miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Spør meteorologen!

Ikke innlogget.

Logg inn / registrer deg

Spør meteorologen!

Denne spørrespalten er avsluttet men du kan fremdele søke i gamle spørsmål.

Viser 296 til 305 av totalt 420 spørsmål

Spørsmål:

Har lest at Ferrel cellen ikke kan drive konveksjon(varm luft stiger, for så å bli avkjølt, blir ikke det riktig??) Men hvordan oppstår da sirkulasjonen???

E. (27.02.2007)

Svar:

Espen!
"Ferry-cellen" (og "Hadley-cellen") er et begrep som brukes når vi skal beskrive den gjennomsnittlige transport av lufta rundt i atmosfæren. De store vindsystemene registrerer vi nede ved jord(hav)-overflaten. Men det foregår også bevegelser i høyere luftlag, nedsynking, oppstigning og horisontal transport av luft. Det er temperaturforskjellene mellom tropiske og polare strøk som er "drivkraften" til disse bevegelsene.
"Konveksjon" er et "lokalt" fenomen. Oppvarming av lufta ved kontakt med underlaget (bakken, havet) fører til at lufta stiger til værs. Vi får skydannelse og til slutt bygevær. Det er viktig å skille mellom den gjennomsnittlige sirkulasjonen og den "øyeblikkelige" konveksjonen.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (28.02.2007)

Polarfronten

Hvilke forskjellige innvirkninger har polarfronten på Bergen og Tromsø?

O. (27.02.2007)

Svar:

Hei, Ole!
Det var et spørsmål som ikke var så lett å svare på. Polarfronten er skillet mellom varm tropeluft og kald polarluft. "Været" knyttet til polarfronten er skyer og nedbør og sterk vind. Tromsø ligger mye lengre mot nord enn Bergen. Nedbøren her kommer oftere som snø enn i Bergen. Temperaturen er lavere fordi Tromsø ligger inne i polarlufta en større del av året. Polarfronten ligger da sør for Tromsø. Når polarfronten ligger rett nær begge byene kan været ofte bli temmelig likt, men det er litt avhengig av årstida.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (28.02.2007)

Temperaturforskjeller i nord-norge

Hei.
Innlandet i sør-norge har et mye kaldere klima enn på kysten, og dette er jo bl.a på grunn av fønvindseffekten. Men hvorfor er det så mye kaldere i innlandet i nord-norge enn på kysten i nord-norge? Her har man jo ingen stor fjellkjede slik man har i sør.

E. (26.02.2007)

Svar:

Eivind!
Forskjellen på kystklima (milde vintre, kjølige somre) og innlandsklima (kalde vintre, varme somre) skyldes havets innvirkning. Denne virkningen finner vi både i Sør- og Nord-Norge. Situasjoner med fønvind på Østlandet gir unormalt HØY temperatur om vinteren og er ikke årsaken til det kalde klimaet i det indre av Sør-Norge.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (27.02.2007)

Høydeforskjeller og temperatur

Hei!
ser i et tidligere spørsmål at du har svart at det er varmere i lavlandet enn i høylandet fordi det er ballen som blir varmet opp først, deretter lufta av bakken igjen. Men vil ikke også bakken i høylandet varmes opp?

R. (24.02.2007)

Svar:

Hei, Ragnhild!
Joda, jordoverflaten på "fjellet" varmes også opp av solstrålingen. Men mesteparten av jorda er "lavland" eller hav (70 %). Det nederste luftlaget (ca. 10 km) blandes godt, med det resultat at temperaturen stort sett avtar med ca. 1 grad pr. 100 meter oppover i atmosfæren. Men så vil det være store lokale forskjeller avhengig av vind, skydekke (soloppvarming) nedbør osv.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (26.02.2007)

Polarfronten

Hei!
Jeg lurer på hvordan polarfronten beveger seg og hvorfor? Har dette noe å si for sommer og vinter i Norge?

K. (23.02.2007)

Svar:

Kaja!
Polarfronten er skillet mellom den kalde polarlufta og den varme tropelufta. Om vinteren, når det er mye kald luft i områdene nær Nordpolen, presses polarfronten sørover. Om sommeren er det tropelufta som "vinner" og polafronten ligger langt mot nord. Les om "Polarfronten" i meteorologileksikonet på "met.no"
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (26.02.2007)

Spørsmål:

Hei. Hva er det som påvirker klima og vær? Hvordan vil det bli i fremtiden?

