Fagstoff for tema Biologisk mangfold
Dette er en samling av fagstoffartikler relevant for
aktiviteter i temaet Biologisk mangfold. Se fagstoffsiden
for artikler i andre tema eller bruk vegviseren til å finne artikler
ved hjelp av emneord. Bestemmelsesnøkkel for meitemark
Bestemmelsesnøkkel for de vanligste meitemarkartene i Norge. Bestemmelsestabell for virvelløse dyr i ferskvann
Bestemmelsesnøkler for evertebrater i ferskvann. Bli kjent med grevlingen
Biologien og levesettet til grevling med en del fotoillustrasjoner. Bli kjent med piggsvinet
Biologien og levesettet til piggsvinet. Brukar vi tang og tare i mat?
Denne artikkelen beskriver noen bruksområder for tang og tare som matkilde. Byens planteliv
Byer og tettsteder har ofte bare rester av naturlig vegetasjon. I bysentrum er mesteparten av trær og busker plantet. Noen planter greier å tilpasse seg byens betingelser og etablerer seg i sprekker i asfalten og ubebygde, åpne områder. Planter med god spredningsevne og evne til å tilpasse seg ferdsel og andre forstyrrelser vil greie seg best. Et annet karakteristisk trekk ved bymessige områder er det store innslaget av innførte arter. Dyr i fjøra
I vitskapleg meining er fjøra det området som ligg innanfor springmåla til flod og fjøre. I biologisk samanheng fell den øvre grensa for fjøra ofte saman med den øvre vekstgrensa for rur på middels eksponerte stader. Elles reknar ein gjerne både sjøsprøytsona, tidvassona og området ned til vadedjupn med til fjøra. Dyr og fugler i byer og tettsteder
Generelt har norske byer og tettsteder et rikt dyreliv. Innenfor grensene til Norges største by kan vi finne 45 av Norges ca. 80 pattedyrarter og vel halvparten av landets 400 fuglearter. Dyreplankton i ferskvatn
Dyreplankton er smådyr som lever i dei frie vassmassane. Desse dyra er eit viktig ledd i næringskjeda i vatn, der dei et planteplankton og sjølve blir etne av smådyr eller fisk. Dyreplankton i saltvatn
Zooplankton er ei svært variert dyregruppe. Ein finn her alt frå små eincella dyr (protozoa) til store maneter. Fjærmygg - mygg som ikke stikker
Fjærmygg (Familie Chironomidae) hører til i insektordenen Tovinger (Diptera). Selv om mange ikke engang har hørt navnet, er fjærmygg en av de mest artrike og utbredte insektfamiliene som finnes. På verdensbasis regner man med at det finnes ca. 12-13 000 arter. Forslag til mat på fôringsbrettet
Ulike fuglearter har ulike preferanser når det gjelder mat. Her er en listing av favorittmaten til en del fugler som er vanlige på fuglebrettet. Fuglearter på foringsbrettet
En oversikt over fuglearter som kan finnes på foringsbrettet om høsten og vinteren. Fugler og fuglekasser
I norsk natur finner vi nærmere førti fuglearter som hekker i hullrom. Hummer
Utbredelse, biologi, fangst, bestandsutvikling og forvaltning av hummer. Innsjøar og dammar
Innsjøar utgjer viktige leveområde for fisk og ferskvassorganismar. Forsuring og overgjødsling er dei alvorlegaste ureiningsproblema for norske innsjøar, medan gjenfylling og drenering utgjer eit stort trugsmål mot livet i dammar og tjern. Innvandring av ferskvannsfisk til Norge
Ferskvannsfisk i norske vassdrag har enten vandret inn fra havet, eller blitt innført av mennesker. Her beskrives innvandringshistorien til noen av de norske fiskeartene. Kjennetegn på norske meitemarkarter
Det er funnet 19 forskjellige arter meitemark i Norge. Noen er svært vanlige og finnes over hele landet, mens andre bare er funnet noen få steder. Kompendium for prøvetaking av fisk
