Mineralressurser

Hva er mineralressurser?

Mineralråstoffer er helt nødvendige råstoffer som inngår i vår hverdag. I et moderne samfunn kan en ikke klare seg uten f. eks jern, stål, kalkstein til sement, papir og jordbruk, pukk til veier, grus til betong og kull i mange industrielle prosesser. Disse råstoffene er såkalte ikke fornybare ressurser selv om gjenbruk etter hvert har blitt mer og mer vanlig.

Mineralressursene deles vanligvis inn i

• byggeråstoffer (sand, grus, pukk og leire)
• naturstein (larvikitt, granitt og skifer med flere)
• industrimineraler (kalkstein, kvarts og nefelinsyenitt med flere)
• metalliske malmer (jern og nikkel med flere)
• energimineraler (steinkull, thorium, uran)

Byggeråstoffer er mineralske råstoffer som etter bearbeiding nyttes til konstruksjonsformål som veger, jernbanetraseer, plattformer offshore, boliger og annen virksomhet i tilknytting til bygge- og anleggsvirksomheten. Naturstein og fyllstoff til industriprodukter og byggeartikler hører også med under begrepet byggeråstoff. Geologiske materialer som sand og grus, leire og knust fjell (pukk) er naturens egne produkter som vi mennesker gjennom tusener av år har lært å utnytte til vårt eget beste.

Bygningsstein fra naturen (også kalt "naturstein") deles vanligvis opp i blokker, plater og emner av ulike slag. De kan benyttes til blant annet kledning av gulv, vegg og tak, brostein, murestein og gravmonumenter. De deles vanligvis inn etter bruksegenskaper.

Skifer er en gruppe bergarter som kan spaltes til tynne plater langs naturlige sjikt i bergarten. Mange av de norske skifertypene er harde (kvartsrike) og slitesterke, og vi kaller dem kvartsskifer. Andre viktige skifertyper inkluderer fyllitt, glimmerskifer og leirskifer. Sistnevnte har vi kun ubetydelige forekomster av i Norge.

Blokkstein, eller massivstein, er bergarter som må tas ut i store blokker for deretter å sages eller splittes videre opp til plater og emner. Det er hensiktsmessig å dele blokkstein inn i harde steintyper (granitt, gneis, kvartsitt, gabbro, larvikitt og anortositt) og myke steintyper (kalkstein, marmor, kleberstein, serpentinitt og sandstein). Den siste gruppen inneholder stort sett mineraler som er mykere enn stål og/eller har svake bindinger mellom mineralkornene, og følgelig er disse bergartene lettere å bearbeide enn de harde typene.

Industrimineraler er et felles navn for mineraler og bergarter som brukes i industrien, på grunn av sine fysiske eller kjemiske egenskaper. Eksempler på industrimineraler er kalkstein, dolomitt og talk som kan brukes som fyllstoff i maling, plast og papir. Har du noen gang lurt på hvorfor ukeblader på glanset papir brenner så dårlig? De kan inneholde opp til 60% stein! Titanpigment brukes i både maling, papir og matvarer for å få fram spesielle egenskaper. Olivin brukes i stålindustrien. Kvarts og kvartsitt brukes til glassproduksjon og produksjon av glass, solceller og i smelteverksindustri. Nefelinsyenitt og feltspat brukes i porselen osv.

Norge produserer industrimineraler som kalkstein og dolomitt, ilmenitt, olivin, nefelinsyenitt, kvarts og kvartsitt, dolomitt, feltspat, talk og grafitt, og for noen av disse er vi verdensledende. På Svalbard produseres det kull.

Metalliske malmer brukes om mineraler hvor formålet er å lage metaller. Dette kan for eksempel være jern, nikkel, kobber, gull og sølv. Mye av den tradisjonelle gruvedriften i Norge fram til slutten av 1900-tallet, var basert på metaller.

