miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Bli kjent med piggsvinet

Ikke innlogget.

Logg inn / registrer deg

Bli kjent med piggsvinet

Har du sett et piggsvin noen gang? Da har du sikkert sett at det har pigger på ryggen. Piggsvinet er det eneste pattedyret i Norge med pigger i stedet for myk pels. Piggene er egentlig pelshår som har blitt stive og tykke, og piggsvinet røyter piggene sine akkurat som hunder og katter røyter pelsen sin. Men i stedet for å røyte alle piggene samtidig to ganger i året som hunden og katten gjør, så røyter piggsvinet en pigg om gangen hele året, slik at det aldri går rundt uten pigger i perioder.

Pigger som forsvar

Det finnes både planter, sopp og småkryp som også har pigger. Tenk på roser og bjørnebær som har masse pigger på stenglene sine. Piggsopp har pigger under hatten sin, og piggsvinrøyksopp er en røyksopp med masse pigger utenpå, akkurat som et piggsvin. Det finnes også mange piggete larver. Dessuten har kråkebollene, eller sjøpiggsvinene som de også kalles, mange pigger. Både piggsvinet og alle disse andre plantene, soppene og dyrene med pigger bruker piggene sine til å forsvare seg mot å bli spist opp av fiender. Dette har nok vært et lurt trekk, for piggsvinet er det eldste pattedyret som finnes hos oss i dag. Det har overlevd både mammuter, sabeltanntigre og ullhårnesehorn!

           

Om natten må vi kjøre forsiktig

Selv om piggene beskytter piggsvinet mot de fleste fiender, så hjelper de ikke når det kommer en bil. Det er fryktelig trist å se flate piggsvin på veiene. Derfor må du si til de voksne som kjører bil, at de må kjøre saktere om kvelden og natten enn om dagen, fordi om natten er piggsvinene ute på matleting. Siden vi mennesker har bygget så mange veier i områdene der piggsvin bodde først, så må piggsvinene krysse alle disse veiene når de leter etter mat. I Stavanger er det satt opp fareskilt på steder der piggsvin ofte krysser veien. Kanskje du også vil sette opp et skilt langs en vei der du vet at det stadig blir overkjørt piggsvin?

Hva spiser piggsvinet?

Har du tenkt over hvorfor piggsvinet er ute om natten for å finne mat når du og jeg ligger og sover? Det er fordi at meitemarkene, sneglene og billene som piggsvinet er aller mest glad i, er aktive om natten. Selv om piggsvin ser bedre i mørket enn det vi gjør, så behøver det ikke synet for å finne mat, fordi det har veldig god hørsel og luktesans. Piggsvin kan høre en bille kravle i gresset på flere meters avstand, og lukte seg fram til en død fuglunge eller en skål med kattemat som er langt unna. Piggsvin spiser nesten alt mulig og er veldig glad i melk, men da får de vondt i magen etterpå. Derfor må du aldri gi melk til piggsvin, bare vann. Piggsvinet sier heller ikke nei takk til litt middagsrester eller hundemat og kattemat!

Om vinteren sover piggsvinet
Om vinteren finner ikke piggsvin lenger noen mark, snegler eller biller når det er snø og kulde. Fuglene flyr sørover til varmere områder da, men det kan jo ikke piggsvin for de har jo ikke vinger! Da legger de seg heller til å sove. Vi sier at piggsvin ligger i dvale. Da tærer de på alt fettet som de la på seg om høsten. Når de våkner om våren, er de tynne og sultne og trenger mat. Men det er en ting til som piggsvinene er opptatt med nå: de vil parre seg!

