Fagstoff for tema Vannressurser

Dette er en samling av fagstoffartikler relevant for aktiviteter i temaet Vannressurser. Se fagstoffsiden for artikler i andre tema eller bruk vegviseren til å finne artikler ved hjelp av emneord.

Berggrunn og plantevekst
Berggrunnen er viktig ved å forsyne plantene med næringsstoffer. Det meste av de løse jordlagene (alle mineraljordartene) er oppstått ved oppsmuldring av berggrunnen, og i jorda er det et stort lager av næringsstoffer som både ville og dyrka planter drar nytte av.

Elvar og bekker - livsnervane i naturen
Vassdraga gir liv til landskapet og er livsmiljø for mange levande organismar, både insekt, fugl, fisk og pattedyr. 341 norske vassdrag er verna mot kraftutbygging, men står likevel i fare for å miste noko av verneverdien sin på grunn av andre inngrep og påverknader.

Hvordan virker et pH-meter?
Surheten, eller konsentrasjonen av H+-ioner (egentlig H3O+) i vann, er en økologisk faktor som både har betydning for mange biologiske prosesser og som i stor grad påvirkes av dem. Surheten måler vi som pH, som er den negative logaritmen til hydrogenion konsentrasjonen (pH= -log10[H3O+]). I denne artikkelen beskrives det nærmere hvordan et pH-meter virker.

Inngrep og utslipp påvirker vassdragene
Store deler av norsk vassdragsnatur er i dag påvirket av ulike inngrep som skyldes arealbruken langs vassdraget og den mangfoldige bruken av vassdragsressursene. I løpet av dette århundret har særlig vannkraftutbygging, moderne landbruksdrift og omfattende veibygging endret naturtilstanden i norske vassdrag.

Innsjøar og dammar
Innsjøar utgjer viktige leveområde for fisk og ferskvassorganismar. Forsuring og overgjødsling er dei alvorlegaste ureiningsproblema for norske innsjøar, medan gjenfylling og drenering utgjer eit stort trugsmål mot livet i dammar og tjern.

Kalsium bufrer ferskvann
Kalking brukes som tiltak for å redusere effekten av sur dedbør i elver og innsjøer. Denne artikkelen beskriver noen av de kjemiske prosessene involverte i denne pH-nøytraliseringen.

Mennesket forstyrrer nitrogenkretsløpet
Menneskelig aktivitet gir alvorlige forurensningsproblemer som klimaendringer, overgjødsling, forsuring og ozon ved bakken. En bærekraftig bruk av nitrogenkretsløpet krever reduksjoner av NOx -utslippene og resirkulering av nitrogen som næringsstoff.

Planteplankton i ferskvatn
Planteplankton er mikroskopiske eincella algar som svevar fritt i vatnet. Som hos andre planter fangar planteplanktonet det sollyset som trengst til fotosyntesen, ved hjelp av det grøne pigmentet klorofyll a.

Planteplankton i sjøen
Planktonalgar (=planteplankton) i sjøen er for det meste mikroskopisk små eincella organismar som svever rundt i vatnet. Dei har fotosyntese og kan med hjelp av energi frå sollyset lage nytt organisk materiale av karbondioksyd, næringssalt og vatn.

Planter i og ved ferskvatn
Sump- og vassvegetasjonen er ein viktig del av det biologiske mangfaldet i innsjøar og elvar og tener som tilhaldsstad og skjul for smådyr og fiskeyngel. Vassplantene er også mat for fleire vassfuglartar, og fleire fuglar byggjer reir inne i sumpvegetasjonen.

Påvekstorganismar i ferskvatn
Påvekstorganismar er festa til eit fast underlag, vanlegvis steinar, planter, trerøter og liknande. Det er lettast å få auge på påvekstorganismane i strandkanten i grunne elver og innsjøar, men dei finnst i dei fleste vannførekomstar (bekker, elver, tjern, innsjøar).

Skolen kan bidra i den kommunale planprosessen
Plan- og bygningsloven gir barn og unge rett til å delta når planer skal legges. Skolen kan gjennom sin miljøundervisning legge til rette for medvirkning slik at elevenes synspunkter på utformingen av eget nærmiljø kommer fram i planleggingen.

Slik virker oskymeteret
For måling av oksygen i vann er det populært å bruke et oksymeter. Ved å senke oksygen-føleren nedover i vannet kan man raskt få fine profiler av oksygeninnholdet på ulike dyp.

Smådyr i ferskvatn
Botndyr er alle små dyr som lever på sjølve botnen, i vegetasjonen eller nedgravne i botnsubstratet. Dette er ei stor og variert dyregruppe som omfattar mellom anna insektlarvar, krepsdyr, sniglar, skjel, igler og makk.

Vannets kretsløp
Vann er en forutsetning for alt liv, og vannets kretsløp i naturen utgjør er en av jordklodens viktigste egenskaper. Kortsiktig bruk av vannressurser er en fellesnevner for flere av verdens store miljøproblemer. Selv om vi i Norge har mer rikelig vann enn de fleste, blir også vi nødt til å ta disse problemene alvorlig.

Vannlandet Norge - breer, snø og is
På fastlands-Norge er det registrert 1624 breer som til sammen dekker et areal på 2595 km2. Vel 60 prosent av brearealet ligger i Sør-Norge. Alle de største breene i Norge er platåbreer med brearmer i forskjellige retninger.

Våtmark og myr - dei mest truga naturtypane våre
Våtmarkene omfattar ei rekkje naturtypar som har høg biologisk produksjon og stort artsmangfald. Våtmarkene hører til dei mest truga naturtypane vi har, og dei har særleg vore utsette for utbygging, utfylling og oppdyrking.