miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Spør meteorologen!

Ikke innlogget.

Logg inn / registrer deg

Spør meteorologen!

Denne spørrespalten er avsluttet men du kan fremdele søke i gamle spørsmål.

Viser 316 til 325 av totalt 420 spørsmål

Bergen

Hei!
Jeg tittet litt på noen tidligere spørsmål å lurte litt....Siden bergen ligger ved havet blir det milde vintre, men hvorfor er somrene forholdsvis kjølige??

E. (12.02.2007)

Svar:

Hei!
Havet påvirkes av lufta rett over havoverflaten og av solinnstrålingen. Men temperaturen i havet endrer seg langsomt. Vi sier at havet har stor varmekapasitet. Temperaturen i Norskehavet langt fra land har omtrent samme temperatur i overflaten hele året! Nær kysten er den årlige temperaturvariasjonen større, bl.a. på grunn av tilførsel av varmt vann fra elver og lokal oppvarming av vannet i fjordene om sommeren. Oppvarming av selve kysten og øyene spiller også inn.
Men et stykke vekk fra kysten varierer temperaturen i havoverflaten lite i løpet av året. Blåser det inn fra mot kysten, vil lufta som oftest ha samme temperatur som havoverflaten. Om vinteren betyr det at kysten (Bergen) får en høyere temperatur enn steder som ligger litt lengre inn i landet. Om sommeren står sola høyt på himmelen og varmer opp land og luft. Men blåser det inn fra havet så vil kystområdene (Bergen) ikke få glede av soloppvarmingen. Temperaturen i havet utenfor "bestemmer" og det blir kjølige somre (i gjennomsnitt).
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (12.02.2007)

Varm- og kaldfront

Hva er forskjellen på kaldfront og varmfront?

M. (06.02.2007)

Svar:

Hei!
Jeg ber deg ta en titt i meteorologileksikonet som ligger på Meteorologisk institutts nettsider: "met.no".
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (08.02.2007)

Nedbør!

Vet du hvor mye nedbør det kommer i løpet av et år i den tempererte klimasonen?

M. (06.02.2007)

Svar:

hei!
Det finnes ikke et svar på spørsmålet ditt. Her er det store variasjoner fra sted til sted i den tempererte sonen.
Hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (08.02.2007)

Spørsmål:

hva er drivhuseffekten?:)

T. (06.02.2007)

Svar:

Trine!
Drivhuseffekten kommer av at jordas atmosfære inneholder mange forskjellige gasser og noen av disse spiller en viktig rolle for "varmebalansen" på jorda. Sola sender kortbølget stråling ut i verdensrommet. Disse strålene treffer jordas atmosfære. Deler av atålingen (skadelig ultrafiolett stråling) stoppes høyt oppe i atmosfæren, men mesteparten går tvers gjennom og varmer opp jordoverflaten. Jorda sender ut langbølget stråling. Mye av denne strålingen stoppes i atmosfæren og sendes tilbake. Atmosfæren holder på varmen, slik at det i gjennomsnitt blir ca. + 15 gr. på jordoverflaten. Det er dette som er "drivhuseffekten": all varme inn fra sola slipper ikke ut gjennom atmosfæren. Uten drivhuseffekten hadde temperaturen på jorda vært ca. 30 grader lavere!
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (08.02.2007)

Polene

Hvorfor smelter polene? Vil de noen gang bli helt borte?

T.J.C.O.T. (06.02.2007)

Svar:

Hei!
Det er isen ved polene som smelter. Ved Nordpolen er det is som flyter i havet som smelter. Her er det mye is om vinteren, mindre om sommeren. Ved Sydpolen er det store isbreer som ligger oppå Sydpolkontinentet. Isen smelter fordi klimaet på jorda blir varmere. Dette går langsomt og om all isen blir borte vet vi ikke.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (08.02.2007)

Sophie

Hvorfor er det lavtrykk ved ekvator?

