Spør meteorologen!

Svar:

Hei, Marte!
Et enkelt svar er at havet er en enorm fuktighetskilde og kystområdene opplever mye nedbør når fuktig luft fra havet blåser inn mot land. Da dannes skyer og nedbør.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (19.12.2006)

Svar:

Ole Nielsen (19.12.2006)

Svar:

Hei!
Du beskriver to forskjellige klimatyper.
"Kalde vintre, varme somre" = kontinentalt innlandsklima
"Mye vind og regn" = kystklima
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (18.12.2006)

Svar:

Hei!
Polarfronten er skilleflaten mellom den kalde polarlufta og den varme tropelufta. Disse to luftmassene møtes i det nordlige Atlanterhavet. Der polarfronten ligger, dannes det ofte kraftige lavtrykk som berører Norge, med sterk vind og mye nedbør.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (18.12.2006)

Svar:

Hei, Anita!
Klimaet i Chile er ikke vår "spesialitet". I et leksikon kan det stå noe om klimaet i Chile. Kanskje en henvendelse til Chiles ambassade kan gi deg svar?
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (14.12.2006)

Svar:

Hei!
Bergen har kystklima. Hamar og Røros har innlandsklima men har forskjellig høyde over havet. Les mer om Norges klima på nettstedet vårt: met.no
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (14.12.2006)

Svar:

Hei, Inga!
Bergen ligger ved kysten og klimaet i denne byen preges at havet, både når det gjelder temperatur og fuktighet (nedbør). Temperaturen i havet forandrer seg lite i løpet av året, For Bergen betyr dette milde vintre og forholdsvis kjølige somre.
Røros ligger i innlandet, slik at havet ikke kan påvirke klimaet her i noen særlig grad. Det betyr at lokal soloppvarming betyr mer. Om vinteren er det lite sol, noe som betyr lav temperatut. Om sommeren er det mye sol og det blir varmt. Høyden over havet betyr også noe for temperaturen i Røros. I lavlandet på Østlandet blir temperaturen om sommeren høyere enn i Røros.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (12.12.2006)

Svar:

Hei, Hege!
Det er varmenergi fra Sola som gjør at det er varmt nok på jorda til at det går an å leve her. Da skulle vi kanskje tro at jo nærmere sola vi kom dessto varmere blir det. Når vi er høyt til fjells så er vi nær sola og får det varmere enn nede i lavlandet. Slik er det ikke. Mesteparten av varmestrålingen fra sola, med kort bølgelengde, går tvers gjennom atmosfæren uten å varme den opp. Strålene varmer så opp bakken eller havoverflaten. Så blir lufta varmet opp ved kontakt med underlaget. Atmosfæren varmes altså opp nedenfra. Derfor er det vanligvis kaldere i høyfjellet enn i lavlandet. (Men i enkelte værsituasjoner er det omvendt).
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (11.12.2006)

Svar:

Hei, "anonym"
Det som setter i gang og driver de store luftstrømmene i atmosfæren er den store temperaturforskjellen mellom polområdene (kaldt) og områdene rundt ekvator (varmt). Atmosfæren for søker å utjevne disse forskjellene ved at varm ekvatorluft strømmer mot polene og kald polarluft strømmer mot ekvator. Fordelingen av land og hav påvirker temperatufordelingen på jordoverflaten og dermed luftbevegelsen. I tillegg kommer jordrotasjonens innvirkning.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (07.12.2006)

Svar:

Marius!
Spørsmålet du stiller krever egentlig et omfattende svar, mer enn det er plass til her.
Der varm og kald luft møtes omdannes varmeenergi fra ekvator til bevegelsesenergi. Vanndampen i lufta kondenseres til vanndråper. Denne prosessen fører til frigjøring av varmeenergi og til nedbør. Når lufta varmes opp (fordi vanndamp kondenseserer) blir lufta lettere. Det er slik et lavtrykk dannes. I et lavtrykk er lufta lettere enn i områdene utenfor lavtrykket. Varmeenergien går over i bevegelsesenergi = (sterk) vind.
Egentlig er det som skjer mye mer komplisert enn det ovenstående. Jeg henviser deg til en bok om meteorologi.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (05.12.2006)