Spør meteorologen!

Hei!
Bergen har kystklima. Hamar og Røros har innlandsklima men har forskjellig høyde over havet. Les mer om Norges klima på nettstedet vårt: met.no
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (14.12.2006)

Hei, Inga!
Bergen ligger ved kysten og klimaet i denne byen preges at havet, både når det gjelder temperatur og fuktighet (nedbør). Temperaturen i havet forandrer seg lite i løpet av året, For Bergen betyr dette milde vintre og forholdsvis kjølige somre.
Røros ligger i innlandet, slik at havet ikke kan påvirke klimaet her i noen særlig grad. Det betyr at lokal soloppvarming betyr mer. Om vinteren er det lite sol, noe som betyr lav temperatut. Om sommeren er det mye sol og det blir varmt. Høyden over havet betyr også noe for temperaturen i Røros. I lavlandet på Østlandet blir temperaturen om sommeren høyere enn i Røros.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (12.12.2006)

Hei, Hege!
Det er varmenergi fra Sola som gjør at det er varmt nok på jorda til at det går an å leve her. Da skulle vi kanskje tro at jo nærmere sola vi kom dessto varmere blir det. Når vi er høyt til fjells så er vi nær sola og får det varmere enn nede i lavlandet. Slik er det ikke. Mesteparten av varmestrålingen fra sola, med kort bølgelengde, går tvers gjennom atmosfæren uten å varme den opp. Strålene varmer så opp bakken eller havoverflaten. Så blir lufta varmet opp ved kontakt med underlaget. Atmosfæren varmes altså opp nedenfra. Derfor er det vanligvis kaldere i høyfjellet enn i lavlandet. (Men i enkelte værsituasjoner er det omvendt).
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (11.12.2006)

Hei, "anonym"
Det som setter i gang og driver de store luftstrømmene i atmosfæren er den store temperaturforskjellen mellom polområdene (kaldt) og områdene rundt ekvator (varmt). Atmosfæren for søker å utjevne disse forskjellene ved at varm ekvatorluft strømmer mot polene og kald polarluft strømmer mot ekvator. Fordelingen av land og hav påvirker temperatufordelingen på jordoverflaten og dermed luftbevegelsen. I tillegg kommer jordrotasjonens innvirkning.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (07.12.2006)

Marius!
Spørsmålet du stiller krever egentlig et omfattende svar, mer enn det er plass til her.
Der varm og kald luft møtes omdannes varmeenergi fra ekvator til bevegelsesenergi. Vanndampen i lufta kondenseres til vanndråper. Denne prosessen fører til frigjøring av varmeenergi og til nedbør. Når lufta varmes opp (fordi vanndamp kondenseserer) blir lufta lettere. Det er slik et lavtrykk dannes. I et lavtrykk er lufta lettere enn i områdene utenfor lavtrykket. Varmeenergien går over i bevegelsesenergi = (sterk) vind.
Egentlig er det som skjer mye mer komplisert enn det ovenstående. Jeg henviser deg til en bok om meteorologi.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (05.12.2006)

Hei!
Siden mesteparten av nedbøren i Norge kommer med den fuktige havlufta fra vest, vil områder i Norge som ligger øst for de store sammenhengende fjellkjedene ligge i regnskyggen. To steder som ligger "ekstremt" i regnskyggen er Skjåk øverst i Gudbrandsdalen og Øvre Saltdal i Nordland, begge med ca. 300 mm nedbør i gjennomsnitt i løpet av et år.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (04.12.2006)

Hei, Kristian!
Det er energi fra sola som varmer opp jorda, slik at det er mulig å leve her. Ved ekvator står sola høyt på himmelen hele året slik at denne delen av jordkloden mottar mye energi og temperaturen blir høy. Ved polene blir det mye mindre innstråling. Sola står lavt på himmelen, sjøl midt på sommeren og i vinterhalvåret er sola helt under horisonten (mørketid). Da blir det ingen oppvarming fra sola og temperaturen blir lav.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (04.12.2006)

Hei!
Omkring ekvator er det bygenedbør som er vansligst. Dette skyldes at sola alltid står høyt på himmelen nær eksvator. Lufta nær bakken/havet varmes kraftig opp og det blir "ustabile" forhold. Den varme lufta stiger til værs. Vi får skyer som utvikler seg til regnbygeskyer i løpet av dagen, ofte med lyn/torden i tillegg.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (04.12.2006)

Irina!
Det fins veldig mange forskjellige gasser i jordas atmosfære, så alle kan jeg nok ikke nevne.
Den gassen det er mest av er nitrogen (78 %). Deretter oksygen (21 %). Da er det bare 1 % igjen til alle de andre.

De det er mest av (sjøl om det er lite av hvert slag) er
Argon, Karbondioksyd, Neon, Helium, Krypton, Hydrogen, Xenon, Oson, Vanndamp.
Vennlig hilsen



0.00001

Ole Nielsen (04.12.2006)

Adina!
Det er ikke over alt i Norge det regner mye. Noen steder regner det faktisk veldig lite! Jeg vet ikke hvor du bor i landet men der det regner mest er på Vestlandet. Her kommer varm og fuktig luft inn fra havet og tvinges til å stige over høye fjell. Da faller mye av fuktigheten ut av lufta i form av regn og snø (om vinteren). På den andre sida av fjellet kommer det mye mindre nedbør.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (29.11.2006)