporten av partikler nedover i vassdraget, noe som kan gi skade på fisk, bunndyr og vannplanter. Effekten avhenger i stor grad av hvor materialet i fyllingen stammer fra. Slitte og avrundede partikler fra breslam og leire har som regel mindre skadeeffekt enn kantete partikler fra sprengstein. En utfylling med stein eller jordmasser snevrer inn elveløpet og kan gi flomproblemer i perioder med stor vannføring.

5. Forbygning

Forbygning omfatter forsterking av elvekantene med steinmasser for å hindre erosjon og oppbygging av elvevoller for å hindre oversvømmelse av arealer nær elva. Forbygninger utføres ofte i stor skala, gjerne kombinert med fjerning av kantvegetasjon. Dette hindrer en naturlig utvikling av elveløpet og påvirker dyre- og plantelivet i og ved vassdraget. I anleggsperioden gir forbygningsarbeid økt tilførsel av partikler til elva, men dette reduseres raskt og effektene blir dermed relativt kortvarige for fisk og bunndyr. Visuelt kan forbygninger over lengre elvestrekninger gi vassdraget et kanalpreg som bryter med de naturlige linjene i landskapet. Forbygninger i forbindelse med regulering, jordbruk, veier og jernbane har særlig gått ut over naturmiljøet langs større vassdrag som renner gjennom flate dalbunner. En stor del av Glommas og Gaulas bredder er forbygd.

6. Kanalisering

Kanalisering er direkte forandring av elveløp for å hindre flom og gi mer effektiv drenering av arealene langs elva. Ved kanalisering skjer vanligvis en forkorting og utretting av elveløpet som gir økt strømhastighet og økt erosjon. Flomfaren i området kan reduseres, men problemene vil lett forskyves til strekninger lenger ned i vassdraget der erosjonsmaterialet avsettes. Ved kanalisering ødelegges leveområder for dyr og planter i anleggsperioden. I tillegg kommer langsiktige effekter som følge av nedslamming av områder. Vannkvaliteten påvirkes også kraftig i inngrepsperioden. En kanalisert elv bryter med de naturlige linjene i landskapet og forringer vassdraget som landskapselement, særlig dersom kanaliseringen også innebærer at kantvegetasjonen fjernes.

7. Veibygging langs vassdrag

Veier legges ofte i strandsonen med veifyllinger som går ut i selve vassdraget. Dette hindrer den naturlige utviklingen av elveløpet og påvirker dyre- og plantelivet i elva og i strandsonen. Veibygging innebærer ofte en permanent fjerning av kantvegetasjonen langs vassdraget slik at mangfoldet i disse områdene reduseres. Veifyllinger i elva gir økt partikkeltilførsel og endrer erosjonsforholdene i vassdraget. Hvor alvorlig effekten blir, avhenger av terrenget langs vassdraget og materialet i fyllingene. Små partikler er særlig uheldige i forhold til tilslamming av gyte- og oppvekstområder for fisk og leveområder for bunndyr. Der vegfyllingen danner ny elvebredd, forsvinner den naturlige kantvegetasjonen, og vassdraget får et stivt, kanalpreget utseende. Samtidig gjør slike vegfyllinger turgåing og fisking langs vassdraget vanskelig.

8. Vassdragsreguleringer

Regulering av vassdrag i forbindelse med kraftutbygging har virkning på fysiske og kjemiske forhold i elva og konsekvenser for dyre- og planteliv. Ved oppdemming øker næringstilgangen i reguleringsmagasinet de første 5-10 årene fordi vegetasjon settes under vann. Dette øker tilgangen på byttedyr for fisken for en periode, men på lengre sikt minsker næringsgrunnlaget i strandsonen. Bunndyr lever i strandsonen i de øverste 3 meter. Når vannstanden heves og senkes, blir leveforholdene for bunndyr ustabile, og ørret som lever av bunndyr i denne sonen, går tilbake. Redusert vannføring i elver etter regulering virker også inn på fisk og bunndyr. Bestandstørrelsen hos ørret, harr, røye og laks har gått tilbake i om lag halvparten av de regulerte elvestrekningene her til lands. Sik, lake, gjedde og abbor har klart seg bedre. Demninger og regulerte elvestrekninger virker også direkte inn på fuglelivet ved forstyrrelser og neddemming av hekkeområder.