S. (21.02.2007)

Svar:

Hei, Stina!
Det er veldig mye som påvirker vær og klima. Varmen som gjør at jorda er beboelig kommer fra sola. Jorda mottar varme fra sola og jorda mister også varme til verdensrommet. Hvordan denne varmen fordeler seg på jordkloden bestemmer grovt sett hva slags klima det er på forskjellige steder på jorda og hva slags vær det er der.
Hvor mye varme vi mister til verdensrommet avhenger av mengden av enkelte gasser i atmosfæren. Vi snakker om drivhuseffekten og drivhusgasser, f.eks. CO2. De fleste forskere mener at menneskelig aktivitet (industriutslipp, bilkjøring...) fører til mer CO2-gass i atmosfæren, og høyere temperatur varmere klima.
Hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (26.02.2007)

Haster!

Hei! Hvorfor blåser det langt mindre på innlandet enn på kysten?

I. (21.02.2007)

Svar:

Hei, Ingrid!
Når en luftstrøm beveger seg rett over jordoverflaten vil den møte motstand på grunn av kontakten med underlaget. Vi kaller dette for friksjon. En kuppert overflate, f.eks. høye fjell, bremser mye på vinden. En jevn overflate, f.eks. havoverflaten, bremser lite. Den sterke vinden på kysten skyldes at vinden fra havet treffer kysten uten å bli bremset opp på grunn av friksjon. Jo lengre inn i landet vi kommer jo mer har vinden blitt bremset opp, og blitt svakere.
Hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (26.02.2007)

Vestavindene

Hvor dannes de som påvirker Norge? Dannes de ved de subtropiske høytrykksområdene (30 breddegrader) på den nordlige halvkule, mao ute i Atlanteren og har dermed ingenting å gjøre med Hadley-cellen og tropene? Eller dannes de ved Hadley-cellen, og blir påvirket av coriolis slik at vendes mot Norden ettehvert? Forvirrende!

T. (25.02.2007)

Svar:

Thea!
"Hadley-cellene" er betegnelsen på en luftsirkulasjon i verikalplanet, flere "hjul" som også delvis beskriver luftbevegelsen lang jordoverflaten. "Alt" henger sammen:
Oppstigende luft ved ekvator, i høyere luftlag lufttransport nordover (på den nordlige halvkule), nedsynkende luft nær 30 gr. nord (subtropiske høytrykk) og vind langs jordoverflaten fra disse høytrykkene sørover (nordavind) som blir dreiet til til høyre og blir til nordøst-passaten.
På nordsida av de subtropiske høytrykkene har vi en ny "Hadley"-celle. Her har vi vestavindsbeltet som preger været på våre breddegrader.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (26.02.2007)

Spørsmål:

heisann!
leste følgende på met.no!
Vestavindsbeltet
Lufta som blåser nordover ut fra de subtropiske høytrykksområdene (på nordlige halvkule) dreies etter hvert østover (dvs. vestavind) før den møter polarlufta ved cirka 60 grader N (polarfronten). Området mellom polarfronten og de subtropiske høytrykkene ved ca 30 grader N kalles vestavindsbeltet. Tilsvarende sør for ekvator.

Spørsmålet mitt er da: Er vindene du her nevner de såkalte Passat vindene??

H. (20.02.2007)

Svar:

Hei, Helge!
Du skriver at du har lest om "vestavindsbeltet" på met.nos sider. Hvorfor slår du ikke opp på "passatvind" på de samme sidene, i "meteorologileksikonet"?
Der står det:
Passatvind:
Luft som strømmer fra de subtropiske høytrykksområdene ved ca 30 grader N/S mot stillebeltet ved ekvator. På grunn av corioliseffekten blir passaten nordøstlig nord for ekvator og sørøstlig sør for ekvator.

Du ser at "Vestavindsbeltet" og "passatvind" er to forskjellge ting.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (26.02.2007)

Spørsmål:

Heisann!

Er det stor forskjell på kystklimaet lengst nord i Finnmark i forhold til kystklimaet på vestlandet, f.eks Bergen??

Å. (19.02.2007)

Svar:

Hei, Åge!
Kystklima er det begge steder: milde vintre, kjølige somre. Men jo lengre nord vi kommer jo kjøligere blir det, både sommer og vinter. Les om Norges klima på Internett: met.no
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (19.02.2007)

««første 296 - 305 av 420 siste»»