Spør meteorologen!

Hei, Stina!
Det er veldig mye som påvirker vær og klima. Varmen som gjør at jorda er beboelig kommer fra sola. Jorda mottar varme fra sola og jorda mister også varme til verdensrommet. Hvordan denne varmen fordeler seg på jordkloden bestemmer grovt sett hva slags klima det er på forskjellige steder på jorda og hva slags vær det er der.
Hvor mye varme vi mister til verdensrommet avhenger av mengden av enkelte gasser i atmosfæren. Vi snakker om drivhuseffekten og drivhusgasser, f.eks. CO2. De fleste forskere mener at menneskelig aktivitet (industriutslipp, bilkjøring...) fører til mer CO2-gass i atmosfæren, og høyere temperatur varmere klima.
Hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (26.02.2007)

Hei, Ingrid!
Når en luftstrøm beveger seg rett over jordoverflaten vil den møte motstand på grunn av kontakten med underlaget. Vi kaller dette for friksjon. En kuppert overflate, f.eks. høye fjell, bremser mye på vinden. En jevn overflate, f.eks. havoverflaten, bremser lite. Den sterke vinden på kysten skyldes at vinden fra havet treffer kysten uten å bli bremset opp på grunn av friksjon. Jo lengre inn i landet vi kommer jo mer har vinden blitt bremset opp, og blitt svakere.
Hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (26.02.2007)

Thea!
"Hadley-cellene" er betegnelsen på en luftsirkulasjon i verikalplanet, flere "hjul" som også delvis beskriver luftbevegelsen lang jordoverflaten. "Alt" henger sammen:
Oppstigende luft ved ekvator, i høyere luftlag lufttransport nordover (på den nordlige halvkule), nedsynkende luft nær 30 gr. nord (subtropiske høytrykk) og vind langs jordoverflaten fra disse høytrykkene sørover (nordavind) som blir dreiet til til høyre og blir til nordøst-passaten.
På nordsida av de subtropiske høytrykkene har vi en ny "Hadley"-celle. Her har vi vestavindsbeltet som preger været på våre breddegrader.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (26.02.2007)

Hei, Helge!
Du skriver at du har lest om "vestavindsbeltet" på met.nos sider. Hvorfor slår du ikke opp på "passatvind" på de samme sidene, i "meteorologileksikonet"?
Der står det:
Passatvind:
Luft som strømmer fra de subtropiske høytrykksområdene ved ca 30 grader N/S mot stillebeltet ved ekvator. På grunn av corioliseffekten blir passaten nordøstlig nord for ekvator og sørøstlig sør for ekvator.

Du ser at "Vestavindsbeltet" og "passatvind" er to forskjellge ting.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (26.02.2007)

Hei, Åge!
Kystklima er det begge steder: milde vintre, kjølige somre. Men jo lengre nord vi kommer jo kjøligere blir det, både sommer og vinter. Les om Norges klima på Internett: met.no
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (19.02.2007)

Hei, Geir!
Et lavtrykk ved bakken kan endre seg til et høytrykk høyere opp i atmosfæren og omvendt. Det er temperaturforholdene oppover i atmosfæren som avgjør hva som skjer høyere opp.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (19.02.2007)

Hei, Ole!
Arktisk klima eller polarklima har vi i landområdene nær Nordpolen: Nordlige del av Sibir/Russland, Grønland og nordlige del av Nord-Amerika. Her er det kaldt med lang vinter, lite vegetasjon og lite nedbør.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (19.02.2007)

Hei, Jørgen!
Jeg kopierer det som står i meteorologileksikonet på "met.no":
Passatvind:
Luft som strømmer fra de subtropiske høytrykksområdene ved ca 30 grader N/S mot stillebeltet ved ekvator. På grunn av corioliseffekten blir passaten nordøstlig nord for ekvator og sørøstlig sør for ekvator.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (15.02.2007)

Rossbybølger er svingninger, bølger i de storstilte luftstrømmene i høyere luftlag. Disse har stor betydning for klimaet på våre breddegrader, særlig for dannelse og forflytning av lavtrykk og høytrykk. Hele landet berøres av disse bølgene.
Les mer om dette i meteorologileksikonet på Meteorologisk institutts nettsider: met.no
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (14.02.2007)

Jørgen!
Nedbørforholdene forskjellige steder på jorda henger sammen med de storstilte luftstrømmene i atmosfæren. I tropiske strøk er det stort sett oppstigende luftstrømmer. Dette medfører skydannelse og nedbør hele året. Vegetasjonen blir frodig = regnskog.
Flytter vi oss 20-30 gr. nord og sør for ekvator er det en nedsynkende bevegelse i atmosfæren. Dette fører til uttørking av lufta, dvs. lite skyer og nedbør. Her finner vi de store ørkenstrøkene på jorda. I tillegg betyr fordeling av land/hav og avstanden til kysten en del for klimaet, for nedbør og vegetasjon.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (14.02.2007)