|
|
Spør meteorologen!
Denne spørrespalten er avsluttet men du kan fremdele søke i gamle spørsmål. Viser 371 til 380 av totalt 420 spørsmål
Nedbørsmengde i Rissa og TrondheimDet er en ting jeg har lurt på. Iflg. målinger er det ofte mye, mye mere regn i Rissa enn i Trondheim. Rissa kommune er jo bare på den andre siden av fjorden. Har virkelig Rissa så mye mere regn enn Trondheim? Eller kan det være noen som 'saboterer' målingene nå og da? Det er jo forøvrig bare en
målestasjon i Rissa... J.M. (06.11.2006) Svar:John Mosand!
Vi har flere målestasjoner for nedbør både i Rissa og Trondheim. Jeg har sett på gjennomsnittsverdiene og det stemmer at Rissa har ca. dobbelt så mye nedbør som Trondheim i løpet av et år. Men så kan det være store forskjeller fra år til år. Det er mange årsaker til at det er forskjell på nedbørmengden på steder som ligger nær hverandre, terrenget, nærhet til havet ....
Sabotasje "nå og da" er ikke nok til å påvirke gjennomsnittsverdier som beregnes i 30-årsperioder.
Vennlig hilsen Ole Nielsen (06.11.2006)
Verden ?Hei jeg har et spørsmål
Hvor regner det mest i verden ??
svar så fort som mulig !
vi har et prosjekt skjønner du.
hilsen gr.3 i 7c C. (03.11.2006) Svar:Clara!
Den største gjennomsnittlige årsnedbøren i verden er målt i India, på et sted som heter Meghalaya: 11 874,5 mm.
(I Norge er det Brekke i Sogn som har rekorden med 3 575 mm)
Størst nedbør målt på en måned: 9 300 mm og størst nedbør i løpet av 12 måneder (august 1860 - juli 1861) 26 461 mm er målt i Cherrapunji i India
Størst nedbør i løpet av 24 timer 1870 mm, Cilaos på øya Reunion.
I Bahia Felix i Chile er det gjennomsnittlig regn 325 dager i året.
Vennlig hilsen Ole Nielsen (03.11.2006)
KulelynKan du legge inn et inlegg om kulelyn værsåsnill??
Kan du legge inn et bilde også? N.N (02.11.2006) Svar:Hei!
Kulelyn er et fenomen som vi ennå ikke vet alt om. Jeg klipper fra "Meteorologileksikonet" vårt:
Kulelyn
De fleste kulelyn er på størrelse med en grapefrukt og har en levetid på noen få sekunder. Diameteren kan komme opp i flere meter og levetiden sies å kunne komme opp i timer. De beveger seg gjerne horisontalt med rask "gangfart", dvs. få meter i sekundet. De kan også "stå" stille, sprette litt mot bakken eller andre faste legemer eller falle fra en sky mot bakken. De kan dannes ifm. cumulonimbus-skyer eller under vann ifm. vulkansk aktivitet. De kan dø stille eller med et brak. Noen gjør ingen skade, mens andre kan ødelegge ganske mye. De kan oppstå innendørs, evt. komme inn gjennom skorstein eller ved å knuse seg gjennom vinduer. Vitenskapen har ikke funnet entydige svar på årsaken til fenomenet, men det finnes en rekke teorier. Mer informasjon om kulelyn. Et lignende fenomen som kan forveksles med kulelyn er St. Elms ild.
Hvis du ser i meteorologileksikonet under "kulelyn" vil du finne lenker til sider der du finner mer stoff om fenomenet.
Vennlig hilsen Ole Nielsen (03.11.2006)
Hvor på kloden blåser det vestavind?Hei! Jeg lurte på hvor på kloden det blåser vestavind? S. (02.11.2006) Svar:Hei, Stian!
Les her:
Vestavindsbeltet:
Lufta som blåser nordover ut fra de subtropiske høytrykksområdene (på nordlige halvkule) dreies etter hvert østover (dvs. vestavind) før den møter polarlufta ved cirka 60 grader N (polarfronten). Området mellom polarfronten og de subtropiske høytrykkene ved ca 30 grader N kalles vestavindsbeltet. Tilsvarende sør for ekvator.
Denne forklaringen er klippet fra "Meteorologileksikonet" som du finner på nettstedet vårt: met.no
Vennlig hilsen Ole Nielsen (03.11.2006)
nedbørhej.. :) vi har et stort projekt igang og jeg ville hører om du kunne svare på et spørgesmål? det er følgene... "Hvordan bliver nedbør påvirket af tryk?
jeg siger på forhånd tak... :) S. (26.10.2006) Svar:Hei igjen, Stefanie!
Det var et vanskelig spørsmål. Det korte svaret er at lufttrykket som du måler på et sted ikke påvirker nedbøren. Men hvis vi ser på lufttrykk-forskjellene fra ett sted til et annet, for eksempel over Europa, får vi et bilde av hvor vi har høyt lufttrykk og hvor vi har lavt lufttrykk. Da kan vi si at vi grovt sett har fint vær, uten nedbør, der det er høyt lufttrykk og vind/nedbør der det er lavt lufttrykk.