Parring og ungemas

Kanskje har du sett en slik parringslek? Da løper hannpiggsvinet i ring rundt hunnpiggsvinet, mens hun snøfter høyt. Dette kan pågå i flere timer før de parrer seg. Etter paringa ser ikke hunnen mer til hannen. Hun går gravid i en drøy måned (omtrent 33 dager) før hun blir alenemor for 1 til 10 unger, vanligvis bare 4 eller 5 unger. Mora lager et solid bol av sammenfiltret gress og løv der ungene blir født. I den tida som ungene drikker melk av mora, blir mora veldig sulten og mager, og må også ut om dagen for å lete etter mat. Etter fire uker i bolet er ungene store nok til å våge seg på små turer utenfor. Da blir de med mor og søsknene ut for å lære å fange mark og insekter. Etter et par uker til trenger de ikke lenger drikke morsmelk, og de er så selvhjulpne at de forlater familien og legger ut på vandring. Da veier de rundt 200 gram, og ser ut som voksne piggsvin i miniatyr. Hvis du finner slike små piggsvinunger ute alene, så er dette helt naturlig og du må la dem være i fred. Selv om de ser veldig små og nusselige ut, så klarer de seg fint selv.

Gjør hagen din piggsvinvennlig

Resten av sommeren og høsten vil piggsvinungene spise mest mulig for å bli store og fete før vinteren kommer. Hvis de ikke blir fete nok, kan det hende at de ikke vil overleve vinteren. Dessuten er det viktig at de finner nok bolmaterialer til å bygge seg et tykt vinterbol der de kan ligge i dvale fram til våren. Mange hageeiere er altfor flinke til å rydde i hagene sine. Hvis man tar bort alt av gress, løv og kvister, så vil ikke piggsvinene finne noe å lage vinterbolet sitt av. Da vil de forsvinne til en annen hage som er litt mer uryddig for oss, men mye bedre for piggsvin! Hvis du bor i et hus med hage, synes jeg du skulle la løv og gress bli liggende i en haug i et stille hjørne av hagen, slik at piggsvinet har en plass å overvintre. Du kan gjerne legge et tak over av noen plankebiter eller annet, slik at det ikke regner ned i løvhaugen. Piggsvinet liker ikke at det er vått i bolet.

Andre farer

Det er også andre farer som lurer i en hage eller på en gård på landet. Piggsvin kan falle ned i alle slags hull; som lysgraver foran kjellervinduer, gjødselskjellere, siloer og ferister. Her kan du enten legge noe over som hindrer piggsvin i å dette nedi, eller du kan sette ned en skrå planke eller litt hønsenetting så piggsvin kan klatre opp igjen. Piggsvin kan også falle ned i dammer, fuglebad og svømmebasseng. Selv om de er flinke til å svømme, så drukner de hvis de ikke kommer seg opp. Pass på at ikke alle kantene er like bratte og glatte, og legg nedi noe som piggsvin kan klatre opp på. En annen vanlig dødsårsak for piggsvin er at de setter seg fast i bærnett over ripsbusker og jordbæråkre. De kan filtre seg så fast at de ikke kommer løs, og sulter sakte ihjel. Hvis du vet om noen som har slike nett over bærbuskene, bør du be dem om å løfte nettet opp 10-20 cm over bakken slik at piggsvin ikke setter seg fast. Jordbærnett ligger jo helt ned på bakken, så der er det best å feste nettet så stramt at det ikke går an for piggsvin å filtre seg inn i det. Sprøyting og bruk av gift i hagen og åkeren kan vi droppe når det er piggsvin i nærheten - for piggsvinet er en kjempeflink skadedyrbekjemper. Det kan spise 100 biller eller 50 snegler på en natt!

Ny bok om piggsvin

Jeg har skrevet en bok som heter «Barnas bok om piggsvin». Der vil du kunne finne svar på alt du lurer på om piggsvin.


