Spør meteorologen!

Hei!
Veldig mange spør om hva "global oppvarming" er. I denne spalten kan jeg ikke gi noen lang forklaring på dette. Men gå til Meteorologisk institutts nettsider: met.no. På første side finner dere en lenke til "meteorologileksikon". Slå opp på "klima". Her finner dere lenker videre som kan gi dere svar på hva "global oppvarming" er.
Lykke til!
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (22.05.2007)

Hei, Julie!
Du stiller spørsmålet feil. Det er jo nedbørmengden som avgjør hva slags vegetasjon vi får. Det det regner mye, særlig i tropiske strøk, vokser det regnskog. Det er derfor det heter "regnskog". I ørkenstrøk kommer det lite nedbør og da kan det ikke vokse noe der. Hvorfor det kommer forskjellig mengde nedbør på forskjellige steder/områder på jorda? Det er et omfattende emne. Slå opp på "klima" i meteorologileksikonet til met.no.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (22.05.2007)

Hei, Richard!
Vindmålerne som Meteorologisk institutt har en øvre grense for hvor stor vindhastighet de klarer å måle. 1. januar 1992 ble det på Svinøy fyr på Sunn-Møre målt en middelvind på 100 knop (50 m/s) med vindkast opp i 130 knop. Men det var den høyeste vindhastigheten instrumentet kunne måle! Så hastigheten var høyere enn dette!
Området nær Stad på Vestlandet er trolig det området i landet der det blåser mest o sterkest.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (10.05.2007)

Hei, Stefan!
En tornado har liten utstrekning. De minste 10-50 m, de største 1-2 km. De dannes i forbindelse med kraftige tordenværsskyer. Jeg har aldri hørt om at noen har observert at to tornadoer kolliderer. I en tornado er det kraftige luftbevegelser, både horisontalt og vertikalt, og bevegelsene endrer seg med tida. Hvis to tornadoer møtes, vil de trolig være på forskjellige utviklingstrinn eller i forskjellige faser. Da kan to ting skje: de kan slå seg sammen og bli til en kraftigere tornado eller de kan "motvirke hverandre" slik at de begge to dør ut. Les mer om tornadoer i meteorologileksikonet på nettstedet "met.no".
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (09.05.2007)

Hei, Jon Egil!
Vi har jo ikke målestasjoner over alt, men en rask undersøkelse viser at stasjonen vår "Søvatnet" i Hemne kommune i Sør-Trøndelag hadde 302 døgn med målbar nedbør (mer enn 0.1 mm) i 1981. Det er trolig rekorden. Ellers har har Bergen/Florida et gjennomsnitt på 242 døgn med målbar nedbør i løpet av et år, og det er også ganske mye!
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (04.05.2007)

Hei, Magnus!
Hva mener du med "ekstremvær"? Er det vær som forekommer sjelden, f.eks en gang hvert 100 år?
Meteorologisk institutt definerer "ekstremvær" som værfenomen som gjør stor skade over store områder, kanskje et helt fylke. Slike værhendelser er sterk vind, store nedbørmengder, høy vannstand og stor snøskredfare. Store nedbørmengder sammen stor snøsmelting (høy temperatur i fjellet) om våren kan også til sammen bli "ekstremvær" og føre til flom. Hva som er "ekstremt" vil variere fra landsdel til landsdel og gjennom året. Hva som er "ekstreme vindforhold" i det indre av Østlandet er noe helt annet enn forholdene på Finnmarkskysten. Det samme gjelder nedbørforholdene. Men en hovedregel er jo at der det generelt blåser og regner mye, der er det også oftest "ekstremværforhold".
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (03.05.2007)

Hei, Magnus!
"Ekstremvær" er sjeldne værforhold som gjør stor skade over et større område av landet vårt. Det kan være sterk vind (storm/orkan), store nedbørmengder, høy vannstand (stormflo) eller stor snøskredfare over store områder.
Det går ikke an å peke på en bestemt årsak til "ekstremvær". Været endrer seg hele tida og noen ganger er forholdene i atmosfæren slik at "ekstrem værforhold" opptrer. Hva som er ekstremt (sjeldent) varierer fra landsdel til landsdel i Norge. Ser vi på forholdene rundt i verden er det også forskjellig hva som defineres som "ekstremt".
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (30.04.2007)

Hei, Margit!
Skyer består av bittesmå vanndråper og iskrystaller. Det er tre forhold som er avgjørende for om en skypartikkel holder seg svevende: tyngdekraften virker nedover mot jordoverflaten, oppdriften virker oppover og så kan det være oppstigende eller nedsynkende bevegelser i lufta omkring partiklene. Skypartiklene er så små at tyngdekraft og oppdrift er omtrent like store. I skyene er det vanligvis litt oppstigende luftbevegelse. Derfor holder skyene seg svevende.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (27.04.2007)

Hei, Stine!
Forutsetningen for at det skal snø (og ikke regne) er jo at temperaturen er lav. Det kan falle snø når temperaturen er + 1-2 gr. C, men vanligvis har vi en temperatur under 0 gr. C når det snør. Er temperaturen veldig lav, er gjerne snøkrystallene små og lette og nedbørmengden liten. De store snøfallene kommer gjerne når temperaturen er så vidt under 0.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (26.04.2007)

Hei, Ella!
Den sterkeste vinden i atmosfæren har vi i høyere luftlag. Der de store passasjerflyene går kan vindhastigheten være flere ganger orkans styrke! Når lufta beveger seg nær jordoverflaten vil friksjon føre til oppbremsing av lufta. Hvor mye det blåser avhenger av overflaten lufta beveger seg over. Et kupert fjellterreng vil bremse mer enn et flatt åkerlandskap. Havoverflaten er enda "flatere". Over hav har vi minst friksjon og vi får den sterkeste vinden. "Kysten" får den samme sterke "hav"-vinden når det blåser pålandsvind.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (24.04.2007)