Spør meteorologen!

Vind er luftmolekyler i horisontal bevegelse. Hvis temperaturen i lufta i hele atmosfæren hadde vært den samme, hadde lufta ligget i ro. Men i virkeligheten er det til dels store temperaturforskjeller, f.eks. mellom lufta ved ekvator og ved polene. Det er ubalanse. For å utjevne denne ubalansen beveger lufta seg. Det blåser. Og siden denne ubalansen stadig fornyes, forsetter det å blåse.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (29.11.2006)

Hei, Åsne!
Slik du stiller spørsmålet, er det umulig å svare på det. Noen steder i landet er det allerede kuldegrader og snø, andre steder er det mildt og snøfritt. Der det er snø kan det komme mildvær som får snøen til å forsvinne. På snøfrie steder kan det komme kulde og snø. Det er ennå nesten en måned til jul og mye kan skje med været fram til da. Rådet mitt er å følge med på hva meteorologene varsler for det stedet du bor. Hør på radio, se på TV eller på Internett (met.no) så får du informasjon om værutviklingen.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (27.11.2006)

Hei, Mats!
Høyere temperatur i atmosfæren betyr at lufta kan inneholde mer vanndamp. Vanndamp er "lagret energi", produsert ved at energi fra sola får havvann til å fordampe. Energien som vanndampen har lagret frigjøres når vanndampen kondenseres til skyer og nedbør. Denne frigjorte energien kan gå over i bevegelsesenergi (sterk vind): tornadoer, tropiske sykloner, kraftige lavtrykk ...
Ingen kan være helt sikre på om "global oppvarming" fører til mer uvær, men mye tyder på at det er en sammenheng.
Dette var ikke et "grundig" svar, men det jeg rekker å gi deg her og nå.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (23.11.2006)

Hei!
Dette er et spørsmål som egentlig ikke kan besvares kort. Men her er et lite forsøk:
Jorda atmosfære inneholder vanndamp, en usynlig gass. Blir det for mye av denne gassen/dampen, vil noe av den gå over i flytende form. Vi får bittesmå vanndråper, som vi ser som skyer eller tåke nær bakken. Disse dråpene er så små at de kan holde seg svevende i lufta. I noen skyer foregår det prosesser som får de små tåkedråpene til å vokse. Til slutt har noen av dråpene blitt så store og tunge at de faller ut av skyene og når bakken. Det regner!
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (23.11.2006)

Marit!
Se på det svaret jeg ga om "regnskyggen".
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (22.11.2006)

Isabelle!
Norge ligger i vestavindsbeltet. Det betyr at det i gjennomsnitt blåser fra vest mot øst. Fuktig luft fra Atlanterhavet blåser inn mot Vestlandskysten og presses over fjellet mellom Vestlandet og Østlandet. Når lufta heves, klarer den ikke å holde på all fuktigheten og det faller ut nedbør, masse nedbør! på Vestlandet. Når lufta kommer over på den andre siden av fjellet, til Østlandet, har den gitt fra seg mesteparten av fuktigheten og det blir mindre regn her. Vi sier at Østlandet ligger i regnskyggen av fjellene.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (22.11.2006)

Hei!
Regnskog er den type skog som vokser i tropiske strøk der det er varmt og det regner mye hele året.

Dette er en veldig tett og frodig skog som binder veldig mye CO2-gass. Ødelegges (brennes) denne skogen vil det bli mer CO2-gass i atmosfæren. Drivhuseffekten øker og vi får et varmere klima på jorda.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (21.11.2006)

Hei, Morten!
Det heter "vestavind" fordi vinden kommer fra vest og beveger seg mot øst. Den blåser hverken "fra nordøst mot sørøst" eller "sørover".
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (21.11.2006)

Hei, Solveig!
Ser vi på vindforholdene rundt om på jordkloden, vil vi finne et mønster. I noen deler av verden er det nesten alltid vindstille, i noen områder blåser det nesten alltid fra øst og i noen områder har vi vestavind. Norge ligger i vestavindsbeltet.

I denne luftstrømmen dannes det lavtrykk, med sterk vind og mye nedbør. Disse lavtrykkene forflytter seg med vestavinden, de "vandrer" fra områder langt vest i atlanterhavethavet, kanskje ved Island, og treffer Norge til slutt. Les mer om dette i "Meteorologileksikonet", som du finner på www.met.no
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (21.11.2006)

Hei, Maria!
Lufttrykket er vekten pr. flateenhet av den lufta vi har over oss, fra bakken og til der atmosfæren slutter og verdensrommet begynner. Hvis atmosfæren hadde vært helt jevt fordelt over hele jorda ville vi hatt samme lufttrykk over alt. Hadde vi da målt lufttrykket ved havets overflate med et barometer, ville vi fått 1013,25 hPa (hPa = hektoPascal som er enheten for trykk). Dette kaller vi også for "normalt" lufttrykk. Men så vet vi at atmosfærens tilstand varierer mye rundt om på jorda. Ikke minst er temperaturen veldig forskjellig. Kald luft er tyngre enn varm luft, slik at lufttrykket endrer seg fra et sted til et annet. Er trykket lavere enn 1013,25 hPa vil vi si at det er lavt trykk. Høytrykk vil si lufttrykk høyere enn 1013,25 hPa. Du kan lese mer her:
http://met.no/met/met_lex/l_p/lufttrykk.html

Vennlig hilsen

Ole Nielsen (15.11.2006)