Jord og jordegenskaper
Kornstørrelser i jord
De minste partiklene i jorda er leir. Mellom sandkorn og leirpartikler er det en kornstørrelse som kalles silt. Her er en oversikt over definisjonene på de ulike kornstørrelsene:
| Blokk: |
over 25 cm diameter |
| Stein: |
25 cm 6 cm |
| Grus: |
6 cm 2 mm |
| Sand: |
2 mm 0,06 mm |
| Silt: |
0,06 mm 0,002 mm |
| Leir: |
under 0,002 mm |
Jordegenskaper som henger sammen med kornstørrelse
Består jorda bare av mye grus med stein og grov sand, vil den bare kunne holde på litt vann som plantene kan bruke. I tørre perioder vil plantene lide av tørke på grusjord og grov sandjord. Fordi næringsstoffer som planterøttene tar opp fra jorda, frigjøres først og fremst fra de minste jordpartiklene, vil det også være lite næring i slik grusrik jord.
Høgt innhold av fin sand og silt gir jorda stor evne til kapillær ledning av vann. Siltjord derfor gir bedre vannforsyning til plantene enn både grov sandjord og leirjord. Men siltjorda tørker langsomt opp og varmes opp langsommere enn sand og leire. Den kapillære vannledningen gjør dessuten at jorda er utsatt for telehiv og at den er bæresvak jord i telesmeltinga.
Leirjord er plastisk i fuktig tilstand og fast når jorda er tørr. Den inneholder mer næringsstoffer som kan komme plantene til gode, enn sandjord og siltjord. Vann trenger sakte gjennom leirjord, og hvis vann fyller nesten alle hulrom, kan planterøttene få for lite luft. Innhold av mold eller annet organisk stoff gjør at det kan bli luftåpninger i leirjord som eller ville vært ganske tett. Meitemarkganger spiller også en viktig rolle på den måten.
Vi gir ofte jorda navn etter den kornstørrelsen som gir jorda hovedegenskaper. Det trenger bare være 12-15 % leirpartikler for at jorda får plastiske egenskaper og dermed navnet leirjord.
| Oversikt over en del jordarter som vi kan finne i Norge |
Morenejord
Morenejord er transportert av isbreer. Denne jordarten dekker store områder av landet |
Morene inneholder mange kornstørrelser og er lite eller ikke lagdelt |
Breelvavsetninger
De fleste grustakene i landet tar ut masse avsatt av smeltevannet ved slutten av istida |
Breelvavsetninger er lagdelte og består særlig av grus og sand |
Bresjøavsetninger
Bredemte sjøer ved slutten av siste istid hadde vi blant annet i nordre deler av Gudbrandsdalen og Østerdalen |
I de bredemte sjøene ble det avsatt mye av den partikkelstørrelsen vi kaller silt (mellomstørrelse mellom sand og leir) |
Havavsetninger
Havavsetninger er utgangspunkt for den viktigste kulturjorda på Sør-Østlandet og i Trøndelag |
Havavsetninger er først og fremst leirjord. Skred og erosjon i den tidligere havbunnen har gitt et bakkete leirlandskap |
Vindavsetninger
Langs kysten og noen få steder ellers foregår vindflukt og avsetning av flygesand |
Like etter istida var det sandflukt flere steder |
Elveavsetninger
Elveavsetninger ligger i tilknytning til elver - lavt i terrenget |
Elveavsetninger er som regel dominert av sand. Noen ganger er det lag av organisk materiale i elveavsetningene |
|
Forvitringsjord
Med forvitringsjord mener vi jord dannet ved oppsmuldring, forvitring, av berggrunnen på stedet |
Forvitringsjord har skarpkanta steiner. Alle steinene er av samme bergart som berggrunnen på stedet. Det er ofte uskarp overgang mellom løs jord og fast berggrunn |
Organisk jord
Organisk stoff er dannet av plante- og dyrerester. Hvis det meste av jorda består av organisk stoff, sier vi at vi har organisk jord. |
Torva i myrene er organisk jord. Noen steder kan vi ha et tynt lag over berggrunnen av organisk jord dannet av mose- og lyngrester |
| Krav som plantene stiller til jorda de skal vokse i |
| Røttene må ha mulighet for å vokse |
Røttene trenger en "arbeidsplass. Røtter klarer ikke å bore seg gjennom hardpakket jord. |
| Røttene trenger vann |
Planten tar opp vannet den har bruk for, fra jorda. Det trengs vann for å holde planten saftspent og for holde i gang de mange prosessene som foregår i planten. Fordamping av vann hindrer at planten blir så varm at den tar skade i sterk sol. |
| Røttene trenger luft |
Bare spesielle sumpplanter, som har lufttilførsel inne i røttene, klarer seg uten luft i jorda. Grunnen til at røttene trenger luft, er at cellene ånder. |
| Plantene trenger næring fra jorda |
Vannet som strømmer gjennom planten og fordamper, har med seg næringsstoffer som planten får fra jorda. Planter trenger å få tak i 14 forskjellige grunnstoffer gjennom røttene. |
| Temperaturen i jorda må være høvelig |
Planterøttene trenger en viss temperatur for å kunne "arbeide". Men det må heller ikke bli for varmt. |
| Mengde skadelige stoffer i jorda må ikke være for høg |
Noen stoffer kan skade planterøttene om det er for mye av dem. Et eksempel er aluminium, som det blir oppløst mye av hvis jorda er svært sur. |
Jordas funksjoner
- Voksemedium for planter, deriblant kulturplanter
- Filter og buffer som beskytter mot forurensning av grunnvann, næringskjeder, organismer og atmosfære
- Leveområde for mange organismer, spesielt mikroorganismer
- Byggegrunn for hus og anlegg, deriblant transportårer, rekreasjonsområder og avfallsdeponier
- Råstoffkilde for blant annet sand, grus og grunnvann
- Historisk arkiv, både naturhistorisk og arkeologisk
Merknader:
Jordsmonnets lager av karbon er større enn overjordisk biomasse til sammen, og jordsmonnet inneholder flere arter enn alle andre økosystemer til sammen.
