Spør meteorologen!

Hei, Chrisander!
Ingen av de betegnelsene du nevner brukes i værmeldingene. Det er fordi det ikke fins noen klare definisjoner for hvor mye det regner når det er f.eks. "duskregn".
Ta en titt i meteorologileksikonet på "met.no" under "nedbør".
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (03.01.2008)

Benedicte!
Snømengden som falt sist vinter betyr ingenting for nedbørmengden denne vinteren. Det kan komme mye eller lite, regn eller snø. Det er umulig å lage et sikkert langtidsvarsel for resten av vinteren for nedbørmengde/type.
På nettsidene til Meteorologisk institutt (met.no) ligger et temperaturvarsel for de tre første månedene av 2008. Her antydes det en gjennomsnittstemperatur på 2 - 2,5 grader varmere enn "normaltemperaturen" på Sørlandet. Siden normaltemperaturen i Arendal ikke ligger mye under 0 gr. C i januar/februar, så kan temperaturvarselet tyde på at det ikke blir så mye snø, kanskje bare korte perioder før den smelter. Men dette er usikre varsler. Om og når det blir snø i ukene framover kan vi ikke si noe sikkert om.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (02.01.2008)

Hei, Vibeke!
Tornadoer dannes i forbindelse med kraftige tordenvær/regnbyger. En tornado dør når tordenværskya endrer seg. Tornadoen dannes på grunn av fysiske forhold inne i og rundt tordenværskya: kraftige vinder horisontalt/verikalt, nedbørutløsning, endring i underlaget, endring i soloppvarming.... Når de gunstige forholdene for dannelse av en tornado ikke lengre er til stede, dør tornadoen.
Ennå har ikke vitenskapen kunnet kartlegge nøyaktig hvordan tornadoer dannes. Derfor er det også umulig å varsle om når og hvor tornadoer vil komme.
Hvert år dannes det tusenvis av tornadoer, store og små, verden rundt. Ingen har oversikt over det nøyaktige antallet. Og alle dør, heldigvis.
Jeg sender deg en lenke til en nyttig "tornado"-side likevel: http://nn.wikipedia.org/wiki/Tornado
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (21.12.2007)

Hei, Pauline!
Hvordan er klimaet ved polene? Det er vinter hele året! Nedbøren som faller på polene er derfor snø.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (21.12.2007)

Hei, Margrethe!
Forskjellen i avstand til sola for et sted ved ekvator og en av polene er så liten at den ikke betyr noe for temperaturen på de to stedene. Det er solas høyde på himmelen som er avgjørende. På våre breddegrader er det solhøyden som skaper årstidene. Om sommeren står sola høyt på himmelen og vi mottar mest solenergi. Om vinteren står sola lavt, selv midt på dagen og det kommer lite varme.
Ved ekvator står sola høyt på himmelen hele året. Her blir det varmt hele året, tropisk klima. Ved polene er det mørketid halve året og lyst det andre halve året (midnattsol). Men i sommerhalvåret står sola så lavt på himmelen at det blir liten oppvarmingseffekt. Snøen og isen ved polene blir liggende hele året.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (21.12.2007)

Hei, Henrick!
"Sykloner" er et faguttrykk for "lavtrykk" og dem fins det mange forskjellige utgaver av. Ta en titt her:
http://met.no/met/met_lex/q_u/trykksystemer.html
Om "tropiske sykloner" kan du lese mer her:
http://met.no/met/met_lex/q_u/sykloner.html
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (17.12.2007)

Bupinder!
Informasjon om været i Roma finner du her:
http://www.worldweather.org/index.htm
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (14.12.2007)

Hei, Marita!
Les om klima her: http://met.no/met/klima.html
Les om Norges klima her: http://met.no/met/klimaet_i_norge.html
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (13.12.2007)

Kristina!
Les om tornadoer her:
http://met.no/met/met_lex/q_u/tornado.html
Vil du vite enda mer, les her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Tornado
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (13.12.2007)

Camilla!
En sommerdag kan starte med klar skyfri himmel. Utover formiddagen stiger sola og solstrålene varmer opp bakke. i innlandet. Lufta som ligger nær bakken varmes opp av underlaget, blir lett og stiger til værs. Forskjellig type underlag (åker, skog, snaufjell, innsjøer ...) varmes opp forskjellig, slik at de oppstigende luftstrømmene varierer fra sted til sted.
Når lufta stiger, avtar temperaturen. Til slutt blir temperaturen så lav at noe av vanndampen i lufta kondenseres til små vanndråper. Vi får en sky. Men lufta kan fortsette å stige. Mer og mer vanndamp går over til vanndråper. Skya vokser seg høyere og høyere. Temperaturen i toppen av skya kommer under 0 gr. C. Det danner seg iskrystaller i skytoppen. Iskrystallene og vanndråpene vokser seg større og større, og til slutt er de blitt så store at tyngdekraften får dem til å falle ned til bakken. Vi har fått en regnbyge!
Se bilde her: http://met.no/met/met_lex/q_u/skyer/cumulonimbus/index.html
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (13.12.2007)