Spør meteorologen!

Hei!
Monsunvind er en vind som endrer retning med årstidene. Disse vindene er mest tydelige i Asia og skyldes variasjon i lufttrykket i det indre av det asiatiske kontinentet. Om sommeren har vi her lavt lufttrykk (varm luft). Om vinteren har vi i samme område et kraftig høytrykk (kald luft). Variasjonen i lufttrykk gir variasjon i vindretning. Vintermonsunen blåser fra innlandet og er tørr og (til dels) kjølig, sommermonsunen kommer fra havet og er varm og fuktig. Det blir altså tørketid om vinteren og regntid om sommeren. Les mer her: http://no.wikipedia.org/wiki/Monsun
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (24.04.2008)

Wivian!
Sør-Amerika er et kjempestort kontinent som strekker seg fra ekvator til 50 gr. sørlig bredde. Oppvarming fra sola (avstand fra ekvator) betyr veldig mye for klimaet. Temperaturen i havet/havstrømmene er viktig, og et steds avstand fra kysten. Også høyden over havet påvirker de klimatiske forholdene og Sør-Amerika har høye fjell! Fjellkjedene skaper også lo/le-virkninger i forhold til de gjennomsnittlige luftstrømmene/vindene som berører verdensdelen. Til sammen gir alle disse faktorene et veldig variert klima.
Se her: http://no.wikipedia.org/wiki/Klima
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (23.04.2008)

Hei!
Ta en titt her: http://geografi1.cappelen.ravn.no/binfil/download.php?did=17177
Her kan du lese mer: http://no.wikipedia.org/wiki/Klima
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (21.04.2008)

Martine!
Vi har jo ikke målestasjoner over alt, så jeg kan ikke gi deg noe sikkert svar. Men Bergen har ca. 240 regnværsdager i gjennomsnitt i løpet av et år, og det er nok et av de stedene i landet der det regner flest dager,
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (08.04.2008)

Hei!
Når nedbørmengde måles og varsles, oppgis alltid mengden i mm vann. Fast nedbør (snø, hagl) smeltes til vann og måles.
Når nedbør kommer som snø, vil snødybden variere mye med konsistensen til snøen. Er temperaturen nær 0 gr. C, blir snølaget på bakken som regel forholdsvis "kompakt". Snøen pakker seg sammen. Snøen er "kram" og kan inneholde flytende vann. Jo lavere temperatur, jo "luftigere" blir snøen som legger seg på bakken. Smelter vi et "volum" kram snø (0 gr. C) og det samme volumet med tørr snø ( f.eks. - 10 gr. C) vil vannmengden bli veldig forskjellig, selv om snødybden (i cm) kan være den samme.
I lavlandet nær kysten kommer det meste av snøen vanligvis når temperaturen ligger mellom 0 og 5 gr. C. Da kan vi bruke en grov omregningsregel: 1 mm "nedbør" blir til 1 cm snø.
Les mer om snø i meteorologileksikonet på met.no

Vennlig hilsen

Ole Nielsen (26.03.2008)

Hei, Christina!
I verdensrommet er det ikke noe "vær", så du må nok stille spørsmålet ditt til en astronom, ikke en meteorolog.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (13.03.2008)

Hei!
Ta en titt her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Passatvind
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (26.02.2008)

Hei!
Jeg går ut fra at du spør om kjønnsfordelingen ved Meteorologisk institutt i Norge? Hvordan det er ellers i verden vet jeg ingenting om.
Blant varslingsmeteorologene, de du ser på TV eller hører i radio, er det flere menn enn enn kvinner. Men for 50 år siden var det ingen kvinner i slike stillinger. Nå er det mange, og det blir fler og fler. Vi har en stor forskningsavdeling der det også arbeider mange kvinner. Så det er tydelig at fagfeltet også er interessant og passende for begge kjønn.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (11.02.2008)

Hei, Kent!
Først må vi finne ut hva "lufttrykk" er: det er vekta av den lufta du har over deg, en luftsøyle som strekker seg fra der du befinner deg og til der atmosfæren slutter og verdensrommet begynner. Luftsøylen er høyest ved havnivå og den blir kortere og kortere jo høyere opp vi kommer og derfor avtar lufttrykket med høyden. Denne trykkendringen med høyden "produserer" ikke noen bevegelse i lufta, det vi kaller vind.
Når vi snakker om høytrykk og lavtrykk, f.eks. på et værkart, befinner vi oss i et fast nivå, "havets nivå". Her kartlegger vi de horisontale trykkforskjellene. Disse skyldes forskjellig temperatur i lufta. Er lufta i søylen over oss (og som utgjør lufttrykket) kald så er den også tung og lufttrykket blir høyt. Er lufta varm, er den også lett og lufttrykket blir lavt. Det er disse horisontale trykkforskjellene som er årsaken til vinden ved jordoverflaten.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (05.02.2008)

Anders!
Vanndampinnholdet i lufta avhenger av tilgangen på vanndamp, dvs. vannkilder. Havet er den største kilden som produserer vanndamp inn i atmosfæren. Steder langs kysten preges av den fuktige havlufta. Jo lengre vekk fra havet (kysten) desto tørrere blir lufta (i gjennomsnitt).
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (04.02.2008)