Dette var veldig enkelt. Vil du vite mer, må du finne en bok om meteorologi.
Vennlig hilsen Ole Nielsen (26.10.2006)
nedbørkan vi mennesker pårvirke nedbøren? -og hvordan? S. (26.10.2006) Svar:Stefanie!
Nednørmengden henger bl.a. sammen med lufttemperaturen. Stiger temperaturen, fører dette til at lufta kan ta opp i seg meg fuktighet, noe som igjen fører til mer nedbør (ikke alle steder). Vi slipper mer og mer forurensning ut i atmosfæren, bl.a. CO2-gass. Dette medfører høyere temperatur i atmosfæren. På den måten påvirker vi nedbøren.
Vennlig hilsen Ole Nielsen (26.10.2006)
Gjennomsnitt regn i Norge!Hei! Jeg har en oppgave om Norge og klima. Hvor mye regner det i gjennomsnitt i Norge et år? M. (25.10.2006) Svar:Maren!
Det har ingen hensikt å oppgi ett bestemt tall for årsnedbøren for et helt land, Norge. Det er veldig stor forskjell fra ett sted til et annet.
Mest nedbør i løpet av et år kommer det (gjennomsnittlig) i Brekke i Sogn, 3575 mm. Minst nedbør i løpet av et år kommer det i Skjåk i Gidbrandsdalen, 278 mm.
Vennlig hilsen Ole Nielsen (26.10.2006)
Meldes for mye regn i TrondheimHei. Nå har jeg holdt på i en måned. Det har vært meget interessant, og jeg hadde min hypotese før jeg begynte. Den var: MET melder nesten alltid for mye regn for Trondheim.
Og mitt resultat viser dette helt klart, men at avviket var så stort som jeg nå har observert, overgikk mitt inntrykk. Jeg har nemlig målt nedbøren i hagen til 50 mm denne måneden (25. sep til 24 okt), mens dere har meldt 101.2 mm for Trondheim. Nå vet jeg ikke hvor mye nedbør det har kommet ved målestasjonen i Trondheim, men det er trolig langt under 101,2. Og dette er ikke tilfeldig. Dette var som sagt en hypotese, og det er mange i Trøndelag som går med den samme hypotesen i bakhodet. Dere kan selvsagt lett finne ut om dette er en tendens over tid. Så blir spørsmålet: Hvorfor det er slik? Og hvorfor melder dere ikke for mye regn for Oslo? Er det fordi dere er lokalisert der? Er virkelig denne vitenskapen helt avhengig av hvor dere holder til? A.O. (24.10.2006) Svar:Arvid Oen!
Her var det flere interessante forhold å skrive om! "nedbør" er en meteorologisk størrelse som kan variere veldig mye over korte avstander, særlig om sommeren vi har kraftige regnbyger. Selv innenfor byområder (Oslo og Trondheim) kan vi registere store variasjoner. Dette så vi også under "Regnsjekken".
Vi kan egentlig ikke oppgi ett tall (mm nedbør) for Oslo.
På årsbasis kommer det dobbelt så mye nedbør på Blindern (90 moh) som på Tryvann (500 moh). Disse stedene ligger få km fra hverandre.
Til de to siste spørsmålene dine: Du har "sjekket" at vi varsler feil for Trondheim men "påstår" at vi ikke varsler tilsvarende feil for Oslo. Har du belegg for påstanden din? Til slutt, målingene våre og modellberegningene våre tar sjølsagt ikke hensyn til hvor Meteorologisk befinner seg i landet.
Vennlig hilsen Ole Nielsen (26.10.2006)
HawaiiJeg er opptatt av klimaet på Hawaii, nedbørsmengde, statistikk. M.F. (22.10.2006) Svar:Hei, Marius!
Ta en titt på denne sida: http://www.prh.noaa.gov/pr/hnl/
Her finner du informasjon om Hawaii.
Vennlig hilsen Ole Nielsen (23.10.2006)
hihva menes med regnskyggen, og hvor i norge finnes den? P. (21.10.2006) Svar:Hei, Peter!
Norge ligger i "vestavindsbeltet", dvs. at det på de breddegradene Norge ligger blåser det i gjennomsnitt fra vest mot øst. Siden vi har høye fjell som strekker seg fra Agder i sør og langt nord i Nord-Norge, i nord/sør-retning, vil disse fjellene føre til at vestavinden tvinges til å stige over fjellet. Denne hevningen fører til at det blir mye regn på Vestlandet. Når lufta kommer over på den andre sida av fjellet, til Østlandet, er den mye tørrere. Derfor sier vi at Østlandet ligger i "regnskyggen". Tilsvarende regnskygger har vi mange andre steder i verden.
Vennlig hilsen Ole Nielsen (23.10.2006)
- 380 av 420 |