Faktaark om piggsvin

Latinsk navn: Erinaceus europaeus

Orden: Insektetere (med piggsvin, spissmus, muldvarp, og noen andre i tropiske strøk)

Familie: Piggsvinfamilien (Erinaceidae), 20 arter

Global utbredelse av Vest-Europeisk piggsvin: Vest-Europa: Storbrittannia, Irland, Skandinavia (hovedsakelig sør for polarsirkelen) nord for Den botniske bukt, sørøstover gjennom Baltikum til Uralfjellene. Sør til og med Spania, Portugal og Italia. Østover til ca 15§Ø (f. eks i Tsjekkia og Østerrike) der det østeuropeiske piggsvinet (Erinaceus concolor) overtar utbredelsen østover. Introdusert til New Zealand i 1870, samt til mange øyer i Europa.

Norsk utbredelse: Langs hele kysten og et godt stykke inn i innlandet, fra Østfold til Hamarøy i Nordland. Finnes i alle fylker unntatt Troms og Finnmark. Artens naturlige utbredelsesområde er trolig langs kysten fra Østfold til Rogaland, samt opp i de sydlige dalfører der landskap og klima er velegnet. Det øvrige utbredelsesområdet skyldes utsettinger fra mennesker.

Levested (habitat/biotop): Opprinnelig en løvskogsart. Etter at mye av løvskogene er omgjort til kulturlandskap med jordbruk, tettsteder og byer, finnes nå piggsvin først og fremst her. Trives best i busker, kratt, enger, grøftekanter, villniss og uryddige hager der det finner både mye mat og gode skjulesteder og bolmaterialer.

Størrelse: Voksne piggsvin: Lengde 25-40 cm, vekt 700-1600 gram. (Maks. kroppstørrelse 3 år dvs. 4. levesommer).

Kjønnsmodning: I Norge er hunn-piggsvin antakelig ikke kjønnsmodne før i sin 3. levesommer, dvs. når de er 2 år (mulig hanner noe før). Sørover i Europa er de kjønnsmodne i sin 2. levesommer (11 måneder).

Parringstid: April-mai-tidlig juni, så fort snøen har smeltet og de er ute i aktivitet etter vinterdvalen. Parring kan også forekomme senere utover sommeren så lenge kjønnshormonene produseres.

Drektighet: 30-49 dager med gjennomsnitt på 35 dager.

Fødsel: Oftest i slutten av juni, men unger kan fødes både tidligere og senere på sommeren.

Ungene kommer fram fra ynglebolet når de er 3-4 uker gamle, og forlater bolet for godt når de er 5-6 uker gamle.

Kullstørrelse: 1-10, gjennomsnittlig 5.

Levealder: Opptil 10 år i fangenskap, sjeldent mer enn 5 år i naturen. Stor dødelighet første leveåret.

Bol: Runde bol av tørt løv og gress, 30-60 cm i diameter, under busker, trerøtter, hull i bakken, på enger og jorder med høyt gress, i steingjerder, kompost- og løvhauger, krypkjellere, under uthus, utedoer, dokkestuer, trapper og terrasser.

Næring: Hovedsakelig makro-invertebrater som store insekter, larver, snegler, meitemark, fuglunger, museunger, ormer, frosker, åtsler, nedfallsfrukt, bær og sopp.

Ekskrementer: 0,7-1 cm tykke og 3-4 cm lange sorte pølser fulle av insektrester.

Aktivitetsområde:
Hannpiggsvin har mer enn dobbelt så store aktivitetsområder som hunnpiggsvin om våren i parringstida (4 km2 i Trondheim), fordi de beveger seg over store avstander for å lete opp hunner å parre seg med. Et hannpiggsvin går uten problemer 3-5 kilometer per natt med en hastighet på opptil 120 m min (-1).

Fredning: Piggsvinet er totalfredet, dvs. det er ikke jakttid på arten. Drap av piggsvin vil kunne straffes med bøter/fengsel iflg. viltloven.

 

Anbefalt litteratur om piggsvin

På norsk

Fakta:

  • Pat Morris. 1983. Piggsvinboka. Norsk utgave 1987. Aschehoug. 124 sider. ISBN 82-03-15451-4.

