Naturens mangfold er jordas rikdom

Biologisk mangfold er et begrep som omfatter alle variasjonene av livsformer som finnes på jorda: millioner av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffet deres og det samspillet de er en del av. Mangfoldet i naturen finner vi på tre ulike nivåer:

• Økosystemmangfold betegner variasjonen mellom ulike livsmiljøer (biotoper og øko-systemer) og deres økologiske prosesser. Som økosystem kan vi regne både større enheter som innsjøer og ulike skogstyper, og små, avgrensede områder som dammer.
• Artsmangfold er summen av alle arter som lever i et område. Ofte er artsmangfoldet størst i områder som har fått utvikle seg fritt over lengre tid, som for eksempel urskogsområder. Stort artsmangfold kan også finnes i kulturpåvirkede områder, blant annet gamle slåtteenger.
• Genetisk mangfold viser til variasjonen i arve-materialet innenfor en art. Alle individer har sine særlige egenskaper, og det finnes ikke to spurver eller to maur som er helt like. Den genetiske variasjonen er avgjørende for artens evne til å overleve og tilpasse seg miljøendringer.

Selv om biologisk mangfold omfatter mer enn antall arter, gir likevel artsmangfoldet en pekepinn om hvor stort det totale biologiske mangfoldet i et område er. Økosystemer blir som regel mer komplekse jo flere arter de inneholder, og særlig artsrike områder regnes derfor som spesielt verdifulle biologisk sett. Av økosystemer på landjorda har de tropiske regnskogene en særlig stor artsrikdom, men også våtmarker og savanner kan oppvise stor biologisk variasjon. I havet er det korallrevene som har flest arter. På våre breddegrader hører gammel barskog og edellauvskoger til de mest artsrike naturmiljøene, i tillegg til ulike våtmarkstyper, kantsoner og gamle slåtte- og beitemarker.

Hvor mange arter som finnes i verden, er uvisst. Anslagene varierer fra fem til femti -millioner. Bare 1,4 millioner arter er til nå viten-skapelig undersøkt og gitt navn. Over 80 prosent av alle kjente dyrearter er insekter. Det største artsmangfoldet finnes i de tropiske regnskogene hvor man regner med at over halvparten av alle plante- og dyrearter på jorda lever. I Norge er det gjort beregninger som viser at vi har ca. 33 000 forskjellige arter av planter og dyr (virus, bakterier og alger er ikke med-regnet).

Selv om det norske artsmangfoldet er forholdsvis beskjedent i global sammenheng, er det ikke mindre viktig å ta vare på. Norsk natur er grunnlaget for bosetting og levesett her til lands og kan oppvise stor variasjon fra sør til nord i landet, fra kyststrøk til innland og fra fjord til fjell. De store geografiske og klimatiske variasjonene gjør at Norge har flere særegne naturtyper, spesielt gjelder dette myrtyper og kyst- og fjordlandskap. Flere arter som finnes i Norge, er utryddet eller sterkt truet ellers i Europa. For andre arter er Norge et marginalområde, og de norske bestandene kan ofte skille seg genetisk fra bestander der arten har sin -hovedutbredelse. Tap av biologisk mangfold kan føre til merkbare endringer i det miljøet vi er vant til å betrakte som norsk natur og norsk kulturlandskap.

Hvorfor ta vare på naturens mangfold?

Hvor viktig er det å hindre at arter utryddes? Kanskje ville vi ikke merke det om den store salamanderen, dverggåsa eller apollosommerfuglen forsvant fra norsk natur. Men alle arter er del av et større samspill som det er viktig å opprettholde. Vi kan sammenligne de ulike artene med mursteiner i et byggverk som danner økosystemet Jorda. Hvor mange brikker vi kan fjerne før en av veggene eller hele byggverket raser, vet vi ikke. Men vi vet at arter som er utryddet, er tapt for alltid, og at utryddelse av -gener, arter og økosystemer gjør vårt livsmiljø fattigere og mer sårbart. Å sikre mangfoldet i naturen handler derfor til sist om å sikre livsgrunnlaget både for oss selv og framtidige -generasjoner.

Et hovedargument er at mangfoldet av arter er livsnødvendig for å opprettholde økologiske systemer og prosesser. Ulike organismer inngår i forskjellige næringskjeder og næringsnett i naturen og er avhengige av hverandre for å overleve. Samspillet mellom de mange plante- og dyreartene er finstemt slik at utryddelse av en art kan få konsekvenser for andre arter høyere oppe i næringskjeden. Et eksempel på brudd i næringskjeden så vi da stammen av norsk vårgytende sild ble nedfisket på 1960-tallet. Dermed ble næringsgrunnlaget for lunde-fuglen borte, og bestanden ble mer enn halvert.

Samspillet mellom ulike arter er drivkraften i økologiske prosesser. Det yrende mangfoldet i jordbunnen med bakterier, sopp og ulike smådyr spiller en avgjørende rolle for nedbryting av dødt materiale og danning av nytt jordsmonn. Insektene spiller ellers en nøkkelrolle i bestøvningen av en del plantearter, mens rovdyr og parasitter sørger for å regulere bestanden av flere andre arter. Alle arter har sin funksjon og nisje i naturen og kan ikke nødvendigvis erstattes om de skulle forsvinne.

