Dataskjema til VANDA

Returneres i utfylt stand så langt man klarer til:

VANDA
Zoologisk institutt, Økologisk avdeling, Universitetet i Bergen
Allégaten 41, 5007 Bergen

VEILEDNING FOR UTFYLLING AV SKJEMA

Veiledning til de ulike punktene blir gitt på motstående side av arket der opplysningene skal fylles inn.

[NB tidligere sendt informasjon behøver ikke fylles ut, bare endrete eller nye opplysninger]

PASS PÅ AT ALLE PRØVEFLASKER MED INNHOLD HAR FULLSTENDIG UTFYLLT ETIKETT.

INNSJØEN:

Geografiske data:

UTM-referanse: Instruksjon om avlesing av UTM er trykket på kartbladet i serien 1:50.000. Husk fullstendig referanse, f.eks. 33WVR482613

Morfologiske data:

Et kart med innsjøens form og dybder lages og vedlegges. Er dybdene håndloddet påføres observasjonene på kartet. Er dybdene basert på ekkolodd tegnes kursene som er kjørt eller rodd. Dybdekoter påføres etter beste skjønn. Er kartet laget allerede så skriv det på.

• Maksimum bredde måles vinkelrett på største lengde.
• Volum = areal * gjennomsnittlig dyp
• Total strandlengde må være lik summen av de enkelte typer av strand.

Et kart der fordelingen av vann-vegetasjon og strandtyper er tegnet inn er et godt hjelpemiddel.

INNSJØEN:

Geografiske data:

Morfologiske data:

Vannkvalitet:

Vannprøveflasken skylles noen ganger med innsjøvann, fylles helt opp og oppbevares i kjøleskap før den sendes inn. Vannprøver til egne pH- og konduktivitetsmålinger tas på en annen, ren flaske. pH-målinger bør gjøres så raskt som mulig fordi pH forandrer seg fort på flasken pga. biologisk aktivitet hos bakterier etc. Temperatur måles i overflaten, evt. på flere dyp dersom man har utstyr til det. Blir det gjort mange målinger, lages en oversikt på eget ark. En enkel Secchi-skive for måling av siktedyp lages av en hvitmalt metallplate, 20 cm i diameter, eller av et hvitt plastlokk med en stein som lodd. Skiven senkes til den ikke lenger er synlig, og heves så til man får øye på den igjen. Denne dybden noteres som siktedyp. Vannfarge beskrives med Secchi-skiven hengende på ca 1/2 siktedyp. Vi har satt opp Strøms skala for vannfarge. Kryss av den fargen som er mest dekkende for deres vann.

Sediment:

Lett sediment med stort innhold av organisk materiale kalles DY (Finnes i myrvannssjøer, er ofte lyst og brunt.) Mineralisert sediment kalles GYTJA (Er mørkt og mest svart). Prøv å ta sedimentprøven fra litt større dyp, helst >5m. Anker, grabb eller vannhentere kan brukes til dette. Kjenn også etter om det lukter H2S av bunnvann eller sediment

Det organiske innholdet i sedimentet kan bestemmes ved glødetap, dvs. vektreduksjon av prøven etter gløding ved ca 550?C for å fjerne karbon. Glødetap beregnes ut fra tørrvekt, dvs etter tørking ved 105 ?C. Dersom dere ønsker å få bestemt dette, tørker dere en prøve av sedimentet og legger i en konvolutt eller liten plastpose i Vandaesken. Det er viktig at prøven er helt tørr før den sendes.

Vannplanter (makrofytter):

For å regne ut prosent dekning av de ulike vannplantene i vegetasjonsbeltet, setter man vegetasjonsbeltets areal = 100%, og holder altså andre typer strand utenfor. Man gjør så et overslag over hvor stor del av dette hver av de dominerende artene utgjør. I myrsjøer der torvmose ligger i store matter utover vannet, har det vært vanskelig å avgjøre størrelsen på vegetasjonsbeltet. I disse tilfellene regner man med myra inn til fast grunn eller skog.

Vannkvalitet:

Vannfarge: (kryss av én):

Sediment: (kryss av én)

Vannplanter (makrofytter):

Påvekstalger i utløpet:

Dette er alger som vokser på fast substrat (stein eller fjell) i rennende vann. Prøven tas et lite stykke (opp til 20 meter) nedenfor utløpet på et egnet sted. Hvis dere ikke finner substrat som passer, så glem prøven.

Velg et sted der vannet renner friskt, og skrap løs alger med en kniv el.l. Prøven fikseres med Lugols jod-løsning. Brukes forsiktig, jod er giftig! Flekker kan fjernes med tiosulfat. Oppbevar prøveflasken mørkt, da lys bryter ned fikserings-midlet. Dersom fargen er bleknet etter ett eller to døgn, tilsettes mer Lugol til fargen er kraftig gul igjen.