Farge og sjikt i jordsmonnet
Mørk matjord på dyrka mark
Organisk stoff som er blanda med mineraljord, er som regel mold. Dyrka jord inneholder mold i det øverste sjiktet som har vært vendt med pløying. Dette sjiktet kalles matjordlaget.
Sjiktene i podsoljordsmonn
I jord som ikke er dyrka, er det ofte et skarpt skille mellom en "matte" av organisk materiale som ligger øverst, og mineraljorda under. Matta er "vevd" sammen av lyngrøtter. Hvis sjiktet er tykk, inneholder det som regel rester av mose.
Vann som siger nedover i jorda gjennom det øverste sjiktet, får stor evne til å løse opp stoffer, som for eksempel jern. Mineraljorda like under lyngmatta er derfor ofte avbleika, fordi jern er transportert nedover i jorda med vannsiget. Det er dannet et bleikjordsjikt. Under det utvaska, avbleika sjiktet er jern, og ofte også organisk stoff, utfelt, slik at jorda har sterk rødbrun farge. Vi sier at vi har et utfellingssjikt. Slik jordsmonnutforming kalles podsoljordsmonn.
Vern om produktiv jord
"Jordsmonnet er et av menneskehetens mest verdifulle aktiva. Det gjør det mulig for planter, dyr og mennesker å leve på jordas overflate."
Den europeiske jordsmonnkonvensjonen (1973)
"Minstekravet for bærekraftig utvikling er at de naturlige systemene som opprettholder livet på jorden, atmosfæren, vannet, jordsmonnet og alt som lever, ikke settes i fare."
Vår Felles Framtid (1987)
Det er for tida økende oppmerksomhet på jordsmonnkvalitet rundt om i verden. Urbanisering legger beslag på store arealer. Overalt i verden har de folkerikeste områdene oppstått der jordsmonnet har vært mest fruktbart, så det er den mest produktive jorda som ofte brukes til byggegrunn for veger og bygninger. Dessuten: Mer enn 10 % av verdens jordbruksareal har fått nedsatt kvalitet på grunn av erosjon (av vann og vind), saltopphoping og andre skader.
Ut fra de truslene man ser når det gjelder jordkvalitet, gjelder det å sette inn aktuelle vernetiltak. Hos oss har jordkvalitet mest dreid seg om kjemiske forhold i jorda, altså næringsstatus og surhetsgrad. I de siste ti-årene har det blitt klart at jorderosjon foregår også i vårt land, særlig i korndyrkingsområdene, i så stor utstrekning at mottiltak må settes inn. Tung trafikk på jorda kan også redusere vilkåra for plantevekst. Og vi er opptatt av at ikke sur nedbør og nedfall av tungmetaller eller radioaktive isotoper skal ødelegge jordsmonnet vårt.
I verden som helhet utgjør jordbruksareal ca 11 % av landarealet. I Norge er jordbruksarealet bare 3 % av arealet. Og selv om vi er få i landet, har vi mindre jordbruksareal per innbygger (2,1 dekar) enn verdensgjennomsnittet (ca 2,7 dekar). Bare en liten andel av jordbruksarealet egner seg for matkorndyrking. Hvis den årlige nedbygginga, som er på ca 20 000 dekar, fortsetter i samme omfang og stadig går ut over de beste jordbruksområdene, vil vi om 40 år ha mistet halvparten av matkornarealet. Mange har i dag lett for å tenke bare en kort tid framover når det gjelder ressursbruk. Noen vil hevde at det ikke er så farlig om vi ikke har noe jordbruk og noen matproduksjon i Norge; vi kan kjøpe maten vi trenger fra andre land. I motsatt retning kan det settes fram forskjellige argumenter:
- Med raskt økende befolkning og redusert jordsmonnkvalitet mange steder i verden kan det bli behov for å utnytte produksjonsmulighetene for mat fullt ut.
- Selv om vi har mer å kjøpe for enn store folkegrupper av fattige, er det moralsk ikke rett av oss å satse på å kjøpe all maten på verdensmarkedet.
- I en krisesituasjon kan tilførslene bli brutt, eller radioaktivitet og annen forurensning kan redusere kvaliteten på innført mat drastisk.
- Norsk jordbruk betyr også bevaring av grunnleggende kulturverdier både landskapsmessig og ellers.
- Det er ikke slik at vilkårene for jordbruk er dårlige hos oss sammenliknet med andre områder. Ikke minst fordi vi har så mye nedbør, er avlingene større i Norge enn i store landbruksområder i verden. Men på grunn av topografiske og klimatiske forhold er norsk jordbruk arbeidskrevende, og arbeidslønningene i Norge er høgere enn i de fleste andre land.
|