  • Beate Strøm Johansen. 1998. Urtidsdyr med pigger. Natur 98/99. Red. Karl H. Brox. Tapir forlag, side 103-125. ISBN 82-519-1321-7, eller 08069794, eller Bokklubben Villmarksliv ISBN 82-7643-136-4.

  • Beate Strøm Johansen. 1997. Piggsvin - en årssyklus. Naturen nr. 6, side 302 305. ISSN 0028-0887.

  • Beate Strøm Johansen. 1997. Piggsvin i folketroen. Fauna vol. 50, nr. 1, side 29-35. ISSN 0014-8881.

  • Beate Strøm Johansen. 1995. Atlas over piggsvin i Norge 1980-1995. Fauna vol. 48, nr. 4, side 204-207. ISSN 0014-8881.

  • Beate Strøm Johansen 2002. Barnas bok om piggsvin

  • Jon M. Arnemo. 1997. Flytting av piggsvin er biologisk "nonsens". Fauna vol. 50, nr. 4, side 178-179. ISSN 0014-8881.

  • Bjørn Juell. 1990. Piggsvinet. Norges Dyr. Pattedyrene 3. J. W. Cappelens forlag, side 8-20. ISBN 82-02-12383-6.

  • Andrew Wroot. 1986. Piggsvin. Verdens Dyr 6. J. W. Cappelens forlag, side 22-29. ISBN 82-02-09102-0.

  • Ragnar Frislid og Birger Jensen. 1993. Norsk Pattedyr-håndbok. Aschehougs forlag. 322 sider

  • Preben Bang og Preben Dahlstrøm. 1980. Dyrespor. Spor og sportegn etter pattedyr og fugler. NKS-forlaget. 240 sider.

  • Viggo Ree. 1995. Dyrenes barn. Chr. Schibsteds Forlag. 71 sider. ISBN 82-516-1567-4 eller i Barnas egen bokklubb ISBN 82-02-15542-8.

Eventyr:

  • Kjell Aukrust. 1993. Ludvig. J.W.Cappelens forlag.

  • Den lille Æsop. 59 av de gamle dyrefabler. Fortalt av R. Broby-Johansen. På norsk ved Nils Lie. Bilder av Mogens Zieler. Gyldendal Norsk Forlag 1962.

  • Æsops fabler, 111 moralske fortellinger. Til norsk ved Mentz Schulerud. Illustrert av Frank Baber. Schibsted 1975, 2. utgave 1989.

  • Lewis Carroll. 1889. Alice i eventyrland. Oversatt av Zinken Hopp. Aschehougs forlag 1979. Illustrasjoner av Sir John Tenniel.

  • Beatrix Potter. 1905. Eventyret om Fru Tinkel-Vinkel. Oversatt av Kari Engen. Carlsen forlag 1993.

På engelsk

  • Nigel Reeve. 1994. Hedgehogs. Poyser Natural History. T & A D Poyser Ltd. 313 sider. ISBN 0 85661 081 X.
    Verdens beste faktabok om piggsvin, dekker alle piggsvinarter. Vitenskapelig. De som virkelig er interessert i å lære mer om piggsvinets biologi må lese denne boka. Et eget kapittel til bruk for veterinærer.
  • Pat Morris. 1994. The Hedgehog. The Mammal Society. 24 sider. ISBN 0-906282-46-2.
    Et flott, informativt lite hefte med fakta om piggsvinet, skrevet av en kjent piggsvin-forsker. Flotte fargefotografier.
  • Dilys Breese. 1997. Everything you want to know about hedgehogs. Midsummer Books Ltd. 44 sider. ISBN 1 900732 00 9.
    En flott, pedagogisk bok i stort format, spekket med fakta og fargefotografier.
  • Les Stocker. 1987. The Complete Hedgehog. Chatto & Windus/London. 176 sider. ISBN 0-7011-3272-8.
    En bok om grunnleggingen av viltsykehuset St. Tiggywinckles med en spesiell avdeling for kurering av syke piggsvin. Mye informasjon om piggsvin-sykdommer og hva man skal gjøre med dem.
  • Lenni Sykes & Jane Durrant. 1995. The Natural Hedgehog. Gaia Books Ltd. 108 sider. ISBN 1-85675-073-6.
    En bok om hvordan kurere syke piggsvin med homeopati, hvordan holde syke piggsvin i fangenskap, samt generelle fakta om piggsvin.

