|
 |
|
|
Spør meteorologen!
Denne spørrespalten er avsluttet men du kan fremdele søke i gamle spørsmål. Viser 391 til 400 av totalt 420 spørsmål
kva er reint vatn?korleis rensar dyk vatnet? korlei renseanleg brukar dyk?
helsing ei forveten jente D.J. (30.09.2006) Svar:Hei!
Vi renser ikke ikke vannet (regnet). Vi bare måler hvor mye regn som faller.
Hilsen Ole Nielsen (02.10.2006)
RegnmålereHei! I Bergen regner det vannrett noen ganger. Hvor stor feilkilde er vind når vi måler regnet med regnmålerne i denne kampanjen? F. (29.09.2006) Svar:Hei, Frode!
Du peker på en stor feilkilde i nedbørmålingen når det blåser og regner samtidig. Når det snør er problemet enda større. Det er vanskelig å anslå hvor stor feilen vil bli. Dråpestørrelsen og vindstyrken spiller inn her. Våre nedbørmålere er større og har en utforming som reduserer feilen men det er ikke mulig få den helt bort. Jeg kan derfor bare oppfordre deg til å måle videre og sende inn resultatene, sjøl om de inneholder en feil pga. vinden.
Vennlig hilsen Ole Nielsen (29.09.2006)
Regn/NedbørHvorfor blir det regn? H.M. (28.09.2006) Svar:Hei, Heidi!
Lufta rundt oss består av mange forskjellige gasser. En av disse er vanndamp. Ved en bestemt temperatur er det bare plass til en viss mengde vanndamp i lufta. Er det mer vanndamp enn denne maksimalmengden vil noe av vanndampen gå over til bitte små vanndråper. Vi sier at noe av vanndampen kondenserer. Vanndampen i lufta er usynlig. De bittesmå dråpene kan vi se som skyer høyt oppe i lufta eller som tåke nær bakken.
De bittesmå dråpene i skyene veier så lite at de kan holde seg svevende i lufta lenge. Men under spesielle forhold vil noen av dem kunne vokse seg så store at de faller ned på bakken. Og da regner det.
Vennlig hilsen Ole Nielsen (29.09.2006)
nedbørintensitetHer i botnane kjem ofta nedbøren i samband med ein front slik at det startar svakt og byggjer seg opp sterkare og etter 3-4 t med kraftig nedbør lettar det heilt opp.
Ser at på prognosane dykkar for ulike byar i norge er det ofte ein topp i midten av regnværet.
Kva er det som er mest vanleg og kvifor er det slik forskjell? R.N. (28.09.2006) Svar:Rune Nordbotten!
En "front" består av skyer med forskjellige egenskaper. De første frontskyene er høye og tynne. Så blir de tjukkere og tjukkere. Til slutt begynner nedbøren, som når et maksimum like før fronten passerer. Så beveger frontene seg med forskjellig hastighet. Dette kan bety at "varigheten" av sterk nedbør vil variere fra gang til gang og prognosene vil vise litt forskjellig "topp".
Vennlig hilsen Ole Ole Nielsen (28.09.2006)
nedbørhvorfor er saltdalen det tørreste stedet i Norge og hvorfor er det ikke slik for eksempel i Bodø? A. (28.09.2006) Svar:Hei, "anonym"!
Ta en liten titt på kartet. Bodø ligger ute ved kysten og den fuktige lufta fra havet preger klimaet her, med mye nedbør. Øvre Saltdal har Saltfjellet mellom seg og havet så fuktighet og nedbør som vanligvis kommer vestfra, når ikke fram. Det samme gjelder de nordlige dalførene på Østlandet, der de høye fjellene i Jotunheimen lager en "regnskygge".
Vennlig hilsen Ole Nielsen Ole Nielsen (28.09.2006)
Hvor er det mest og minst regn i norge?Har et prosjekt og lurer på hvor det er mest og minst regn her i norge. A. (28.09.2006) Svar:Hei, Andreas!