Påvekstalgene kan ofte bare registreres ved at steinene i bekken er glatte. Dersom det er synlig algevekst på steinene, krysses det av for tydelig belegg. Trådformete alger vokser ut fra steinene og "vaier i vannstrømmen".

Planteplankton:

Best er en blandprøve tatt av vann fra flere dyp. Dersom en vannhenter er tilgjengelig, tas en prøve fra hver meter nedover til sprangskiktet. Prøvene tømmes i en ren bøtte. Etterpå blandes innholdet i bøtten godt, og prøveflasken fylles fra bøtten. Konserveres med Lugol's jod-løsning. Hvis dere ikke har vannhenter, så fylles prøveflasken direkte i overflaten av vannet. Husk å krysse av i skjemaet for hvordan prøven er tatt.

Dyreplankton:

Hoven skal trekkes vertikalt, helst gjennom hele vannmassen på det dypeste punktet. Om fangsten er liten, så ta flere trekk, og slå fangstene sammen. Noter antall trekk, hovens diameter, og hvor dypt den er senket (dette er lengden av trekket). I enkelte grunne innsjøer fanger vertikale trekk svært lite. Da kan man ta horisontale trekk i tillegg. Dette må i så fall komme klart fram på prøver og dataskjema.

Driv:

Hoven som skal fange driv må henge ute lengst mulig, gjerne over natten dersom man har anledning til det. Den spennes over utløpsosen med litt av ringen over vannet, slik at den fanger opp organismer og skall som kommer drivende i overflaten.

Arter med spredt forekomst, enkeltplanter:

Påvekstalger i utløpet:

Sett kryss ved én av nedstående.
(Gi gjerne en kommentar i tillegg):

Planteplankton:

Dyreplankton:

Driv:

Bunndyr:

Plukk så mange individer dere rekker, tidligere innsendinger har omfattet for få dyr. For å få med de minste dyrene, kan man godt fange med andre håver (f. eks. dyreplankton- eller driv-hov) i tillegg til bunndyr-håvene.

Ved å tømme fangsten (ikke for mye om gangen) i en hvit plastbakke med litt vann i, ser man de små dyrene bedre. Det er ofte lettere å plukke disse med et glassrør påmontert pipettesmokk enn med pinsett. Tilbringer man litt tid ved plastbakken, er det utrolig hvor mange dyr man kan finne blant det som ved første øyekast ser ut til å bare være rusk.

Bunndyr:

Fisk:

Garnfiske gir best resultat. Fang med den redskap dere får tak i (garn, felle, ruse, stang). På et eget ark rapporteres fangsten. Oppgi fiskeslag, lengde, vekt og kjønn (hvis dere klarer å bestemme det). Egne skjema for prøvefiske brukes ofte. Det er også viktig å oppgi maskestørrelsene på garnene dere bruker. Dette gjøres enten i omfar eller i mm (korteste avstand fra knute til knute).

Andre virveldyr:

Vær spesielt oppmerksom på amfibier, særlig salamandre. Disse er fredet, så ikke putt dem på glass! Men rapporter observasjonene. Forvaltningsmyndighetene er svært interessert i å dokumentere forekomst av amfibier.

Fisk:

Andre virveldyr:

Arter av amfibier, krypdyr, fugl eller pattedyr observert ved innsjøen:

NEDSLAGSFELTET:

Geografiske data:

Kopi av topografisk kart med nedslagsfeltet inntegnet sendes inn sammen med dette data-skjemaet.

Geologiske data:

Kjennes det til en nærmere beskrivelse av geologien?
I tilfelle hvilken (referanse)?

Nedslagsfeltet består av:

Legg ved en kartskisse der de ulike arealene er inntegnet. Med jordbruksareal menes fulldyrket/ overflatedyrket mark og gjødslet beite.

Menneskelig påvirkning:

Beskriv hva påvirkningen består i, bruk gjerne eget ark. Tegn også inn påvirkede områder på kartet over nedslagsfeltet.

Dersom det er mye jordbruk i nedslagsfeltet, kan man gå nærmere inn på driftsformene, evt problemer med avrenning og lagerkapasitet for husdyrgjødsel. Ta også med andre former for menneskelig påvirkning enn de som er nevnt på arket, som f.eks veier, bensinstasjoner, søppelfyllinger etc, i nærheten av vannet.

NEDSLAGSFELTET:

Geografiske data:

Geologiske data:

Nedslagsfeltet består av:

Menneskelig påvirkning