 

Piggsvinforeninger

"British Hedgehog Preservation Society"
 som på norsk betyr noe som: "Foreningen for piggsvinets bevarelse" har laget en innholdsrik "Education Pack" beregnet på barn og familier som har piggsvin boende i nærmiljøet og som vil vite mer om hva man kan gjøre for piggsvinet. Mange, små lettleste brosjyrer, hefter og plakater, samt en katalog over alle slags piggsvin-ting til salgs.
Adresse:
British Hedgehog Preservation Society (BHPS),
Knowbury House,
Knowbury, Ludlow,
Shropshire SY8 3LQ, ENGLAND (U.K.)
http://www.britishhedgehogs.org.uk/

"The Mammal Society"
som på norsk betyr "Pattedyr-foreningen" er en stor forening i Storbritannia som arrangerer foredrag, turer for å oppleve dyr, møter og faglige prosjekter for å bevare truete arter i naturen. De gir ut en hel rekke fakta-ark, småbøker, praktiske guider og et faglig tidsskrift om pattedyrforskning. Ved å kontakte dem kan du få tilsendt katalog over hva de har til salgs og hva de sender ut gratis.
Adresse:
The Mammal Society,
15 Cloisters Business Centre,
8 Battersea Park Road,
London SW8 4BG, ENGLAND (U.K.)
Telefon: 0171 498 4358, Fax: 0171 498 4459
http://www.abdn.ac.uk/mammal/hedgehog

"European Hedgehog Research Group"
er den internasjonale piggsvinforsker-foreninga. Vi i denne gruppa har flere felles forskningsprosjekter sammen. Vi har laget vår egen hjemmeside på internett. Her kan du lese mer om piggsvin og finne linker videre til andre piggsvinsider på internettet:
http://www.ngo.grida.no/ngo/hedgehog/

"Pindsvinevennerne i Danmark"
 er en dyrevernsforening som tar seg av og kurerer syke og skadde piggsvin. De har laget et nettverk av fosterhjem for syke piggsvin over hele Danmark, og har tett kontakt med veterinærer. De har etterhvert opparbeidet seg mye kunnskap om hvordan syke og skadde piggsvin skal behandles, og det er mest nærliggende for nordmenn å henvende seg der hvis man har spørsmål om syke piggsvin. De utgir sitt eget blad som utkommer 4 ganger i året. Her kan man bli medlem og få tilsendt bladet for kr. 80,- i året. Man kan få råd om piggsvin hos foreningens leder Kirsten Fournais hele døgnet:
Adresse:
Kirsten Fournais
Skansevej 13
2791 Dragør
Danmark
Telefon: ++32539009, fax: ++32 53 62 00
Email: hedgehog@pindsvin.dk
Email: oosterhout@vejen.net.dk
http://www.pindsvin.dk/

"Pinnsvinenes Velforening" (PV)
ble stiftet i august 1994 av noen høgskolestudenter i Stavanger, og er Norges eneste landsomfattende interesseorganisasjon for pinnsvinfans. Medlemsskap koster kr. 40,- per år og da får man tilsendt bladet deres.
Adresse:
Pinnsvinenes Velforening
Jernalderveien 53a
4041 Hafrsfjord

 

Lenker til hjemmesider om piggsvin

Pro Igel - tysk nettsted
http://www.Pro-Igel.de/

Pro Igel - sveitsisk nettsted
http://www.pro-igel.ch/

 

Av piggsvinforsker Beate Strøm Johansen