Mer om ulike typer mineralske ressurser kan du finne på www.ngu.no eller i modulen "ressurser i berggrunnen" på www.ig.uit.no.

Hvordan tas mineralressursene ut av bakken?

Avhengig av hva man skal ta ut og hvordan det ligger bruker man ulike metoder. Disse deles vanligvis inn i tre deler:

• Dagbrudd
• Brudd under jord/(underjords)gruver
• Løsmasser

Dagbrudd er et hull i bakken som ikke har overhengende bergarter. For å kunne utvinne råstoffet i nedover i bakken må også hullet utvides i bredden. Moderne eksempler på dette er bedriften Titanias brudd på Tellnes i Rogaland.

Brudd under jord er det man oftest tenker på når man hører ordet "gruve". Det er en type uttak hvor det meste av uttaket skjer inne i fjellet. Man nøyer seg med et lite inngangshull, og så sprenger man ut enten ganger og/eller rom i berget innenfor dette hullet. Inngangen er liten i forhold til arealet som berøres av uttaket under jord. Eksempler på brudd under jord finnes for eksempel både på Kongsberg og Røros. Skissen under viser hvordan en slik gruve kan se ut, dersom vi skjærer et tverrsnitt gjennom fjellet der gruva ligger. På skissen er det røde fjellet de verdifulle delene av berget som skal tas ut.

Løsmasseuttak (grus- og sandtak) kan minne om dagbrudd, bortsett fra at man ikke opererer i fast fjell, men nettopp i løse masser som ligger oppå fjellet. Bildet viser et løsmasseuttak i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Massene som tas ut har opprinnelig blitt slitt løs og ført videre med isbreer og elver fra fjellene bakenfor.

Sikkerhet i forbindelse med gamle gruver og mineraluttak

• Vær alltid varsom når du ferdes i og ved gamle mineraluttak. Kanter er ofte ustabile og steiner kan falle ned fra vegger og eventuelle tak.
• Gå ikke for nær kanten av gamle og åpne gruver. Det er fort gjort å falle utfor om en tråkker på løse masser som ofte ligger langs kantene.
• Det er bedre å anslå arealer og høyde enn å risikere liv og helse for å få nøyaktige mål.
• Gå aldri inn i underjordiske gruver uten sikring (minimum hjelm og kraftig lykt) og folk som kjenner til hvor i gruva det er trygt å gå. Uten riktig belysning er det ikke lett å se hull og ujevnheter i gulvet. En liten lommelykt er sjeldent nok til å lyse opp hele bergrommet.

Bergvesenet (se www.bergvesenet.no) er ansvarlig for sikring av gamle gruver og må få beskjed dersom du finner gruver som ikke er forsvarlig sikret.

Direktoratet for arbeidstilsynet har generelle regler og forskrifter for hvordan arbeid i gruver skal gjennomføres. Selv om de er beregnet på bergverk som er i drift, kan likevel det lønne seg å ta en titt for å få gode tips: www.lovdata.no

Samfunnsmessige sider ved mineralressursutnyttelse

Arealbruk, uttak

Alle skjønner at vi har bruk for søppelplasser, men ikke alle vil ha dem i nærheten av seg selv. Slik er det ofte med mineraluttak også. Samfunnet er avhengig av å kunne ta ut stein noen steder for å fungere, men myndighetene må regulere hvor og hvordan det skal skje, og vurdere fordelene ved uttaket opp mot ulemper for miljøet og naturen. Ved mineraluttak fra fast fjell blir det som regel hull i bakken av varierende størrelse og grad. Før drift kan settes i gang trengs ofte tillatelse fra kommunen og staten. Dette reguleres av kommuneplaner og lover. En viktig lov er plan- og bygningsloven. Denne loven sier noe om hvilke hensyn kommunen og staten må ta når de vurderer om et mineraluttak skal tillates eller ikke, og hvilke begrensninger og betingelser som settes til hvordan uttaket skal skje. I tillegg er det en rekke lover som regulerer forholdet til grunneier, miljøfaktorer og fare for forurensning i området.

