Prosjekt og gruppearbeid

På denne siden kan du finne bilder og tekst til seks tema som kan gi stoff og ideer til prosjekt og gruppearbeid for elever.

	1. Hattsoppenes livssyklus, fra sporer til hattsopp Tegningen viser hvordan soppen starter livet fra to sporer til det utvikles en hattsopp som selv produserer sporer. Disse blir i sin tur opphav til nye sopper. Helt til venstre starter det med to sporer som faller ned på bakken, disse deler seg og danner sopptråder. Når to tråder fra hver sin sopp møtes, vil de cellene som møtes vokse sammen slik at det blir to kjerner i hver celle. Denne tokjernecellen vokser videre og danner til slutt en hattsopp. På undersiden av hatten sitter skivene, der det finnes celler som lager sporer. Når sporene er modne faller de av soppen og føres bort for i sin tur å gå gjennom den samme syklusen på ny.
	2. Hekseringer, soppens voksemåte Enkelte sopper vokser slik at de danner en tydelig ring. Da starter veksten fra et punkt, og når soppen har vokst et stykke utover dør de sopptrådene som startet veksten i midten. Med tiden vil soppen vokse i en ring som på sikt kan få et tverrsnitt på flere kilometer. Disse ringene ble fra gammelt av kalt hekseringer etter fjellnymfene. De var en slags prestinner som i ekstase danset ringdanser til menneskeofringer og fruktbarhetskulter. Folk var generelt redd hekseringer, noe ordtaket "han som skader en heksering, vil finne tidlig død" indikerer. Heksedansene ble forbudt, men levde allikevel videre i forskjellige sammenhenger.
	3. Symbiose med planter En annen viktig soppgruppe lever som symbionter med trær, busker og lyng. Da samarbeider soppen og treets røtter om opptak av næring, mineral og vannopptak. Sopptrådene vokser inn i de tynne rothårene der trærne gir soppen mat i form av sukker fra fotosyntesen. Soppen gjengjelder dette med hjelp til vann og minaralopptak hos planten. Dette partnerforholdet som begge parter nyter godt av kalles symbiose.
	4. Soppens historie Det eldste europeiske bildet av sopp er gravert inn i et etruskisk bronsespeil fra det 5. - 3. århunde før Kristis (bildet til venstre av de to). Lynguden er surret til et hjul som ruller over himmelen. Hjulet er solsymboldet. Ved føttene hans sees en kjuke (en tresopp) der det er satt inn ildmakerverktøy til å bringe fram gnister. Kjukene virker å ha vært et godt hjelpemiddel for å lage ild. Strektegningen til venstre er en "rasende guddom fra Osebergskipet". Navnet på den norrøne guden Odin betyr "den rasende" og kom i følge Snorre fra Asia sammen med Æsene. Fra tiden da slike guddommer ble dyrket kjenner vi berskerene og bruken av den røde fluesoppen. Berserkene var nordiske sjamaner, blotemenn eller Odinprester.
	5. Marekorset Marekorset var et tegn som folk brukte til å henge opp på dører og vinduer for å skremme marene fra å komme inn. Det femtakkete marekorset kalles et pentagram, og viser mare-, drude- eller svanejomfrufoten som var et eldgammelt trylletegn og et hellig symbol for pythagoreere, druider og andre.
	6. Marer og hekser Marene var en slags hekser som kunne ri menneskene med fryktelige drømmer. Slike drømmer kalles derfor mareritt. Menneskene kunne våkne opp helt utslått og dyvåte av svette. Hekser og marer var i folketroen opphavet til de såkalte heksekostene på bjørketrær. Slike klumper på trærnes greiner er dannet av soppangrep og ligner skjærereder. Folk hang slike koster opp på hus og i staller for å unngå mareritt.

Tilbake