Disseksjon av torskehode

	1. Torskehodet klart til undersøkelse.
	2. Skjær tynne snitt av pannebeinet fra øynene og bakover.
	3. Her er skinnet, fiskekjøtt og noe av pannebeinet skåret bort (første snitt).
	4. Etter to til tre tynne snitt kan man se hjernen.
	5. Torskehjernen med hinne og væske.
	6. Fiskehjernen består av 5 deler. Her kan vi også se ryggmargen og andre nerver som forgrener seg ut fra hjernen.
	7. En fisk som relativt nylig er død (mindre enn en time) kan vi aktivere nervesystemet ved hjelp av en galvanisk strøm. En stålkniv som dyppes i saltvann gir nok strøm til å få organer på fisken til å bevege seg igjen når vi berører de forskjellige hjernedelene med knivspissen.
	8. Det er enkelt å få fisken til å bevege gjellelokkene, munnen, øynene og finnene, for ikke å snakke om å få halen til å slå. Hvilken hjernedel styrer de forskjellige organene?
	9. På hver side av hjernens bakerste deler, der den går over i ryggmargen ligger otolittene i hvert sitt hulrom. Otolittene er fiskenes øresteiner og fungerer som balanseorgan. De er små kalkholdige tyngdelegemer som befinner seg i det indre øret. Øresteinene har stor betydning for å bestemme alder og vekst hos fisk.
	10. Otolittene kan også gi svært mye spennende informasjon om hvordan miljøforhold, forurensing, temperaturer og havstrømmer og klima utvikler seg over tid. Otolittene kan også fortelle om vandringer av bestander og dødligheten for ulike årsklasser. Derfor er otolitter svært spennende også for havforskerne.
	11. Årringene som viser fiskens alder kan leses av utenpå otolittene, men det er enda lettere hvis otolitten knekkes i to og snittflaten studeres. Denne otolitten viser at vår torsk var 4 år da den gikk i garnet utenfor Karlsvika i Oslofjorden.