Metoder i forbindelse med prøvetaking og oppgjøring av fisk. Meitemarkens levesett og rolle i naturen
I denne artikkelen finner du litt ymse informasjon om meitemark. Naturens mangfold er jordas rikdom
Naturens mangfold er nesten uten grenser. Fra encellede vesener til hvaler på flere hundre tonn. Her finnes fugler og fisker i alle fasonger. Duftende, fargerike blomster, summende, stikkende insekter og en hærskare av bakterier, sopp og mikroorganismer. Otolitter
Otolitter kan brukes til å aldersbestemme fisk. De kan også brukes til å artsbestemme fisk (for eksempel fra mageinnhold). Planteplankton i ferskvatn
Planteplankton er mikroskopiske eincella algar som svevar fritt i vatnet. Som hos andre planter fangar planteplanktonet det sollyset som trengst til fotosyntesen, ved hjelp av det grøne pigmentet klorofyll a. Planteplankton i sjøen
Planktonalgar (=planteplankton) i sjøen er for det meste mikroskopisk små eincella organismar som svever rundt i vatnet. Dei har fotosyntese og kan med hjelp av energi frå sollyset lage nytt organisk materiale av karbondioksyd, næringssalt og vatn. Planter i fjøra
Nesten alle algar veks i akvatisk miljø. I sjøen er dette den dominerande planteveksten. Det viktigaste skilnaden mellom alger og høgareståande planter er at algane ikkje er oppbygde i rot, stengel og blad. Planter i og ved ferskvatn
Sump- og vassvegetasjonen er ein viktig del av det biologiske mangfaldet i innsjøar og elvar og tener som tilhaldsstad og skjul for smådyr og fiskeyngel. Vassplantene er også mat for fleire vassfuglartar, og fleire fuglar byggjer reir inne i sumpvegetasjonen. Påvekstorganismar i ferskvatn
Påvekstorganismar er festa til eit fast underlag, vanlegvis steinar, planter, trerøter og liknande. Det er lettast å få auge på påvekstorganismane i strandkanten i grunne elver og innsjøar, men dei finnst i dei fleste vannførekomstar (bekker, elver, tjern, innsjøar). Skrukketroll
Biologi, kjennetegn og Meidells bestemmingsnøkkel for nordiske isopodearter. Smådyr i ferskvatn
Botndyr er alle små dyr som lever på sjølve botnen, i vegetasjonen eller nedgravne i botnsubstratet. Dette er ei stor og variert dyregruppe som omfattar mellom anna insektlarvar, krepsdyr, sniglar, skjel, igler og makk. Spor og sportegn
Et lite billedgalleri over sportegn man kan finne i naturen. Spreiing av ferskvassorganismar - eit trugsmål mot mangfaldet
Innføring av nye artar kan endre samansetjinga i eit økosystem radikalt, og det finst fleire uheldige døme på spreiing av ferskvassorganismar. Systematisk artstre
Artstreet med systematisk plassering, artsbeskrivelser og bilder. Utbredelseskart for meitemark
Her finner dere en liste over de 11 mer vanlige artene man kan regne med å støte på i Norge med pekere til kart over utbredelsesområdet deres. Merk at det ikke er så mange områder i Norge hvor utbredelsen er undersøkt så artene vil ha en større utbredelse enn det som framgår av utbredelseskartene. Våtmark og myr - dei mest truga naturtypane våre
Våtmarkene omfattar ei rekkje naturtypar som har høg biologisk produksjon og stort artsmangfald. Våtmarkene hører til dei mest truga naturtypane vi har, og dei har særleg vore utsette for utbygging, utfylling og oppdyrking. Ørekyte
Ørekyte er en introdusert fiskeart i Norge og har mange steder konkurrert ut ørret fra norske vann og innsjøer.
|
