|
|
Spør meteorologen!
Denne spørrespalten er avsluttet men du kan fremdele søke i gamle spørsmål. Viser 381 til 390 av totalt 420 spørsmål
NedbørsendringerHei! Jeg har 2 spørsmål til deg som jeg lurer veldig på. 1) Hvilke endringer i nedbørmengde kan forventes i årene som kommer ?
2) Hva er årsaken til ekstremvær? M. (17.10.2006) Svar:Hei, Malin!
Vi har forsøkt å beregne endringer i temperatur og nedbør 100 år fram i tid i Norge. Det ser ut til å bli store forskjeller fra landsdel til landsdel og jeg vet ikke hvor du bor.
Prosentvis ser det ut til at økningen vil bli mellom 5 % og 20 %, mest på Vestlandet om høsten. Der det allerede regner mye vil økningen være størst.
Ekstremvær er mye forskjellig: sterk vind, mye nedbør, høy vannstand/store bølger. Det er derfor vanskelig å gi en bestemt "årsak" til ekstremværet. Været varerer mye i verden og i Norge. Noen ganger har vi rolig og pent vær, andre ganger har vi "ekstremvær", uten at vi kan peke på noen bestemt årsak. Vi kan heller ikke si at "vanlig vær" har noen bestemt årsak.
Vennlig hilsen Ole Nielsen (18.10.2006)
snønår kommer snøen på østlandet??? N.N (17.10.2006) Svar:Hei!
Dette er et spørsmål som det ikke er mulig å svare skikkelig på. For det første er "Østlandet" stort, så den første snøen vil ikke komme samtidig overalt. Den kommer alltid i høyereliggende strøk, fjellet, før den kommer ved kysten pga. temperaturen. Så lager Meteorologisk institutt værvarsler for ei uke fram i tid. Hvis vi ikke venter snø kommende uke vil det ikke sies noe om dette i værmeldingen. Om det er 10 eller 20 dager til den første snøen kommer, vet vi ikke. Dere får følge med i værmeldingene i radio, TV eller på nettsidene våre: www.met.no
Vennlig hilsen Ole Nielsen (18.10.2006)
Nedbør i TrondheimHei,
hvor mye regner det i gjennmsnitt pr år i Trondheim N.N (17.10.2006) Svar:Hei!
I Trondheim (Tyholt) kommer det gjennomsnittlig 850 mm nedbør i løpet av et år.
Vennlig hilsen Ole Nielsen (18.10.2006)
hei du!jeg har geografi prøve på fredag.jeg lurer på hva måler de 126 forskjellige værstarsjonene her i landet? S. (11.10.2006) Svar:Hei!
Nå skal vel ikke jeg hjelpe deg med å besvare spørsmålene på prøven din, men siden du spør på forhånd og svaret kanskje har interesse for andre, skal jeg svare.
De mest omfattende målingene får vi fra de manuelle værstasjonene, der en person foretar værobservasjonen. Stasjonen har instrumenter som måler lufttrykk, temperatur, vindretning/hastighet, nedbørmengde, snødybde.
Så foretar observatøren en "vurdering" av "været" (oppholdsvær, regn, snø, torden, tåke ....), siktforholdene, skyforholdene (mengde, høyde, type). Kyststasjoner og skip observerer også sjøens tilstand (bølgehøyde, retning).
Vi har også automatstasjoner som bare gir instrumentmålinger: temperatur, lufttrykk og vind. Og vi har stasjoner som bare måler nedbør.
Vennlig hilsen Ole Nielsen (11.10.2006)
EkstremværHva er årsaken til ekstremvær? N.N (05.10.2006) Svar:Ragnhild!
Ekstremvær er sjeldent kraftig vær (vind, nedbør ..) som kan gjøre stor skade og i sjeldne tilfeller føre til dødsfall.
Slike værfrnomener er heldigvis sjeldne og som oftest kan meteorologene varsle om slikt vær i god tid, så vi kan passe oss.
Det som skjer i atmosfæren, været, er en slags "motor" og drivstoffet i motoren en en usynlig gass som heter "vanndamp". Lufta inneholder forskjellig mengde av denne gassen. Det betyr at vi får forskjellig slags vær. Noen ganger blåser det lite, andre ganger mye. for eksempel. Er det mye vanndamp i lufta kan vi en sjelden gang få "ekstremvær", storm og kraftig nedbør.