N.N (04.02.2007)

Svar:

Hei, Sophie!
Lufttrykket vi har på et sted er egentlig vekta av atmosfæren over oss. Er det tung luft, har vi høyt lufttrykk. Er lufta lett, har vi lavtrykk. Vekta til lufta henger igjen sammen med temperaturen i lufta. Kald luft er tung, varm luft er lett. Ved ekvator er det alltid varmt fordi sola står høyt på himmelen hele året. Derfor er det også alltid lavt lufttrykk langs ekvator. Men det er ikke slike (kraftige) lavtrykk med sterk vind, slik vi har på våre breddegrader.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (05.02.2007)

Vær og klima i Norge

hvorfor er kystlinja mot atlanterghavet en viktig faktor for vær og klimaet i norget?

C. (02.02.2007)

Svar:

Hei, Caroline!
Spørsmålet ditt er vel litt feil formulert. Det at Norge har en lang kyst mot Nordsjøen/Norskehavet (deler av Atlanterhavet) er viktig for klimaet i Norge. Det er det varme havet (Golfstrømmen) utenfor kysten vår som gjør at det er beboelig her i landet. Langs kysten er det mildt og fuktig hele året og i innlandet hadde klimaet vært mye "tøffere" hvis vi ikke hadde hatt det varme havet så nær oss.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (02.02.2007)

Tempererte

Hei! Hva betyr at Norge er et temperert land? Hilsen Jente som har prøve i samfunnsfag i morra og blir veldig takknemlig for hjelp!

J. (30.01.2007)

Svar:

Hei, Julie!
Nå får du kanskje dette svaret for seint til prøven?
"Temperert" benyttes som betegnelse på en type klima, dvs. gjennomsnittsværet over en lang periode. Det fins flere måter å inndele "klima" i, f.eks. hvor detaljert man skal gjøre det. Og Norge er et langstrakt land, i nord-sør-retning og vi har områder med høye fjell. Derfor har vi ikke det samme klimaet over hele landet. Men ser vi på jordkloden så er det lett å se at i tropiske strøk, nær ekvator, er det varmt hele året. Ved polene er det kaldt, med snø og is hele året. Norge ligger midt i mellom. Vi har et forholdsvis mildt og fuktig klima, men store årstidsforskjeller mellom sommer og vinter. Dette kaller vi "temperert klima".
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (31.01.2007)

Spørsmål:

Hva er forskjellen på nedbøren i et typisk kystklima og et typisk innlandsklima? Årsaker?

A. (29.01.2007)

Svar:

Hei!
Det er temperaturen i havet og fordamping av vann fra havoverflaten som er avgjørende for hva "kystklima" er. Det betyr milde vintre og kjølige somre. "Innlandsklima" påvirkes lite av havet, noe som betyr større årstidsvariasjoner: varme somre og kalde vintre.
Temperaturen påvirker nedbørformen. I områder med kystklima kommer mer av nedbøren som regn, mens der det er innlandsklima kommer vinternedbøren som snø, mens det faller regn om sommeren.
Mesteparten av nedbøren i Norge kommer når lavtrykk med tilhørende nedbørområder kommer vestfra og treffer norskekysten. Mest regn kommer det litt inn fra kysten, når lufta presses over fjellet. På vestkysten kommer det mye nedbør hele året. Mye av innlandet i Norge, f.eks. Østlandet, ligger i le for vestavinden og nedbørområdene. Her er det regnbygene om sommeren som gir mesteparten av årsnedbøren. Les mer om Norges klima på "met.no".
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (30.01.2007)

Regn i lavland vs. høyland

Hei!
Hvorfor regner det mer i høylandet enn i lavlandet? Ta for eksempel Sognefjellet vs. Lærdal?

K. (29.01.2007)

Svar:

Hei, Kjersti!
Det er vel ikke alltid det kommer mer nedbør i "høylandet" enn i "lavlandet", men fjell spiller en viktig rolle for nedbørfordelingen, sammen med vindretningen.
Norge ligger i "vestavindsbeltet". Det betyr at det i gjennomsnitt blåser fra vest fra havet inn mot kysten. Denne lufta inneholder mye fuktighet. Det kommer en del nedbør ytterst på kysten, men det er når lufta presses til værs pga. fjellene at lufta tvinges til å "slippe" mye fuktighet og det kommer store nedbørmengder. Det kommer mye nedbør på den sida av fjellet som vender mot vindretningen. På lesida kommer det mye mindre nedbør, selv om det også her kan være "høyland".
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (30.01.2007)

««første 316 - 325 av 420 siste»»