Mangfoldet innenfor en art og mellom arter utgjør også en «livsforsikring» dersom miljøforholdene endres. Er artsmangfoldet og det genetiske mangfoldet stort, er sjansene større for at noen vil klare seg under nye livsbetingelser.

Naturens mangfold har direkte nytteverdi for mennesket både i matproduksjon og når det gjelder medisiner, klær, brensel og råstoff. Tusenvis av dagens medisiner kommer opp-rinnelig fra ville planter. Kjente eksempler er hjertemedisin fra revebjelle, morfin fra opiums-valmue og salicylsyre fra hvitpil. Bare fem prosent av verdens planter er hittil undersøkt med hensyn på medisinsk bruk. I kampen mot kreft, aids og andre sykdommer utgjør de ville vekstene en viktig ressurs.

Mangfoldet av dyr og planter er også kilde til mat for mennesket. Av omtrent 400 000 kjente plantearter kan 80 000 brukes som -næringskilde. Verdens matforsyning er i dag basert på bare et fåtall av disse artene, og utstrakt planteforedling har redusert variasjonen i arvematerialet. Den genetiske variasjonen i viltvoksende planter er viktig i videre planteforedling.

Naturens mangfold gir oss også mange ulike produkter som tømmer, fibrer, fargestoffer, oljer osv. som benyttes i industriell virksomhet. Sysselsettingen her til lands i både fiskeri, skogbruk, landbruk og oljevirksomhet er basert på bruk av naturens mangfold av biologiske ressurser.

Ut fra etiske betraktninger kan det stilles spørsmål om med hvilken rett vi kan utrydde andre arter. Mange vil hevde at naturen med alle dens livsformer har en egenverdi hvor alle -arter har like stor rett til liv. Dette gjør at mennesket ikke har rett til å ekspandere på bekostning av andre. Tvert imot burde vi som «nykommere» her på kloden, med en svært kort historie sammenlignet med de fleste dyre- og plantearter, vise respekt og ansvar for andre arter.

Etisk og moralsk sett har mennesket også et ansvar for å videreføre klodens ressurser i best mulig stand til kommende generasjoner. Vi har ingen rett til å frata framtidige genera-sjoner de mulighetene som ligger i bruk og opplevelse av naturens mangfold.

Bevaring av naturens mangfold har også et estetiskfarger, former, lukter, lys og lyder gir rike naturopplevelser og har gjennom alle tider vært kilde til inspirasjon og kreativitet i kunsten.

Art
Individer av planter eller dyr som er innbyrdes ensartede, og som ved formering kan gi opphav til forplantningsdyk-tig avkom (for eksempel ørret er en art).

Bestand
Samling av individer av en art i et område (for eksempel ørretbestanden i et vann = antall ørreter i vannet).

Biotop
Noenlunde ensartet område som er levested for et bestemt samfunn av dyr eller planter (for eksempel rypa har fjellet som biotop).

Gen
Arvestoff som sitter i DNA-molekylene, og som inneholder koder for arvelige egenskaper.

Genmodifisert organisme
Planter, dyr og mikroorganismer som har fått endret arve-anleggene ved hjelp av gen- eller celleteknologi. Genene kan flyttes mellom individer av samme art eller overføres til helt andre arter.

Næringskjede
Organismer som lever av hverandre, danner en «kjede» der energi overføres fra ett ledd i kjeden til det neste (for eksempel planter spises av planteetende insekter, som igjen er føde for insektspisende fugler).

Næringsnett
Sammenveving av ulike næringskjeder fordi samme orga-nisme (for eksempel meitemark) kan være næring for flere andre arter (for eksempel fugl eller piggsvin).

Populasjon
En gruppe organismer av samme art innenfor et bestemt område.

Økosystem
Samlingen av plante- og dyresamfunn i et avgrenset områ-de (for eksempel skog, ferskvann) og deres livsmiljø.

Les mer andre steder

Miljøtema: Truet rikdom. Bevaring og bruk av biologisk mangfold. Miljøverndepartementet 1993.

Green magazine: Biological diversity in Norway. Miljøverndepartementet 1993.

Biologisk mangfold i Norge. En landstudie. DN-rapport 1992-5a. Direktoratet for naturforvaltning.

La naturen gå i arv. Veileder for bevaring av biologisk mangfold i kommunene. Naturvernforbundet 1995.

Å være eller ikke være. Om mangfold, miljø og mirakler. Naturvernforbundet 1996.

Ville naboer. Håndbok for en naturvennlig omgivelse. Naturvernforbundet 1995.

Biodiversitet og evolusjon. Biolog nr. 2-3 1994. Biologenes interesseorganisasjon.

Bevaring av biologisk mangfold i kommunene. Biolog nr. 3-4 1995. Biologenes interesseorganisasjon.