9. Forurensninger

I tillegg til fysiske inngrep påvirkes vassdragene av forurensning. Særlig gjelder dette tilførsel av næringssalter fra landbruk og kommunale avløp. Utslipp fra landbruk skyldes i første rekke at det skjer en utvasking av partikler og næringsstoffer fra jorda, mens bare 10 prosent kommer fra gjødselkjellere og siloanlegg. Høstpløying av erosjonsutsatte arealer gir størst tap av jordpartikler og næringssalter, spesielt ved nedbør og mildvær om seinhøsten og vinteren og ved snøsmelting om våren. Tapene av fosfor og jordpartikler kan reduseres med opptil 80-90 prosent dersom man venter til våren med å pløye. Tilførsel av mer kunstgjødsel enn det plantene kan ta opp, og spredning av husdyrgjødsel utenom vekstsesongen øker tapene av næringssalter og risikoen for forurensning.

Kan inngrep i vassdrag unngås?

I utbyggingssaker langs vassdrag er det alltid flere hensyn som skal veies mot hverandre, og man kan ikke avvise ethvert inngrep med henvisning til miljøinteresser. Næringsvirksomhet skal drives, og veger skal bygges, og noen ganger vil det gå ut over vassdragene og naturen omkring. Enkelte tiltak er mer omfattende og dermed mer omstridt enn andre. Dette gjelder ikke minst vegbygging langs vernede vassdrag. En del tiltak langs vassdrag blir også sett på som positive. Bygging av fisketrapper kan bidra til å sikre truede fiskestammer og gi bedre fiske, mens opparbeiding av turstier, badeplasser og fiskeplasser langs vassdrag bedrer forholdene for friluftsliv.

For inngrep som ikke omfattes av vassdragsloven, og hvor allmenne interesser ikke er berørt, kan kommunen behandle søknader om inngrep i vassdrag. Kommunene kan også i stor grad selv regulere bruken av vassdragsressursene og arealene rundt gjennom sin kommuneplanlegging, blant annet ved å innføre byggeforbud langs deler av vassdraget.

Ordforklaringer

Avsetning

Det at partikler synker og samler seg på bunnen på steder der strømhastigheten er for liten til å holde partiklene svevende i vannmassene eller rullende langs bunnen.

Erosjon

Tap av jordsmonn med vann eller vind. Foregår særlig ved dyrking av åpen åker, brakkland, veiskråninger. I elver skjer erosjon ved at vannstrømmen graver i elvebunn og elvekanter.

Finstoff

Partikler med diameter under 1 mm.

Miljøgifter

Samlebetegnelse for alle stoffer som har giftvirkninger i miljøet og som tilføres som en følge av menneskelig virksomhet. Eksempler på miljøgifter er kvikksølv, kadmium, bly og dioksiner.

Nedslamming

Avsetting av finpartikler og slam på bunnen av en elv. Gir dårlige gyteforhold for fisk som trenger ren elvegrus som gyteplass.

Næringssalter

De næringsstoffer som levende organismer trenger for å vokse. I vann finnes næringssalter i oppløst form og/eller som partikler f.eks fosfor og nitrogenforbindelser. Økte tilførsler av næringssalter til vann fører til eutrofiering.

Utvasking

Når næringsstoffer fra jorda vaskes ut og renner vekk med nedbøren. Av næringssaltene er særlig nitrater, kalium, kalsium og magnesium utsatt for utvasking.

Les mer andre steder

Inngrep i vassdrag – effekter og tiltak.

DNhåndbok 9. Direktoratet for naturforvaltning 1994.