Hvis det er årsnedbør du spør etter, så er det Brekke i Sogn som har mest (gjennomsnittlig) nedbør, 3575 mm. Dette stedet har også rekorden når det gjelder nedbør i løpet av ett enkelt år, 5596 mm i 1990. Minst nedbør (årsgjennomsnitt) har Sjåk, med 278 mm. Minst nedbør i løpet av ett år har Øvre Saltdal, 118 mm i 1996.
Vennlig hilsen Ole Ole Nielsen (28.09.2006)
TornadoHei,
hvorfor har vi ikke tornadoer her i Norge?Og hvordan klarer dere å varsle at det kommer en tornado eller ett jordskjelv?
Mvh
5b 5. (28.09.2006) Svar:Hei!
Vi kan ha tornadoer i Norge. Les om tornadoer ved å bruke denne lenken: http://met.no/met/met_lex/q_u/tornado.html
I Norge er tornadoene små og vi klarer derfor ikke å varsle dem. I andre land, f.eks. USA, brukes radar til å finne tornadoene og følge bevegelsene, slik at det kan gis varsler.
Jordskjelv er det ikke mulig å varsle om i forveien.
Vennlig hilsen Ole Nielsen Ole Nielsen (28.09.2006)
Størrelse på nedbørmålereNedbørmålerene vi fikk til å bruke i regnsjekken måler 40 mm. Er ikke det litt lite for en "ekstremværuke"? Hva er den mest ekstreme nedbørmengden som er målt i Norge? K. (28.09.2006) Svar:Hei, Kjersti!
For de aller fleste steder i landet vil nok den regnmåleren du har være stor nok. Det skal vel mye til at det blir så "ekstremt" med regn at det renner over. Det er enkelte steder på Vestlandet og i Nordland som kan få mer enn 40 mm regn på 24 timer. Rekorden har Indre Matre, med 229,6 mm den 26. november 1940.
Vennlig hilsen Ole Ole Nielsen (28.09.2006)
Verdens største haglHvordan ble verdens største hagl laget og hvor skjedde det? Vi lurer også på hvordan de fant ut vekta uten at hagelet smeltet/ knuste. Til slutt lurer vi på hvor lang tid det tok før hagelet traff jorda og i hvilken fart. 5. (27.09.2006) Svar:Hei, 5 A!
Hagl lages i kraftige tordenværsskyer. Det må være kraftige oppadgående luftstrømmer inne i skyene, slik at ikke tyngdekraften klarer å få haglene til å falle ned.
De største haglene som er registrert veier ca. 1 kg. De består av is og kan nok knuses hvis de treffer hardt underlag, som fjell, asfalt o.l. Skal haglet kunne veies, må det komme ned uten å knuses. Og det må veies med en gang, ellers vil det begynne å smelte. Et hagl på ca. 1 kg vil kunne ha en fallhastighet på ca. 75 m/s. Hvor lang tid det tok før haglet traff bakken, går det ikke an å si. Et hagl som er så stort må ha beveget seg opp og ned inne i skya i lang tid før det ble så tungt at det faller helt ned til jorda, og vi vet jo ikke hvilken høyde haglet var i da det begynte å falle. Store hagl faller i deler av verden der det er mye tordenvær, f.eks. i India/Bangla Desh og i USA.
Hilsen Ole Ole Nielsen (28.09.2006)
Kor mykje regn kjem dei neste åraVi i 5. klasse lurer på kor mykje regn det kjem dei neste åra? Kjem det til å regne meir dei neste åra enn i år? 5. (28.09.2006) Svar:Hei!
Det dere ber om er et langtidsvarsel "for dei neste åra" der dere bor, og det er det umulig å gi. De som forsker på klimaendringer, dvs. hvordan vil endre seg de kommende 50 - 100 åra, mener at det vil bli mer nedbør, regn om sommeren og snø om vinteren, i de områdene i Norge som allerede har mye nedbør. Men for de neste åra (2-4 år fram?) kan vi ikke si noe bestemt.
Vennlig hilsen Ole Ole Nielsen (28.09.2006)
- 400 av 420 |
|
 |
|
|