De som har vært i nærheten av et grustak eller et steinbrudd, vet at det ofte er mye støv og støy. Myndighetene setter stadig strengere krav til at bedriftene må støve og støye mindre. Ofte hjelper det å skjerme uttaket fra omgivelsene med voller eller lignende. Det er også viktig at verdifull natur ikke ødelegges.

Alle mineraluttak tar slutt en gang, og hullet i bakken der steinen er tatt ut står ofte igjen som et spor i landskapet. Der avslutningen er planlagt skikkelig, kan området brukes på nye måter etter nedleggelsen. Nedlagte grustak kan utplaneres og brukes til jordbruksland eller tomter. Nedlagte dagbrudd kan jevnes ut og brukes til tomter for industri eller boliger. Enkelte steder fylles bruddene med vann slik at de danner kunstige innsjøer. En del nedlagte grustak brukes også til søppeldeponering. I vår tid stiller kommunen vanligvis krav om at sporene etter gammel drift skal fjernes slik at området kan tilbakeføres til andre formål. Tidligere var ikke kommunene like opptatt av det, så det står mange gamle "sår" rundt i landet. Kanskje finnes det noen slike der du bor også?

Samfunnsøkonomi

Stein og mineraler har betydd mer for norsk historie enn mange er klar over. Lokalhistoriske bøker og tidsskrifter er ofte gode kilder som dokumenterer slike forhold.

Skandinavia har et relativt spredt befolkningsmønster sammenlignet med for eksempel sentral-europeiske land. Dette betyr at det kan være vanskelig å skaffe arbeidskraft der potensielle arbeidere bor. Derfor må det ofte hentes arbeidskraft fra andre steder i inn- og utland. For å få dette til, må det bygges opp en infrastruktur dersom dette ikke finnes fra før i rimelig nærhet. Mange steder i Norge er opprinnelig tuftet på gruvedrift. Tilgang på billig energi og/eller mineraler har vært starten for mange lokalsamfunn. Noen eksempler er Longyearbyen på Svalbard, Kirkenes, Røros, Arendal, Bærum og Kongsberg. Nettopp på Kongsberg oppstod Bergakademiet, den første høyere utdanningsinstitusjon i Norge. Det å kunne ta ut stein i gruvene var den tids høyteknologi. Det er det fortsatt. I dag sysselsetter næringen rundt 5.000 personer over hele landet. Spesielt mange steder i distriktene er næringen viktig.

Tilgang på lokale byggeråstoffer som det brukes mye av er viktig for redusere byggekostnader og minimere behov for langtransport og dermed minske klimagassutslippene. For metaller, industrimineraler og naturstein har avstand til brukerne i utgangspunktet mindre å si da disse er mindre avhengig av et lokalt marked. For eksempel fastsettes prisene på metaller på verdensbørsene, og varierer sterkt med det som skjer på de store markedene i Asia. For tiden er det stor økonomisk vekst i Kina og India, og innbyggerne opplever økt levestandard. Dette fører til økt etterspørsel etter mineralressurser.

Prisen for å utvinne en forekomst vil også variere med miljøkrav fra lokale myndigheter, etiske krav og lønnsnivå i det landet ressursen utvinnes i. To ellers like ressurser i Norge og et annet land vil derfor kunne bli vurdert på vidt forskjellige måter med tanke på lønnsomhet og utvinnbarhet. Disse parametrene vil også kunne endre seg over tid slik at en forekomst som var lønnsom for 100 år siden ikke nødvendigvis er lønnsom i dag og omvendt. Teknologisk utvikling og tilgang på teknologi vil også påvirke lønnsomheten på samme måte.

For noen råstoffer er det bortimot monopol globalt sett. Disse omsettes på måter som gjør det vanskelig for nye aktører å komme inn på verdensmarkedet.