Hilsen Ole Nielsen (09.10.2006)
Lokale nedbørsmengder og klimaEr det en sammenheng mellom lokale nedbørsmengder og klima? N.N (05.10.2006) Svar:Ragnhild!
"Klima" er det samme som "gjennomsnittsvær". Hvor mye det regner lokalt påvirker altså klimaet på et sted. Men det er forholdene sett over lang tid (30 år) som sier noe om klimaet. En enkelt regnbyge eller en eneste regnfull sommer forteller ikke noe om klimaet eller "klimaendringer".
Hilsen Ole Nielsen (09.10.2006)
Endringer i nedbørsmengdeHvilke endringer i nedbørsmengde kan forventes i årene som kommer? R. (05.10.2006) Svar:Hei, Ragnhild!
Beregninger av framtidas klima i Norge tyder på at vi vil få mer nedbør de neste 50 - 100 år. Det kan bli en økning på 10 - 20 %, og mest der det allerede kommer mye nedbør.
Hilsen Ole Nielsen (09.10.2006)
RegnHei ! Hvorfor regner det mer på vestlandet enn på østlandet i norge? M. (04.10.2006) Svar:Hei, Malin!
Det ligger høye fjell mellom Østlandet og Vestlandet. Vanligvis blåser det vestavind inn på kysten av Vestlandet. Når denne lufta møter fjellet, tvinges den til å stige og mye av fuktigheten i lufta faller ut som regn. Når den samme lufta fortsetter videre østover er den blitt mye tørrere og det kommer lite eller ingen nedbør på Østlandet. Vi sier ofte at Østlandet ligger i regnskyggen.
Vennlig hilsen Ole Nielsen (05.10.2006)
MiddeltemperaturHvordan måles middeltemperatur for et døgn? Ø. (02.10.2006) Svar:Øystein!
Middeltemperatur eller døgnmiddeltemperatur beregnes på følgende måte:
Gjennomsnittstemperaturen gjennom et temperaturdøgn. Døgnmiddeltemperaturen fra manuelle værstasjoner regnes ut med følgende formel:
t = N - k(N-min)
N = 1/3 (t06 + t12 + t18), dvs. gjennomsnittet av temperaturene kl 06, 12 og 18 utc. k er en faktor som varierer med sted og måned. min er temperaturdøgnets minimumstemperatur.
En forenklet metode: t = 1/4 (t06 + t18 + min + max)
k-faktoren
k-faktoren kompenserer for mangelen på målinger nattestid. På automatiske værstasjoner måles temperaturen kontinuerlig, og logges hver time. Da blir middeltemperaturen gjennomsnittet av 24 timesverdier.
I mange sammenhenger bruker vi likevel fortsatt den gamle metoden. Det kommer av at det er behov for å sammenlikne med tidligere år, og da bør beregningsmetoden være den samme.
Månedsmiddeltemperatur:
Gjennomsnittet av månedens døgnmiddeltemperaturer.
Årsmiddeltemperatur:
Gjennomsnittet av årets døgnmiddeltemperaturer.
Svaret på dette spørsmålet (og mange andre spørsmål om meteorologi) finner du i "Meteorologilekskonet". Se i venstre marg på startsida på nettstedet vårt, met.no.
Vennlig hilsen Ole Nielsen Ole Nielsen (03.10.2006)
OM NEDBØRSMÅLERnår jeg ser på siden over deltagere til regnsjekken ser jeg at en privatperson i trondheim har målt 60 mm nedbør den 29.9.06, mens de andre har målt mellom 4-5-mm. denne personen må tolke måleren feil? hvordan vil dette påvirke resultatet av denne regnsjekken. jeg vil gjerne ha et "riktig" resultat, sidenvirkeligheten er mest interessant. G. (01.10.2006) Svar:Hei, Gjertrud!
Når flere hundre skoleelever og enkeltpersoner foretar nedbørmålinger i en uke, vil det alltid forekomme noen feil, som den du påpeker. Et av resultatene av regnsjekken er at vi på Meteorologisk institutt har fått mange ekstramålinger fra dere i tillegg til alle de faste målingene vi mottar. Vi klarer derfor fint å skille ut de "gale" målingene fra alle de "riktige".
Hilsen Ole Nielsen (02.10.2006)
- 390 av 420 |
