Forskerne venter på at grevlingen skal våkne opp om kvelden. Enkelte grevlinger er ordentlige syvsovere som somler veldig med å stå opp. De vet ikke at de stakkars forskerne i mellomtiden blir spist opp av mygg og knott der de venter.
Slik ser radiopeileutstyret ut som forskeren bruker for å finne de radiomerkete grevlingene. Den H-formete antenne som holdes i hånden tar inn signaler fra radiosenderen, og signalene sendes videre gjennom en ledning til mottakerboksen som henger rundt halsen. Med knapper på mottakeren kan man finne ut hvilken grevling som er i nærheten. Dette er pga. at hver radiosender (som grevlingene har på seg) har egen frekvens. En høttaler på mottakerboksen gjør at forskeren kan høre "bip-bip"-lyder. Når lydene er sterke er grevlingen nær.
Denne grevlingen har funnet fotovesken til forskeren, og lurer på hva det er. Vesken ble besnust fra alle kanter. Til slutt satt grevlingen seg på den og duftmarkerte den med kjertelen under halen.
"Hmmm... hva lukter det av disse skoene tro?" Grevlinger er nysgjerrige dyr. Denne er svært opptatt av forskerens føtter. Etter bildet ble tatt, gned den bakenden sin mot skoen og satte av duftstoffer fra duftkjertelen under halen.
